Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Trygve Slagsvold Vedum’

(innlegget er på trykk i Hamar Arbeiderblad 04.01.2011)

«Bygdefolk sier ja til ulv» ble det slått opp over store overskrifter i både riksaviser og lokalaviser like før juleferien. Alle som har drevet valgkamp i distriktsområder som er utsatt for rovdyr er nødt for å stusse over denne overskriften.

Jeg husker valgkampen utover sommeren 2009 og det var ikke akkurat et rungende ønske om mer rovdyr som preget den (for å si det forsiktig). Den ble etterhvert en så pinlig affære at SPs nå parlamentariske leder, Trygve Slagsvold Vedum, forsøkte å fraskrive seg ansvaret for sin egen regjerings rovdyrpolitikk, ved at han ikke selv var i Stortinget da det ble stemt over.

Konklusjonen som presenteres i Direktoratet for naturforvaltnings bestillingsverk er så langt fra den virkeligheten alle som har vært litt rundt i distrikts-Norge opplever at det er god grunn til å lure på hva slags spørsmål man egentlig har stilt. Det er ingen som ønsker å utrydde ulven. Det har vært klart fra alle hold. Det var også soleklart fra «Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk» da de mobiliserte til demonstrasjonen «La bygdene leve» forann Stortinget. Folk er innstilt på å finne løsninger, men er lei overstyringen fra sentralt hold som ikke tar hensyn til lokal forvaltning.

En kan tenke seg at Vegvesenet gjorde en lignende meningsmåling og spurte om folk i distriktene mener at vi skal ha veger her. Ikke mange vil svare nei. Så  kunne de kanskje spurt om folk vil ha ny veg gjennom sin kommune. Noen vil kanskje nølende si nei, de vil lure på hvor vegen skal gå før de svarer, men de aller fleste vil nok svare ja. Så når svarene er kommet inn, kunne man da slått opp «Bygdefolk vil ha ekspropriasjon» i store bokstaver på forsidene, ja folk kunne gjerne tenke seg enda mer av det. Konklusjonen ville vært omtrent like seriøs som det DN nå presenterer. Alle mener at vi skal ha rovdyr, men ingen vil ha rovdyr i sin egen hage. Om Vegvesenet spurte om folk vil ha veg tvers gjennom hagen sin hadde nok nær 100% ja, blitt til 100% nei der også.

Heldigvis driver ikke Vegvesenet med slikt tull. Når det gjelder veg har vi etablerte kjøreregler, som et forvaltningsmiljø følger, når det kommer situasjoner der folk må få veien tett inn på seg eller over sin eiendom. Slike saker er ikke alltid enkle de heller, men her har man i det minste klare retningslinjer for hvordan de skal behandles. I miljøbyråkratiet opptrer man på en annen måte. Her bruker man meningsmålinger for å legitimere flertallsveldet.

Naturforvaltningen har igjen sendt ut resultatene av en spørreundersøkelse som visstnok bekrefter at folket er positive til rovdyr. Det er ingen overraskelse. De fleste har ingen erfaring med det eller tenkt igjennom utfordringen. Jeg hadde heller ikke det før jeg ble aktiv i Hedmarks-politikken. Jeg har ingen praktisk erfaring med sauedrift, og som Ilseng-sokning er jeg ikke akkurat veldig berørt av rovdyr, men i politikken må man kunne klare å sette seg inn i andres situasjon. Etter en del år i Hedmarks-politikken har jeg mistet tellingen på hvor mange jeg har snakket med som sier at «nå er det nok, utfordringen var jo aldri ment å komme til oss”. Direktoratet avslører at de ikke skjønner den konflikten de selv forsterker i stedet for å løse.

Debatten om vi skal ha rovdyr eller ikke er konfliktfylt i seg, men det er ikke det som er spørsmålet nå. Det viktigste spørsmålet er hvordan man skal behandle de som faktisk må leve det «alle» vil ha, men som ingen vil ha i sitt eget nabolag. Her har Direktoratet tatt rollen som oppvigler fremfor problemløser. De ønsker ikke en gang å forsøke å forstå konflikten. Ønsket om nytt rovdyrforlik kommer jo nettopp fordi situasjonen er blitt såpass ulevelig for mange at den er blitt et politisk problem for de rødgrønne. Hvis strategien nå er å fortelle alle at rovdyr egentlig er veldig ønsket i distriktene, så skal det bli spennende å se hvor lenge Senterpartiet er villig til å være med på dette.

Det er veldig lett å akseptere en byrde man ikke påføres selv. Vi har fått et flertallstyranni som skyver hele belastningen over på noen få som bare må vike for flertallets ønsker. I stedet for å forsøke å finne frem til en politikk som er til å leve for dem som skal ha belastningen, virker det som forvaltningen er mer interessert i å tre belastningen nedover hodet på noen få. Det er også det denne meningsmålingen nører oppunder. Den sier ingenting om forholdene hos dem som må leve med byrden, det er bare nok et tåpelig forsøk på å skape en illusjon i det norske folk om at rovvilt er så ønsket. Hvis dette er miljødepartementets strategi tror jeg desverre det er duket for flere konfliktfylte år.

Reklamer

Read Full Post »

(Innlegget er også oversendt mine lokalaviser i Hedmark,

og kan leses der om kort tid)

Ulven er på fremmarsj i Norge. De siste 10 årene er ulvebestanden i Norge og Sverige mer enn doblet. Bestandsmålet ble nådd allerede i fjor vinter og ingen ser ut til å bry seg om at Osdalsflokken er utenfor ulvesona. Regjeringen virker fullstendig handlingslammet.

SV leter stadig febrilsk etter nye argumenter for å forsvare ulvens økende inntog i det norske kulturlandskapet. Først var det de unike genene til denne ”norske” ulven som ble brukt som argument. Da dette argumentet ble avslørt som falskt ettersom man kunne påvise at de ”norske” genene viste seg å være gener fra russiske streifdyr, så var det plutselig tilførselen av nye gener som ble selve argumentet.

At hensynet til ulv, for SV, kommer foran leveforholdene i distriktene er en ærlig sak. Det har vi visst lenge. Miljøvernministeren og miljøbyråkratiets håndtering derimot er under enhver kritikk. Når man totalt ignorerer bestandsmålene, og gir blaffen i at berørte områder ligger utenfor ulvesonen, så viser man ikke bare en forakt for distriktshensyn. Da er det også en grov forsømmelse av byråkratiet, og en manglende respekt for Stortinget som har vedtatt lovene (som er rigide nok fra før).

Det er imidlertid ingen hemmelighet at mange SV’ere i distriktene lenge har vært frustrert over partiets naive rovdyrpolitikk. Nå ser det ut til at flere begynner å få nok. I Nord-Trøndelag har SV-veteranen Inge Staldvik meldt seg ut av partiet i protest. Det blir spennende å se om de rødgrønne i Hedmark fortsetter å stilltiende akseptere den distriktsfiendtlige politikken fra regjeringskvartalet, eller om de også tør å markere motstand.

SPs nestleder Trygve Slagsvold Vedum uttrykker gjerne bekymring for rovdyr-utviklingen i leserinnlegg, eller på youtube. Jeg tviler ikke ett sekund på at Vedum er oppriktig her, men å ta ansvar for den politikken som hans parti – der han for øvrig er parlamentarisk leder – fører i regjering er tydeligvis for mye å forlange.

Ved sist stortingsvalgkamp gjorde Vedum et stort poeng ut at av at han ikke var til stede da Stortinget i 2006 behandlet forslag fra bl.a. Høyre, der regjeringen ble bedt om å fremme forslag til tiltak dersom grensebestanden av ulv med Sverige overstiger bestandstallet på det tidspunkt rovdyrforliket i Stortinget ble inngått. Det ble avvist av regjeringspartiene. Det er selvfølgelig bra at Vedum ikke stemmer mot sin egen overbevisning på Stortinget, men det fratar han ikke ansvaret for den politikken som partiet hans fører i regjering.

Fra Hedmark Arbeiderpartis stortingsrepresentanter hører vi også forsvinnende lite om hva de gjør for å forbedre den distriktsfiendtlige rovdyrpolitikken. Rovdyrpolitikken har lenge vært en verkebyll for mange her i fylket som merker hvordan situasjonen påvirker både næringsvirksomhet og livskvalitet. Jeg skal være den første til å innrømme at Høyres politikk også har vært naiv på dette området tidligere, men i motsetning til regjeringspartiene som fortsetter i gal retning, har Høyre for lengst tatt realitetene innover seg.

Høyre har lenge ønsket en full gjennomgang av rovviltforliket fordi vi mener det er åpenbart at dagens bestandsmål og den todelte målsetning ikke fungerer. Det samme gjelder nødvergerett for hund, som burde være en selvfølge. Man skal være ganske kald og kynisk for ikke å forstå at mange jegere blir fortvilet når de ofte har valget mellom å være hjelpeløse vitner til at hundene deres blir revet i hjel av ulv eller bryte loven og risikere straffeforfølging.

Det er ingen som forventer at Hedmarks-representantene i verken Sp eller Ap skal forandre hele regjeringens politikk over natten. Man burde imidlertid forvente protester når politikken går i stikk motsatt retning, og en avklaring på hvor lenge man vil sitte stille og akseptere at distriktshensyn blir oversett.

Det er i det hele tatt få områder som illustrerer det tragikomiske og dobbeltmoralske ved storsamfunnets overstyring av distriktene som rovdyrkonflikten. Ingen er så tilhengere av rovdyr som politikere og miljøbyråkrater i sentrale strøk. Rovdyrpolitikken bærer preg av at de som tar avgjørelsene er urbane caffè-latte drikkende miljøraddisser, som sitter på theatercafeen og snakker om biologisk mangfold mens de skriver postkort til slektninger i utlandet med bilder av beistene.

Det skal imidlertid ikke så mye til før selv de mest urbane ulve-tilhengerne vrenger jakka. Da sjokkerte passasjerer trodde de så en ulv kryssende over jernbanestasjonen på Grorud ble det ramaskrik i hovedstaden. Ordføreren rykket ut og sa at ulv skulle man slettes ikke ha i Groruddalen. Ulven viste seg imidlertid å være den snille blandingshunden Ttoš.

«Alle vil ha ulv, men ingen vil ha den utenfor stuedøra si», er det noe som heter. Og ironisk nok er det de som er lengst unna situasjonen som tar avgjørelsene. Denne farsen må snart ta slutt.

Read Full Post »

Jeg skal nå gjøre noe jeg ikke tror jeg har gjort tidligere. Jeg skal faktisk delvis berømme Senterpartiet for et utspill. Nestleder og parlamentarisk leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, som forøvrig er fra min hjembygd Ilseng, i Hedmark, tar et oppgjør med deler av Afghanistan-retorikken.

Slagsvold Vedum burde nok ha klarert dette utspillet med sine regjeringsfeller først, men han har noen poenger. Det er mulig VG har overdrevet noen av uttalelsene hans, for jeg vil ikke beskylde Jonas Gahr Støre for å være direkte uærlig om konflikten, men han bruker en veldig forkledd retorikk. Norske politikere snakker altfor ofte om krigen i Afghanistan, som om det var en humanitær intervensjon. Det stemmer ikke.

– Det er viktig at vi har en ærlig argumentasjon om hvorfor vi er i Afghanistan. Vi har ikke vært ærlige nok om begrunnelsen. Vi fremhever at vi er der for å bidra til demokrati og frihet i Afghanistan, i stedet for å løfte frem hovedbegrunnelsen: Vi gikk inn fordi NATO er hovedplanken i norsk sikkerhetspolitikk, sier Trygve Slagsvold Vedum til VG i dag.

Dette er en viktig distinksjon, fordi det definerer hele grunnlaget for å fortsette å være i Afghanistan. NATO er først og fremst i Afghanistan for å hindre at det blir et fristed for Taliban og terrorister, der de fritt kan utvikle og rette sine skyts mot vestlige mål. Vi er først og fremst i Afghanistan for vår egen sikkerhet.

MEN, og det er et viktig men her. Å beskytte sivilbefolkningen i Afghanistan, sørge for at de kan holde fredelige valg, få en mulighet til å ta utdanning, hjelpe til med å bygge ut infrastrukturen, og i det hele tatt være med på å utvikle det som forhåpentligvis kan bli et stabilt demokrati i fremtiden, er også viktige deler av det sikkerhetsmessige aspektet. Vi når aldri de sikkerhetsmessige målene for vår egen del om vi ikke løser de sikkerhetsmessige utfordringene og de humanitære utfordringene for befolkningen i Afghanistan.

Derfor er det viktig at vi snakker så ofte vi kan om den fantastiske innsatsen norske soldater gjør i Afghanistan, for å hjelpe jenter å komme seg trygt på skolen, beskytte sivilbefolkningen, osv… Slagsvold Vedum må være forsiktig så det ikke fremstår som om han ønsker å tone ned dette. Innsatsen til de norske soldatene får mer enn nok kritikk fra Slagsvold Vedums regjeringspartner SV. Det må aldri være tvil om at vi står 100% bak soldatene våre. Derfor er jeg helt enig i at vi skal være bevisst de sikkerhetspolitiske målene som ligger til grunn, men vi skal like fullt snakke om den fantastiske innsatsen de norske styrkene gjør for Afghanistans befolkning. Når Slagsvold Vedum nå får ros fra Bård Vegard Solhjell bør han raskest mulig avklare hvorvidt dette utspillet er en tilnærming mot SV. Det ville vært svært uheldig.

Vedum er også på bærtur på noen områder. Samtidig som han fremhever NATOS viktige rolle som sikkerhetspolitisk bærebjelke for Norge, mener han også at Norge skal fortsette å reservere seg mot å delta i operasjoner som innebærer større risiko. Det er en merkelig innblanding i militærfaglige vurderinger. Skulle situasjonen tilspisse seg mer nå, er det jo viktig at den blir slått ned på. Da må også de norske styrkene være med på dette.

UPDATE: Vedum tidfester også en dato for ønsket tilbaketrekning, uten at han begrunner dette med noe som helst. Det ville jo være helt meningsløst å sette en tid for å trekke soldatene ut, før vi vet om situasjonen en stabil og trygg nok. Å trekke ut soldatene i en kritisk fase før jobben er gjort, er jo et hån mot den innsatsen NATO og norske soldater har gjort. Det ville bety at innsatsen deres var forgjeves.

Alt i alt har Vedum noen gode poenger her, men han bommer fullstendig på flere kritiske punkter.

Read Full Post »