Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Twitter’

Alt her i verden er ikke svart hvitt. Det meste har egentlig ganske mange gråsoner hvis du vrir og vender på det, og det kan være vanskelig å finne rigide prinsipper som alltid fungerer som retningslinjer for lov og rett.

Men, det er i hvert fall en ting som er veldig svart hvitt for min del. Jeg kan ikke se at følgende: «frivillige handlinger mellom to eller flere myndige mennesker som hverken skader dem selv eller en tredje person, utgjør en fare for dem selv, eller for andre», under noen omstendigheter burde være forbudt.

Det høres kanskje banalt ut, men det er det tydeligvis ikke. 1. januar, 2009, fikk vi den nye sexkjøpsloven. Jeg har skrevet mye om dette før på både bloggen og minerva. Noen lurer kanskje på hvorfor jeg blir så engasjert i denne saken. Jeg kjenner ingen prostituerte, så det er ikke personlige omstendigheter som skaper engasjementet.

Årsaken er ganske enkelt at det provoserer meg voldsomt når enkelte mennesker tror at deres egne moralske normer og regler, uten videre gir dem rett til å prakke disse på andre. Jeg skal gjenta et viktig poeng (fra et tidligere minerva-innlegg) om sexkjøpsloven og prostitusjon, slik at det ikke blir noen misforståelser her:

«Forbudet mot sexkjøp har en utelukkende moraliserende virkning. Alle de politiske partiene på Stortinget er enig i at kampen mot menneskehandel må intensiveres, men det var ikke nødvendig med noen ny lov for å forfølge tvang, slaveri eller menneskehandel. Dette er grove forbrytelser som allerede er meget presist omfattet av straffelovens bestemmelser (§224). Det eneste inngrepet sexkjøpsloven medførte, utover det som allerede er omfattet av lovverket, er å forby kjøp av sex basert på en frivillig avtale mellom to parter.»

Det er altså den frivillige prostitusjonen jeg skriver om.

Jeg har nettopp diskutert dette her med AP-politiker Odd Frantzen på Twitter. Etter mye frem og tilbake endte det egentlig med følgende konklusjon fra AP-politikeren: «synes jeg det å drive business på det som skal være det mest intime og fine mellom mennesker er forkastelig.» Det er selvfølgelig helt greit at han mener det, men han var ikke interessert i å svare på min utfordring: «hva gir deg retten til å hindre en frivillig handling mellom to myndige mennesker som ikke skader noen?».

Jeg tror ikke sosialister stiller seg selv slike spørsmål veldig ofte, derfor har de også problemer med å svare på dem. Det skyldes nok at de heller ikke er spesielt interessert i å svare. De finner ut hva de selv mener er riktig og galt, også tar de som en selvfølge at det alltid gir dem rett til å innføre dette som lover og regler for alle.

For det første er det jo ganske naivt å tro at man kan stoppe etterspørselen etter sex. Så lenge mennesker har seksuelle drifter vil det alltid være et marked for kjøp og salg av sex – uansett hvor ille man synes det er. For det andre: hvem er det som har rett til å gi seg selv tittelen moraldommer, og hevde at dette er objektivt moralsk forkastelig? Dernest: at noe er moralsk forkastelig betyr ikke nødvendigvis at det bør forbys? Jeg synes f.eks. at utroskap er moralsk forkastelig, men jeg vil ikke forby det av den grunn.

Vi er alle enige om at tvangsarbeid er grusomt. Vi er alle enige om at den kyniske og brutale utnyttelsen av mennesker i sexmarkedet er forkastelig og må bekjempes. Vi er også alle enige om at det er viktig å etablere gode sosiale ordninger for å hjelpe folk ut av dette miljøet.

Men jeg er ikke villig til å sette meg som moralsk dommer ovenfor de som velger å gjøre dette frivillig.

I mars i år kunne vi lese om «Maria» i Dagbladet. Hun er prostituert, studerer til master i psykologi, og er interessert i, og opptatt av, mennesker. Hun tjener 97.000 kroner i måneden på å arbeide 10-12 dager i måneden med noe hun selv sier at tenner henne, samtidig som hun gir tilfredsstillelse, glede og mening til mange mennesker som ikke får tilfredsstilt sine behov, eller levd ut sine fantasier, på andre måter.

Jeg kan ha så store problemer jeg bare vil med å forstå at noen ønsker å leve på denne måten, men det gir meg ingen rett til å forby det. I et fritt samfunn kan ikke lover og regler baseres på politikeres skiftende moralsyn. Et fritt samfunn krever at vi også tolererer ting vi selv mener er umoralsk.

Men det er kanskje litt mye å forvente at maktglade sosialister skal ta ordet toleranse i sin munn.

Reklamer

Read Full Post »

SV i regjering er og blir en farse. Hvis de ikke er anonyme, så er de uten innflytelse, eller fremstår som en dårlig vits. Kristin Halvorsen har klart kunststykket å fylle alle nevnte kategorier.

Den siste tiden har den rødgrønne regjeringen, med Halvorsen i spissen, rettet sin oppmerksomhet mot hvilke plagg norske skoleelever skal få lov til å bruke. Å debattere skolebarns bruk av skaut er tydeligvis viktigere for de rødgrønne enn barns lese -og skrivevansker. Det er snart betimelig å spørre om SV i det hele tatt har noen visjoner for norsk skole, eller om de bare er handlingslammet.

Mobbing
Halvorsen begynte sin periode som kunnskapsminister med et tappert forsøk på å ta et oppgjør med mobbing i skolen. Det eneste problemet var at mobbingen i skolen har økt hvert eneste år med rødgrønn regjering. Alle ønsker jo naturligvis å komme mobbingen til livs, så da dette «oppgjøret» med mobbing ikke inneholdt et eneste tiltak, ble det derfor forståelig nok ikke møtt med noen voldsom jubel eller genierklæringer.

Lekser
Jeg skal ikke gå i SV-fellen og komme med krass kritikk uten egne løsninger, for i Høyre mangler vi hverken visjoner eller forslag til tiltak i norsk skole. Kunnskap krav og kvalitet har vært Høyres skole-mantra i lang tid. Det er ikke lenge siden det var upopulært å snakke om kunnskap i skolen. Nå vil alle snakke om det, men det er langt mellom de konkrete tiltakene, og med SV i førersetet har regjeringen bare kommet med tiltak som vil redusere kunnskapen. Høyre arrangerte nylig en ungdomsskolekonferanse der skolepolitisk ansvarlige i kommuner og fylker fra hele landet kom med innspill. Et viktig innspill er at samarbeidet mellom skole og hjem må bli bedre. Lekser er et av de viktigste kontaktpunktene mellom skolen og foreldrene, men i stedet for å styrke samarbeidet mellom skole og hjem, og innføre leksehjelp for de som trenger det, ønsker SV at elever allerede på barneskolen skal slippe hjemmelekser. Det er i tidlig alder at gode arbeidsvaner utvikler seg, men kunnskapsutvjevning ser ut til å være viktigere for SV enn kunnskapstilegning.

Yrkesfag
Ingenting er mer urettferdig enn å behandle ulike elever likt. Alle elever har krav på individuell oppfølging, og tilrettelagt undervisning. Høyre erkjenner at elever har ulike talenter, utgangspunkt og interesser, og derfor ble «Yrkesfagløftet» lansert. Med konkrete tiltak som bl.a. egne læreplaner for yrkesfag, fagrelatert teori, og mulighet for opplæringsprogrammer i bedrifter, skal yrkesfagopplæringen skreddersys rundt den enkelte. Hvis vi skal få dyktige fagfolk, må fagutdanningen anerkjennes som et likeverdig og fullgodt alternativ til studiekompetanse. I stedet for å vurdere Høyres forslag, har Kristin Halvorsen bare bedrevet lite konstruktiv polemikk om hvorvidt dette henger sammen med Bondevik II regjeringens skolereform.

Karakterer
Høyre har konsekvent kjempet for mer krav og kvalitet i skolen. Vi tror elever trives best når de lærer mest. Å stille krav til elever er å ta dem på alvor. Det motsatte er å si at vi gir dem opp. Vi har derfor bl.a. foreslått å innføre karakterer i noen fag allerede i 5. klasse og styrke de nasjonale prøvene, slik at vi får mer kunnskap om skolen. Høyre vil stille krav til både elever, foreldre og lærere, og bruke sunn konkurranse for å oppnå resultater i skolen. Kristin Halvorsen har i stedet fokusert på hvorvidt lærere skal få lov til å bruke plusser og minuser bak karakterene på prøver.

Ta elevene på alvor
Kristin Halvorsen var også nylig ute, og foreslo, sitat: «en kulere skole», med mer bruk av twitter og facebook i timen. Det lignet mest av alt på et desperat forsøk på å appellere til ungdommen, og hun fikk da også svar som fortjent: «Det er helt greit at politikerne vil lære seg å tvitre, men ikke tving det på oss som kan det. Sosiale medier er noe de fleste ungdommer mestrer og er interessert i, så hvorfor skal vi bruke  viktig undervisningstid på det da. Når ble disse mediene til hjelp for styrking av realfag? (…) Kristin Halvorsen, jeg er på Facebook, og det jeg lærer der bør ikke inngå i noens pensum», skrev 14 år gamle Sonje Brøndmo på bloggen femten.no. Jeg anbefaler Kristin Halvorsen å høre på Sonje. Dagens ungdom har ikke noe særlig behov for å lære å bli «kul» av middelaldrende statsråder. Kunnskapsministeren burde begynne å gjøre jobben sin, i stedet for å drømme om å bli «kidsas» nye rollefigur. Det tror jeg også elevene ville satt pris på.

Dumskap
Jeg håper avslutningsvis at SV og de rødgrønne vil slutte å holde igjen tøylene for kunnskap, krav og kvalitet i skolen. Elever ønsker å lære, enten Halvorsen tror det eller ei. Det er på tide at Kristin Halvorsen tar problemene i skolen, og elevene i skolen, på alvor. Halvorsens departement – kunnskapsdepartementet – skal per definisjon fremme kunnskap. Så langt har det ikke fremmet stort annet enn dumskap.

Read Full Post »

Innledning

Forslaget til Telemark Høyres 1. kandidat til Stortinget; Torbjørn Røe Isaksen (@konservativ) og stortingsrepresentant for Oslo Høyre, samt leder av utdanningskomiteen; Ine Eriksen Søreide, har skapt mye aktivitet på de digitale mediene i dag. Både i bloggosfæren og på Twitter herjer debatten.

 

Forslaget går ut på at Høyre vil dele ut ferdighetsknapper, for å skape mer konkurranse mellom elever og klasser, og skape en mer positiv konkurransementalitet. Jeg vil først presisere, slik Ine sier til Dagbladet (les også VG) at forslaget ikke går ut på å lage en rangeringsliste over alle elevene fra 1. klasse, slik Aftenposten feilaktig påpeker. 

 

Jeg siterer like så godt Ine (det er greit at evt debatt baserer seg på korrekte opplysninger):

 

«Vi vil gjerne se mer konkurranse elevene og klassene imellom, og premier for måloppnåelse, slik det allerede gjøres mange steder i landet. Slik man har svømmeknappen kan man også ha matteknappen og leseknappen, men det er ikke det samme som å rangere elevene, dette har Aftenposten misforstått»

 

Det er altså snakk om en premieringsordning for de elevene som utmerker seg. Det er snakk om å gi litt ekstra positiv oppmerksomhet til de elevene som er ekstra flinke i noe, på samme måte som det gjøres med barn i idretten. 

 

Etter mitt syn, virker dette som en utmerket og positiv idé, men de rødgrønne raser, og til og med de andre opposisjonspartiene (inkl Frp – som her viser deler av sitt slektskap med AP) er skeptiske. Jeg synes dette viser en skremmende mentalitet i Norge, som jeg nå er umåtelig stolt av at Høyre vil ta et oppgjør meg.

 

Vinnerskepsis

La meg begynne med Lasse Juliussen, sentralstyremedlem i AUF. På sin blogg skriver han bl.a. at: «Å innføre idrettsmetaforer i norsk skole, slik Høyre vil med gull-, sølv- og bronsemerker til de flinkeste, er i beste fall uheldig. I individuell idrett er det som kjent 1, i høyden 3, vinnere, mens resten taper».

 

Elisabeth Dreyer Sidselrud, nestleder i Hedmark AUF, mener at forslaget vil «legge press på elevene for at de skal bli «gode nok» til å få disse diplomene, og taperne vil stå ganske alene igjen uten diplomer» Hun spør videre: «Hvordan vil de gi disse elevene motivasjon til å jobbe videre med et fag, når de står igjen som «tapere»?»

 

For det første synes jeg at Juliussen har et merkelig syn på idrett; alle som ikke når pallen er tapere. Innsats, fremgang, osv… teller ingenting. Derfor vil han helst fjerne hele rangeringen. Med et slikt syn er det ikke overraskende at Juliussen og Sidselrud også er negativ til premiering i skolen. Alle dem som ikke får premie er nemlig tapere, i deres verden. 

 

Jeg tror ikke det er slik, og jeg mener at nettopp idretten er et godt eksempel på dette. Ifølge Sidselrud vil de elevene som ikke oppnår slike ferdighetsknapper, miste motivasjonen fordi de stemples som «tapere», men det er jo nettopp det motsatte som skjer i idretten. Der løftes de flinke frem som gode eksempler, og forbilder for de andre. Der skaper jo dette NETTOPP en motivasjon til å jobbe enda mer. Der er dette med på å få elevene til å ønske å stå på ekstra. 

 

Jeg tror ikke at de elevene som ikke får ferdighetsmerker er tapere. Jeg tror alle har et potensial til å bli flink i noe. Ikke alle kan bli matematikere, men alle har noe de er flinke i. Spørsmålet blir hvorfor det er så galt å løfte frem de elevene som er ekstra flinke i matte? Kanskje disse elevene ikke er like flinke i fotball, som alle de andre elevene. Så hvorfor kan ikke de få en ekstra opplevelse av mestring på noe de er flinke i: enten det er matte, norsk, engelsk, fotball, eller skirenn?

 

Egne erfaringer

Jeg kan ta meg selv som eksempel. Jeg var aldri spesielt flink i fotball, eller noen form for ballsport da jeg var ung. Når vi skulle velge lag i skolegården var ikke jeg han som ble plukket ut først. Som regel var jeg blant de aller siste. Jeg hadde alltid andre interesser enn mange av vennene mine. Jeg var interessert i politikk i tidlig alder, jeg spilte teater og sang. Jeg skal ikke påstå at jeg har hatt det veldig tøft sammenlignet med mange andre, men i det konforme miljøet på barne- og spesielt ungdomsskolen var det ikke alltid like lett. Jeg vet om mange som har blitt knekt av dette miljøet, men jeg har alltid hatt støttende foreldre som fortalte meg at jeg kunne bli akkurat hva jeg ville hvis jeg jobbet for det, og det har nok ført til at jeg kom meg igjennom det evinnelige presset på å være som alle de andre i barne- og ungdomsskolen.

 

Det var først når jeg kom på videregående at jeg opplevde et miljø der det var greit å være annerledes, greit å være flink til ulike ting, greit å ha egne spesielle interesser. Nesten alle mine beste venner har jeg da også fått i løpet av, og etter, tiden på videregående skole.

 

Greit å være annerledes

Det er nettopp et slikt miljø Høyre ønsker å skape: et miljø hvor det er greit å være annerledes, hvor det er greit å være flink. Sosialdemokratiet mener at dette er feil; at det er feil å løfte opp dem som utmerker seg. Barn skal helst leve i et slags middelmådig nirvana – der ingen utmerker seg noe mer enn de andre.

 

Mener alle disse som raser mot Høyres forslag at vi skal kutte ut alle andre former for premiering basert på måloppnåelse? Flere skoler arrangerer skirenn om vinteren. Skal man slutte med det? Det er jo åpenbart at dette fører til markante og tydeliggjorte forskjeller mellom de som er flinke til å gå på ski, og de som ikke er det. Ut i fra deres argumentasjon burde vi også kutte helt ut svømmeknappen, og premiering for dem som lærer seg å svømme tidlig – da dette vil kunne føre til at de som ikke har lært seg å svømme føler seg utenfor, eller til og med blir mobbet? 

 

Spørsmålet mitt blir da: hvis så er tilfelle; at barn som f.eks. lærer seg å svømme tidligere, vinner skirennet, eller får matteknappen, blir mobbet, er ikke dette da en mentalitet vi burde bekjempe, helst i så tidlig alder som mulig? Burde man ikke forsøke å gi barn gode holdninger, og lære dem at det er bra å jobbe for noe. Burde vi ikke oppdra barn til ikke å være redd for å vise hva de er flinke i, og ikke være misunnelig fordi andre er flinkere enn dem i noe annet?

 

La de skoleflinke skinne

Kristin Oudmayer skriver, på sin blogg «A Curly Life», et godt, svært personlig og interessant innlegg. Hun forteller om sine barn på 9 og 11 år. 

 

Hun skriver at «9-åringen min har blitt mobbet både på grunn av kropp og skoleflinkhet. Når hun stolt viser frem ekstrabøkene sine til “klassekameratene” og forteller om tilbakemeldinger hun har fått på prøver o.l, så latterliggjøres hun, blir kalt skrytepave og utestenges fra dagens lek. Etter gjentatte slike hendelser, har hun sluttet å fortelle “venner” om hva hun oppnår resultatmessig. Hun er i enkelte timer redd for at læreren skal fremheve henne, samtidig som hun egentlig liker å være flink. (…) Hun sliter seg tidvis ut gjennom sin flinkhet – både når det gjelder å holde følelser inne, ikke reagere på urett, ta mindre plass så hun ikke blir mobbet og i å prestere godt faglig samtidig»

 

Hun skriver videre: «Hvordan i all verden premiering av hennes innsats rent faglig, vil kunne styrke hennes posisjon eller løse hennes problemer kan jeg på ingen måte se for meg. De mindre flinke vil få enda større grunn til å utestenge henne og samtidig føle seg enda mer utilstrekkelig».

 

Jeg synes Oudmayers historie er rørende, og jeg kjenner meg selv igjen i mange av hennes beskrivelser. Hun tilfører debatten aspekter som det er viktig å ha med seg. Jeg synes riktignok at innlegget hennes er spesielt interessant, fordi hennes argumentasjon får meg til å komme til helt motsatt konklusjon enn henne selv. De problemene hun beskriver er jo nettopp et resultat av de holdningene Høyre ønsker å komme til livs. 

 

Jeg synes det er helt forferdelig at 9-åringen hennes skal måtte holde sine følelser inne, og skjule at hun er flink for ikke å bli mobbet. Forslaget om ferdighetsknapper er jo nettopp til for å skape et miljø der slike som henne ikke skal måtte «gjemme seg». Jeg ønsker jo nettopp at hun skal få lov til å blomstre – at hun skal få lov til å vise hvor flink hun er, og at hun i stede for å bli mobbet fordi hun er skoleflink, skal få ros fra de andre elevene. Jeg ønsker at hun skal få lov til å leve ut sin glede av å lære nye ting, og mestre nye utfordringer. 

 

Men løsningen på dette er jo ikke å fortsette praksisen med å gjemme bort de skoleflinke, og skape et system der de skoleflinke blir så lite synlige som overhodet mulig. Løsningen er jo nettopp å løfte disse frem – helst så tidlig som mulig – og gradvis forsøke å endre denne mentaliteten som knekker mange elever.

 

SV sier: «Hold de skoleflinke tilbake – de skaper forskjeller»

 

De rødgrønne forøvrig sier: «Okay, de flinke kan kanskje få lov til å være flinke, men gjem dem helst bort»

 

Alle de øvrige partiene er redd for å gi de skoleflinke ekstra oppmerksomhet.

 

Høyre er det eneste partiet som virkelig vil bryte ut av den middelmådige skolementaliteten i Norge og si høyt og tydelig: La ALLE elevene skinne – også de skoleflinke!


Read Full Post »

Jeg ble litt inspirert av en twitterutveksling mellom @AndreOktayDahl og @Adrogne

 

@AndreOktayDahl skriver følgende: «en hundrings til den som forklarer det sosiale i formuesskatten for mindre bedrifter som ikke har overskudd uten å bruke Hagen som forsvar»

 

Hvorpå @Adrogne svarer: «En hundrings til den H-politikeren som vil argumentere for skattekutt generelt uten å retorisk skyve småbedrifter foran seg»

 

Aller først må jeg si at jeg synes @Adrogne (Adrian Farner Rogne), har et rimelig dårlig poeng. Bruken av småbedrifter i argumentasjon mot formueskatt er ikke bare et retorisk poeng. Det er også en virkelighetsbeskrivelse for veldig mange i dette landet, som får familiebedriften og de arbeidsplassene den skaper truet, grunnet høye skatter og avgifter.

 

Når det er sagt, er det ikke noe problem å argumentere prinsipielt for skattekutt, uten å nevne næringslivet. Som Høyre-politiker, skal jeg ta utfordringen til Rogne. Det er riktignok langt ifra første gang jeg har argumentert prinsipielt og ideologisk for dette. Bloggen min florerer av generelle prinsipielle argumenter for skattekutt. Jeg skal imidlertid vie resten av bloggposten til slik argumentasjon, uten å benytte meg av småbedrifter eller næringsliv.

 

Hvorfor skattekutt?

 

Skatt er, mer enn noe annet, et verdimessig og prinsipielt spørsmål. Skatte og- avgiftsnivået definerer hvor mye staten bestemmer over ditt liv. Skatte og- avgiftsnivået definerer hvor mye du bestemmer over ditt eget liv.

 

Spørsmålet blir hva som er utgangspunktet. Er det du selv, eller staten, som i utgangspunktet eier pengene dine? 

 

Det er to utgangspunkt i skattepolitikken:

 

  1. 1) Staten eier, i utgangspunktet, alle verdier og inntekter i samfunnet.
  2. 2) Du eier, i utgangspunktet, selv din inntekt, og dine verdier.

 

Rognes spørsmål legger nemlig opp til alternativ 1. Han ber om at Høyre skal legetimere sine skattekutt. Dersom man mener at skatt er en ubetinget gode, og at staten i utgangspunktet burde være enehersker, er dette en naturlig innfallsvinkel.

 

Men dersom man mener at det er en selv, som eier sine egne penger og sine egne verdier, så må man snu spørsmålet. Da er det nemlig staten som må bevise ovenfor enkeltmennesket, hvorfor han/hun er nødt til å gi fra seg sine penger.

 

Formueskatten er det meget enkelt å argumentere prinsipielt imot, dersom man er enig i at det er enkeltmennesket som eier sine eiendeler. Hvorfor skal man være pålagt å betale staten for å eie noe man allerede har betalt for med egne penger man allerede har skattet av?

 

Det er også rimelig absurd, at dersom man ønsker å spare deler av den lønnen man allerede har betalt skatt av, så skal disse pengene plutselig beskattes ytterligere? Pengene dine er altså kun helt dine egne hvis du bruker dem på forbruksvarer, men dersom du sparer eller investerer dem, er de plutselig ikke like mye dine egne lenger?

 

Så dersom Rogne ikke mener at staten i utgangspunktet er alt, og individet intet, så er det heller han som må forsvare hvorfor han mener:

 

at de som lykkes skal straffes

at man har mindre rett til pengene sine – dess mer man tjener

at foreldre ikke har rett til å overlate alle de verdiene de har jobbet for hele livet, til sine barn, når de de dør. 

osv…

 

Argumentene for skattekutt er uendelige og meget enkle:

 

– Et dynamisk og mangfoldig samfunn forutsetter at ulike mennesker får ta ulike valg. Skattekutt er bra fordi det øker denne muligheten. Dess mer enkeltmennesket får beholde av sin egen inntekt, dess mer valgfrihet har det. 

 

– Et moderne og nyskapende samfunn, forutsetter at folk tør å tenke nytt, satse og ta sjanser. Skattekutt er bra fordi det gjør det lettere for enkeltmennesket å satse.

 

– Et rikt velstående og moderne samfunn, forutsetter at folk ser nytten i å jobbe ekstra, investere og skape arbeidsplasser. Skattekutt forsterker dette incentivet.

 

– Ressurser til å ta vare på de svakeste i samfunnet forutsetter at folk jobber og skaper verdier. Skattekutt gjør det mer lønnsomt å jobbe, og sørger for at det skapes flere verdier.

 

– Frie og selvstendige mennesker er lykkeligere og mer innovative. Skattekutt gjør mennesker mer frie og selvstendige.

 

Dersom man derimot er tilhenger av alternativ 1; at det er staten som i utgangspunktet eier alle dine eiendeler og verdier – da er det selvfølgelig enkeltmennesket som til enhver tid må bevise ovenfor staten hvorfor han/hun skal få beholde mer av sin egen inntekt, eller ta egne valg.

 

Hvis man forfekter et slikt syn må man imidlertid også forklare hvorfor man mener at enkeltmennesket i utgangspunktet ikke har noen rettigheter, og hvorfor samfunnet er tjent med at mennesker kun er slaver av flertallet, heller enn å være frie, selvstendige, kreative og innovative mennesker.

 

Jeg venter i spenning!

Read Full Post »