Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Unge Høyre’

(Kommentar i VG 28. November 2011)

Les PDF-utgave av kronikken fra VG ved å klikke HER.

Under kan du lese en lengre utgave av kronikken:

Demokratisk mindreverdighetskompleks

I sitt forsøk på å gjøre SV til «frihetsparti»  beviser SVs parlamentariske leder, Bård Vegard Solhjell, nok en gang hvorfor de ikke er nettopp det.

Bøkene over venstresidens historiske synder er mange, og i år har debatten blusset opp igjen, bl.a. gjennom Civita-historiker Bård Larsens bok “Idealistene». Solhjell har nå sett seg lei på de stadige angrepene på hans partis demokrati- og menneskerettighetshistorie, og forsøker seg med den gamle kamptaktikken “angrep er det beste forsvar”.

I sin siste bok “Solidaritet på ny” forsøker han i kapittelet “Demokratiets fortid og fremtid” å ta et oppgjør med det han kaller “høyresidas svik mot demokratiet”. Gjennom en rekke eksempler stiller han retorisk spørsmål ved hvorfor høyresiden ikke har vært gjenstand for like mange hyllemeter med kritiske historieblikk som venstresiden. Solhjell ser ikke ut til å forstå problemstillingen, og kommer heller ikke med et veldig imponerende svar.

Slå inn åpne dører

Det er ingen i dag som krever at Senterpartiet skal ta avstand fra sitt (da Bondepartiet) samarbeid med NS på 30-tallet eller at Arbeiderpartiet skal ta avstand fra sin tidligere kamp for proletariatets diktatur. AP og SP forlot disse ideene for lenge siden, og alle skjønner at en slik polemikk ville være fullstendig meningsløs. Likevel er det omtrent dette nivået Solhjell synker til når han er nødt for å vie flere sider i sin bok til sitater fra medlemsblader i Unge Høyres som er så gamle at mine besteforeldre er for unge til å huske dem.

Det er et velkjent faktum at deler av Unge Høyre og Høyre leflet med NS og fascismen på 30-tallet. Høyre tok imidlertid et kraftig oppgjør med disse holdningene allerede før krigen. Dette er forhold som er behørig dokumentert i Høyres egne historiedokumenter, uten noe forsøk på romantisering eller bortforklaring. (Det er samtidig verdt å nevne at nestledere i Unge Høyre satt på Grini under krigen, og at flere hundre UH-medlemmer var ettersøkt av Gestapo for sin motstandskamp). Solhjell slår inn dører som har vært åpne i over 70 år.

Ideologi og realpolitikk

Alle partier i Norge har grumsete kapitler i sin historie som de helst skulle vært foruten. SV skiller seg ut ved å ha en systematisk og ideologisk dragning mot dem. Dette ideologiske grunnlaget har SV aldri tatt et skikkelig oppgjør med. Høyresiden har også tidvis stilltiende akseptert grumsete regimer, men den har aldri vært ideologisk fundert. Høyresiden så aldri på Pinochets Chile og sa “dette er eksempelet på et slikt samfunn vi ønsker”.

Deler av høyresiden har latt være å ta avstand fra udemokratiske regimer fordi man mente det var utenrikspolitisk nødvendig, i Trumandoktrinens ånd, ikke fordi man mente at landene fremsto som foregangseksempler på det gode samfunn. Det unnskylder ingenting, men setter det i en ganske annen kontekst. For i SV fungerte noen av verdenshistoriens grusomste regimer som direkte forbilder for “det ideale samfunn”.

Totalitær dragning

Gjennom hele den kalde krigen mente SV at USA var den største trusselen mot verdensfreden, mens Sovjet ble kalt en fredspioner. I Titos Jugoslavia, Maos Kina, DDR, Romania, Nord-Korea og Cuba fant SV eksempler på ”den reelt eksisterende sosialismen”. Samtidig ble et enormt skriftlig “opplysningsarbeid” lagt ned for å overbevise folk om disse landenes fortreffelighet. I Pax Leksikon kunne vi bl.a. lese om Maos Kina at «Den umiddelbare nød og fattigdom er avskaffet, de undertrykte massene har fått selvrespekten tilbake. Kina er gjenreist som nasjon», samtidig som ett sted mellom 20 og 40 millioner kinesere sultet i hjel under Maos ”store sprang fremover”.

Venstresiden har gjennom sin historie båret på en kontinuerlig dragning mot systemer som lover ”himmel på jord”, og som i sin lange marsj mot dette skaper et vedvarende helvete. Selv i dag finner vi rester av dette. Cuba har vært SVs kjæledegge i mange år inntil den egentlige elendigheten i det påståtte velferdsparadiset er ettertrykkelig påvist de siste årene. Dette er interessant all den tid menneskerettighetsbruddene i landet var allmennkjent. Mottoet har tilsynelatende vært at «Det er ikke så farlig med ytringsfrihet og organisasjonsfrihet så lenge man har gratis helsetjenester». Kjærligheten til det cubanske diktaturet har vært så sterk at landet står nevnt som eksempel på god offentlig skole og helsevesen i arbeidsprogrammet for inneværende stortingsperiode. Offentlig uttalte tilhengere av diktaturet, som Hallgeir Langeland og Terje Enger, sitter fortsatt på posisjoner i partiet. I andre partier ville de vært ekskludert for lenge siden.

Mindreverdighetskompleks

Bård Vegard Solhjell lider altså av et demokratisk mindreverdighetskompleks. For det er liten tvil om at Solhjell står for grunnleggende demokratiske verdier, men når Solhjell sier til Dagbladet at “En rekke venstreorienterte politikere, som Erik Solheim og meg selv, har tatt oppgjør med egen historie.”, er det en bevisst formulering. Han sier ikke at “SV har tatt et oppgjør med egen historie”. Det er fordi han vet utmerket godt at så ikke er tilfelle. Problemet er altså ikke dem, men at SV er mer enn Solheim og Solhjell.

Jeg skal gjerne geleide Solhjell rundt i landets Unge Høyre-kontorer, på leting etter plakater av Pinochet eller Franco. Jeg tviler på at vi engang vil finne noe i støvete arkivskap. Vi trenger imidlertid ikke reise mye i kontorene hos Solhjells eget ungdomsparti før innrammede bilder av Che Guevara, Fidel Castro eller Mao pryder veggene. Det bør gi han noen hint.

Advertisements

Read Full Post »

Da er jeg tilbake i Oslo etter tidenes Landskonferanse, med rekordpåmelding, og om jeg skal være så freidig å si det selv: rekordbra innhold. Jeg er kjempestolt av å være medlem av en organisasjon der 500 medlemmer jobber med innlegg og trener på skoledebatt, eller utveksler ideer og trener på verveaksjoner og stands fra morgenen av til klokken nesten er midnatt.

Her er en liten videosnutt fra konferansen:

Jeg er også kjempestolt av å kunne lansere Unge Høyres valgkampslagord og budskap, som jeg har jobbet lenge med, sammen med Sentralstyret og Sekretariatet. Slagordet går rett i kjernen på vår visjon om et samfunn som setter grenser for politikk. Fordi grenser for politikk handler om troen på enkeltmennesker. Troen på at det ikke er noen politikere og byråkrater på et kontor som skaper et godt samfunn på vegne av folket, men at det er hvert enkelt menneske som skaper et godt samfunn.

Vi i Unge Høyre tror ikke det er politikere som vet best hvilken videregående skole hver enkelt bør gå på. Vi tror ikke at det er sånn at penger forvaltes best når de er på offentlige hender, men at de skaper mest verdier når hver enkelt får bruke dem til å realisere sine drømmer, visjoner og ideer.

Vi tror ikke at målet med samfunnsutviklingen er å skape et gjennomsnitt som alle skal tilpasse seg. Vi tror på et samfunn som er tilpasset hvert enkelt menneske. Når Unge Høyre vil la skoleelever velge undervisning i nivåtilpassede klasser blir vi beskyldt for å skape vinnere og tapere. Logikken til venstresiden er at folk som trenger litt ekstra hjelp i et fag er tapere. Unge Høyre aksepterer ikke at noen kalles tapere. Det er ikke et mål at alle skal bli like gode i alt. Mennesker er forskjellige, med ulike talenter, interesser og ideer.

I Norge står vi gjerne på sidelinjen og heier på fotballspillere på fotballbanen, og vi står gjerne i timesvis, klapper og hopper opp og ned for artister på scenen, men om en skoleelev skulle tillate seg å strekke armene i været, og rope» YES» etter å ha fått en 6’er på matteprøven så venter det gjerne stygge blikk. Norge er et godt land å bo i, men hvis noen ba meg om å nevne det verste med Norge, så ville jeg nevnt nettopp dette: janteloven. Denne holdningen om at du ikke skal tro at du er noe.

Jeg kommer aldri til å akseptere den sosialdemokratiske mentaliteten om at du skal være flau og helst gjemmes bort hvis du henger litt etter i noe, eller sitte stille og ikke «gjøre så mye ut av deg» hvis du har fått til noe bra.

Min drøm er ikke et gjennomsnittlig samfunn, men et samfunn der alle får muligheten til å realisere sine drømmer og visjoner.

Det handler om tilliten til hvert enkelt individ. Det handler om troen på hva mennesker kan få til når de slipper løs sin kreativitet og får bruke sine evner. Det handler om å forstå at det er enkeltmennesker som gjør en forskjell i samfunnet.


Read Full Post »

Høyres behandling av datalagringsdirektivet ligner mer ett skuespill, enn en reell partipolitisk behandling.

Det er selvfølgelig helt på det rene at partiledelsen av og til har sterke meninger om en sak. Slik skal det være. Det er heller ingen hemmelighet at Høyres partiledelse basert på et vedtak i forrige stortingsgruppe opprinnelig ønsket å si ja til direktivet uten debatt.

En medlemsmasse som var sterkt negative til direktivet tvang imidlertid gjennom en prosess som partiledelsen ikke ønsket. Historien om Høyres DLD-behandling er ganske enkelt historien om en partiledelse som ikke hadde kontakt med medlemsmassen, og gradvis har blitt drevet fra skanse til skanse inntil de banket saken igjennom i dag.

Jeg har tidligere skrevet om prosessen foran Høyres landsmøte på denne bloggen, og skal ikke referere hendelsesforløpet på nytt. De som vil kan lese dette HER. Utfallet av landsmøtet ble uansett at man vedtok en svært kritisk resolusjon. Det viktigste argumentet for å utsette vedtaket var at partiledelsen hadde lansert en partihøring (mistenkelig kort tid før landsmøtet, men la gå). Man ønsket å få innspill fra hele organisasjonen, pluss andre aktører, før man kunne fatte et vedtak. Det var i hvert fall den uttalte hensikten.

Det er nok grunn til å tro at partiledelsen hadde forutsett et mer balansert resultat av høringen, som ville gi grunnlag for å konkludere begge veier, men resultatet av høringen var en ganske massiv motstand mot DLD – noen mot hele direktivet, andre mot direktivet slik det forelå fra EU.

Av 11 fylkesforeninger som svarte på høringen, sa 9 nei, Hordaland var delt og sendte inn en resolusjon for og en mot og Nord-Trøndelag sa som eneste fylke ja. I ettertid har også Buskerud Høyre sagt nei, til tross for at deres stortingsrepresentanter Anders B. Werp og Trond Helleland la prestisje i å få et motsatt vedtak. Med dette grunnlag har Høyre nå altså vedtatt et ja til DLD, og forhandlinger om implementeringen med Arbeiderpartiet. Det er ikke en veldig naturlig slutning.

Trond Helleland og Arve Kambe har, blant flere, på intervjuer og debatter forsøkt å forsikre om at et DLD-ja vil bli vedtatt med forsikring om at dataene skal lagres forsvarlig for å sikre personvernet. Det er her logikken i argumentasjonen strander. Den vilkårlige lagringen av data kan være så sikker som overhodet mulig, men det forandrer ikke det faktum at vilkårlig lagring av alle borgernes data er grunnleggende illiberalt. Det er her motstanden mot direktivet oppstår for de aller fleste. Alle vil at politiet skal ha gode verktøy, men vi vil ikke diskutere verktøy som griper inn i privatlivet til mennesker som ikke er mistenkt for noe.

Det er likevel prosessen som irriterer mest på dette tidspunktet, for det mest ærlige og redelige hadde egentlig vært om Høyres partiledelse bare hadde banket saken igjennom med en gang, slik de i utgangspunktet planla, i stedet for å holde både landsmøtet og en medlemsmasse som er mot DLD for narr såpass lenge. Når nei-vedtak fra 10 fylkesforeninger, og ja vedtak fra ett enkelt fylkeslag resulterer i et ja-vedtak i Høyres stortingsgruppe er det ikke veldig vanskelig å skjønne at vedtaket har kommet med solide føringer fra en partiledelse som hadde bestemt seg for sakens utfall allerede før landsmøtet, og før partihøringen.

Høyre liker å slå seg på brystet med slagord om at vi er et parti som er bygget nedenfra og opp. I de fleste tilfeller er jeg enig i det. Jeg har alltid opplevd stor takhøyde i Høyre, der både unge og gamle har blitt respektert og hørt for meningene sine. Denne saken har imidlertid trukket frem noen av Høyres verste sider, og derfor bruker jeg tid på skrive omdet. Jeg tror aldri jeg har vært borti en sak der så mye av prosessen har foregått i hemmelige møter og bak lukkede dører.

Jeg bet meg også merke i at Erna i VG-saken ikke ville avsløre hvor mange på Høyres gruppemøte som stemte mot forhandlinger med Arbeiderpartiet. Det kan tyde på at tallet er høyere enn man tidligere har antatt. Dersom det skulle være 10 eller flere, skal det likevel mye til at såpass mange trosser vedtaket og stemmer mot i Stortinget.

Det er selvfølgelig også mulig at AP ikke tilfredsstiller Høyres krav, og at man på bakgrunn av dette sier nei, men det er lite trolig så mye prestisje de har lagt i saken. At Høyre  isåfall vil få gjennomslag for et mer begrenset direktiv er også selvsagt, men det forandrer ikke det grunnleggende veivalget man har gjort.

Alt i alt er denne saken mest skuffende. Både utfallet og prosessen. I den ene saken der Høyre har kunnet avgjøre utfallet i Stortinget, har man altså mest sannsynlig valgt å støtte Arbeiderpartiet i et overvåkningsdirektiv fremfor å sette foten ned, og si at Høyre setter invididet og retten til privatliv først. I tillegg har man gjort det ved å kjøre et skuespill for Høyres medlemmer, der man har gitt inntrykk av at man ønsket en åpen prosess – mens man i virkeligheten har bestemt seg for lenge siden, og gjort avtaler på kammerset.

Til slutt: Denne saken er en skuffelse jeg ikke kan la gå uten å kommentere, men jeg skal selvfølgelig fortsatt stå på i valgkampen 2011 for både Unge Høyre, Hedmark Høyre og Høyre. Vi har store oppgaver foran oss. En skole tilpasset alle og ikke en gjennomsnittselev som ikke finnes. Et helsetilbud preget av valgfrihet. Et lokaldemokrati som respekterer eiendomsretten, og ikke turer frem med ekspropriasjoner i hytt og pine. Redusering og fjerning av den usosiale eiendomsskatten. Og ikke minst et samfunn med mindre byråkrati og rigide regler som hindrer nyskaping, vekst og innovasjon i hele landet.

Jeg gleder meg til å ta fatt på disse oppgavene, men håper samtidig at det er siste gang jeg opplever en saksbehandling lik DLD-behandlingen i Høyre. Det er rett og slett ikke partiet verdig.

Update: 11 av Høyres 19 representanter stemte mot DLD på gruppemøtet. Det er nok til å vippe flertallet andre veien, hvis de også stemmer mot i Stortinget

Read Full Post »

Dette innlegget kan i dag leses som hovedkronikk i Dagsavisen (s.4), og på Dagsavisens debattsider: nyemeninger.no. Legger ut et utdrag her. For å lese hele kronikken må du klikke HER.

Manifests skylapper

Det er interessant at alle som mener Bård Larsen slår inn åpne dører med sin bok om venstresidens forhold til det autoritære, samtidig går til desperate skritt for å forsvare seg.

Debatten som har oppstått etter utgivelsen av boka «Idealistene. Venstresidens reise i det autoritære» viser at forfatter Bård Larsen nok har åpnet en del dører som enkelte på venstresiden ikke er like likegyldige til som de vil at vi skal tro. Til og med SVs parlamentariske leder har gått til det krampaktige skritt å finne fram gamle sitater, som vi tok et oppgjør med for over 70 år siden, for å forsvare sitt partis historie.

Sist ute er Eirik Vold (Dagsavisen, 1/2) som for tida skriver bok om Hugo Chávez på oppdrag fra tenketanken Manifest, på den ytterste venstrefløyen. I innlegget anklager han blant annet Civita og Kristin Clemet for «kuppsvermeri». Et av argumentene er at den anerkjente menneskerettighetsaktivisten Armando Valladares, som har forsvart kuppet på Honduras, var taler på Oslo Freedom Forum (OFF). Vold nevner ikke at Valladares deltok på konferansen for å snakke om sine 22 år i fangenskap på Cuba, ikke Honduras (…)

Les resten av kronikken HER

Read Full Post »

På onsdag lanserte Unge Høyre en liberaliseringspakke for et åpnere arbeidsliv. Unge Høyre mener vi må få et arbeidsliv som er åpent for alle, og ikke bare de som er innenfor allerede.

Dette er tiltakene Unge Høyre lanserte:

1 ) Begrensninger på bruk av midlertidige ansettelser fjernes
2 ) En oppmykning av oppsigelsesvernet
3 ) Begrensninger på bruk av frivillig overtid fjernes
4 ) Fjerne arbeidsgiveravgiften for ansettelse av lærlinger
5 ) Halvere arbeidsgiveravgiften for unge under 25 år
6 ) Oppheve loven om allmenngjøring av tariff
7 ) Fri adgang til privat formidling og utleie av arbeidskraft
8 ) At lønnsforhandlingene avgjøres på bedriftsnivå
9 ) Gjennomgå arbeidsmiljøloven med sikte på liberalisering

Henrik Asheim møtte Olav Magnus Linge, leder i SU, til debatt om Unge Høyres forslag. Fikk du ikke hørt debatten? Da kan du høre den her:

Read Full Post »

Det er skrevet veldig mye om saken til Maria Amelie (les mer om hennes historie her) og jeg er også blant dem som har hisset meg litt opp over denne saken.

Aller først, det er lett å bli følelsesmessig engasjert i en sånn sak. Saken strider imot alle mine naturlige instinkter for hva som er rettferdig. ”Hvorfor skal kriminelle innvandrere få bli, mens slike som Maria må sendes ut?” Dette er selvsagt altfor enkel argumentasjon, og argumentasjon som ikke overensstemmer med korrekt juss eller saksbehandling, men som likevel gir uttrykk for det mange tenker og føler – og det er tross alt også en viktig del av jussen at lover og regler i samfunnet skal oppleves som rettferdige. Det har med respekt for loven å gjøre.

Vi kjenner til flere tilfeller der vi ikke har kunnet sende ut innvandrere som har kommet til Norge og begått grove kriminelle handlinger, grunnet internasjonal lovgivning som f.eks. hindrer oss i å sende ut mennesker som kan risikere dødsstraff i hjemlandet. I slike saker er det viktig å holde hodet kaldt. Vi kan ikke bare ”tuppe Mullah Krekar i ræva, og sende han på første fly hjem” selv om det er aldri så fristende.

Maria Amelies sak virker like urimelig andre veien. Hun har bodd hele sitt voksne liv i Norge, snakker flytende norsk, er integrert i landet, har høy utdanning, og er en ressurs for samfunnet. Likevel blir hun kastet ut, og Mullah Krekar får bli. Det strider mot all fornuft, men sånn er regelverket. (Frps innfallsvinkel blir dog rimelig absurd – dette handler jo ikke om prioriteringer. Det er ingen som mener at dette er et valg mellom Krekar og Maria Amelie) Det er også lite som tyder på at behandlingen rent juridisk er feil. Maria har trolig ikke et beviselig beskyttelsesbehov og skal således ikke innvilges asyl.

Likevel er denne saken blitt personifikasjonen av et system som fremstår som umenneskelig og fornuftsstridig. Å sende 8 politimenn for å arrestere en dame hvis eneste kriminelle handling er at foreldrene hennes tok henne med hit da hun var 16 fremstår ikke som veldig menneskelig og fornuftig.

Arbeidskraft

Vi snakker mye om behovet for kompetent arbeidskraft. I Norge har vi flust av lavt kvalifiserte arbeidsinnvandrere, men et lavt antall høyt kvalifiserte arbeidsinnvandrere. UDI har en årlig kvote på 5000 for spesielt kvalifiserte personer utenfor EU/EØS-området. Denne har aldri blitt fylt. Hvorfor: det er hovedsakelig to grunner: 1) Reglene for å komme inn på spesialistkvoten er strenge, 2) De som oppfyller kravene ønsker ikke å komme til Norge. Klimaet er for kaldt, lønnen er for lav sammenlignet med andre land og skatten er for høy.

Maria Amelie har fullført en master ved NTNU. Hun har altså høyere utdanning og snakker flytende norsk. Hun er med andre ord akkurat ”en sånn innvandrer” Norge trenger. Hennes høyeste ønske er å betale skatt til Norge.

Vi mangler åpenbart en presedens for å håndtere slike saker der kompetente mennesker søker oppholdstillatelse av feil årsaker.

Så kan det selvsagt være at Maria er fullstendig klar over denne muligheten, men at hun selv velger å la være å benytte seg av den fordi hun mer enn å bli i Norge ønsker å være et ansikt utad for papirløse asylsøkere. Også i dette tilfellet hadde saken blitt enklere og mer ryddig om man faktisk hadde et system som aktivt forsøkte å gi assistanse til mennesker som åpenbart har kompetanse, og selvstendige forsørgerevner som gjør dem til selvsagte arbeidsinnvandrere.  Da kunne man enkelt henvist til at man ikke har benyttet seg av disse mulighetene, på tross av informasjon og hjelp, og denne saken ville ikke vært blåst opp i noe i nærheten av de samme proporsjoner.

Jeg tror Marias sak vil være mulig å løse gjennom noe ala dette (Henrik Asheim er også inne på dette i Dagbladet i dag)

1)      Maria får avslag på asylsøknaden – det er helt fair siden hun ikke har et beskyttelsesbehov så langt vi vet

2)      Maria kastes ut av landet

3)      Maria møtes av en ansatt ved den nærmeste norske ambassaden

4)      Marie sender søknad om arbeidstillatelse, og venter på at den blir behandlet

Enda enklere hadde det vært om man hadde mulighet til å omgjøre en asylsøknad (slik SV bl.a. har foreslått nå, og som KrF og Venstre har foreslått tidligere – mot SVs stemmer) til en søknad om arbeidstillatelse uten å måtte reise ut av landet. Da må det imidlertid en lovendring til.

Det aller beste hadde imidlertid vært om man opphevet innvandringsstoppen til Norge, og lot alle mennesker, uansett hvor de kommer fra i verden, få en mulighet til å søke om arbeidstillatelse i Norge såfremt de kan vise til at de har nødvendig kompetanse eller er selvforsørgende.

LES OGSÅ: Paul Joakim Sandøys innlegg om saken

Read Full Post »

Det er ikke lenge siden jeg skrev om regjeringen og ”ulvefarsen”. Det er ikke meningen å drive gjenbruk av overskrifter, men det er ikke bare i rovdyrpolitikken at regjeringen fremstår som ganske komisk og handlingslammet. Skjenkepolitikken ligner også en dårlig komedie.

Det er nå blitt klart at regjeringen dropper forslaget om skjenkestopp kl. 02.00. De som leser Hedmarks-avisene vet at denne saken har opptatt meg lenge. Forslaget om å innføre en statlig leggetid klokken 02.00 er kroneksempelet på misforstått politikk, både praktisk og ideologisk.

For det første var det ikke bare dårlig politikk, men også ganske umoralsk, å fortelle det overveldende flertallet – de som aldri lager noe trøbbel på byen – at deres frihet skulle begrenses på grunn av noen som lager bråk. Og for det andre er det dårlig praktisk politikk å sende alle ut av utestedene samtidig i taxikøer, spisekøer, osv… når vi vet at volden skjer utenfor utestedene ikke innenfor. Dette er ikke noe nytt som har kommet frem nå. Høyre, Unge Høyre, og NHO Reiseliv er blant dem som har advart mot dette i lang tid.

Knut Storberget har hele tiden holdt på sitt. Han fremholder fortsatt at det er en åpenbar sammenheng mellom skjenketider og vold. Antakelig baserer dette seg på en vanlig misforståelse hos sosialdemokratiet, nemlig forholdet mellom egne og andres oppfatninger. Det er nemlig ikke slik at alle er ferdig med å feste klokken 02 selv om justisministeren er det. Når samfunnet overstyres for mye fører det bare til at folk får mindre respekt for lover og regler og finner andre måter å gjøre det de egentlig har lyst til. Det er nettopp det som har skjedd mange steder der man har prøvd Knut Storbergets formynderskap i praksis.

”Kortere skjenketider hadde ingen effekt på volden” var overskriften på avisene tidligere i høst da man vurderte de 21 av landets 50 største kommuner som hadde strammet inn skjenketiden i 2008 som følge av regjeringens varslede lovendring. Mange steder opplevde man det stikk motsatte av hensikten: nemlig mer bråk. Bergen var blant stedene der det viste seg helt tydelig at når alle skal hjem samtidig, så blir det også mer trøbbel.

Det er ingen hemmelighet at dagens regjering ikke akkurat er den mest handlekraftige, men jeg skal være såpass raus at jeg erkjenner at det av og til kan ta tid å hente informasjon før man gjør et vedtak. Det som imidlertid burde være unnagjort ganske kjapt er å erkjenne at man ikke har noe informasjon. Regjeringen har med høy selvtillit frontet denne saken i 2 år. Nå skrinlegger de den basert på nettopp: manglende informasjon. Mer sammenheng mellom kortere skjenketider og mindre bråk på byen etterlyses. Du verden, jeg lurer på hvem som har påpekt denne manglende sammenhengen tidligere.

Det jeg nå er spent er om Knut Storberget fortsatt skal opprettholde sitt tidligere standpunkt om å nedprioritere utelivsvold. Det er nemlig ikke lenge side justisministeren ga en håndsrekning til landets småkriminelle da han i store medieoppslag over hele landet kunne melde at utelivsvold var en av de tingene han ønsket å nedprioritere. Det er fint at Storberget ønsker å intensivere kampen mot økonomisk kriminalitet og ”storfiskene” i organisert kriminalitet. Der er vi helt enige. Men det burde jo være en forutsetning at politiets mest grunnleggende oppgaver: nemlig å skape trygghet og sikkerhet der folk ferdes er oppfylt først.

Jeg venter nå spent på at lokale SVere og APere rykker ut for å fortelle hvor forferdelig regjeringens avgjørelse er (slik de har gjort i kronikker mot meg og Unge Høyre når jeg tidligere har argumentert mot vedtaket som regjeringen nå legger bort.) Eller er det slik med lokale rødgrønne politikere, som det er med deres partifeller på Stortinget for tiden, at det viktigste ikke er å komme med politiske forslag, men å drive med skremmebilder av motstanderne?

Hvis de rødgrønne bestemte seg for å være litt konstruktive så kunne vi kanskje sagt oss enige i at målet er å begrense vold og bråk på byen, ikke å moralisere over folks festvaner. Da kunne det vært interessant å tillate slike ordninger som Oslo Høyre nå tar til orde for. De foreslår en prøveordning med døgnåpen skjenking enkelte steder i Oslo sentrum.

Det hadde vært hyggelig om vi fikk en alkoholpolitisk debatt som ikke baserte seg på hvordan Knut Storberget vil at vi skal oppføre oss, men hvordan vi kan legge forholdene til rette for et levende, trygt og bra uteliv i Hedmark.

Read Full Post »

Older Posts »