Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Valg2012’

Hvorfor ønsker omtrent halvparten av USAs befolkning å stemme på en mann som mener kvinner hører hjemme på kjøkkenet og ønsker å kaste fattige i rennesteinen?

Dette spørsmålet er det mange nordmenn som stiller seg i dag. Spørsmålet avslører en manglende innsikt i amerikanske forhold og amerikansk politikk.

Antakelig vil verden våkne opp til 4 nye år med Barack Obama i morgen, men det er ikke vanskelig å forstå hvorfor omtrent like mange amerikanere vil ha stemt på Mitt Romney.

I motsetning til min sentralstyrekollega Peter Christian Frølich, som fortsatt virker å være en entusiastisk Obama-supporter, er jeg egentlig ganske lite entusiastisk til begge alternativene. Men om jeg ble tvunget til å velge ville jeg likevel falt svært tvilende ned på Mitt Romney.

Dårlig politiker

Få (om noen) amerikanske presidenter har blitt valgt med så store forventninger som da Obama ble valgt i 2008. Obama var mannen med vilje og evne til å endre Washington. Mannen som skulle samle USA på tvers av partilinjer, få gjennomslag for viktig lovgivning, og stake ut en ny kurs for landet. Fire år senere er det politiske klimaet i USA mer polarisert enn noensinne. Republikanerne (GOP) skal også ha mye skyld for dette, men det øverste ansvaret ligger hos Obama.

Etter mellomvalget i 2006 vant Demokratene fullstendig flertall i Kongressen. Den historisk lave oppslutningen omkring president Bush gjorde at Demokratene kunne feie inn med flertall i både Senatet og Representantenes Hus. I valgkampen lovet Obama at han ville jobbe på tvers av partilinjene når han kom til makten. I stedet er det nettopp dette som har vist seg å være Obamas aller svakeste kort, og det har han fått svi for.

Med flertall i begge kamre kunne Obama ignorere GOP fullstendig. Det var imidlertid en kortvarig glede, slik det som regel er i USA. Det skjer bare unntaksvis at Demokratene eller Republikanerne har flertall i begge kamre samtidig. Da GOP gjenvant kontrollen over Representantenes Hus i 2010 hadde Obama gjort seg så upopulær at det ble viktigere for dem å hindre Obama i å få gjort noe som helst, enn å få til gode kompromisser.

Det amerikanske politiske systemet er designet for at prosesser skal ta lang tid. Å få gjennomslag for ny lovgivning krever godt politisk håndverk, kompromissvilje, og en evne til å manøvrere på tvers av partier og kamre i Kongressen. Obama har fortrinnsvis vært en frontfigur, men ledelse handler om mye mer enn å være et ansikt utad. Slik sett har Obama forsømt en av sine viktigste oppgaver som president.

Ingen ekstremist

Selv om Mitt Romney gjerne fremstilles som ekstremist, er historien hans en ganske annen. Som guvernør i Massachussets fra 2003 – 2007 måtte Romney arbeide med en stat som var 87 prosent demokratisk. Likevel klarte Romney å få gjennom en delstatshelsereform (som ironisk nok har vært en av inspirasjonskildene til den såkalte ”Obamacare”). Han reduserte arbeidsledigheten og eliminerte delstatens fremtidige budsjettunderskudd på 3 milliarder dollar. Som sjef for OL i Salt Lake City i 2002 tok Romney over et underskudd på nesten 400 millioner dollar og snudde det til et overskudd på 100 millioner dollar.

Dette er blant årsakene til at et flertall av amerikanerne har størst tro på at Romney er rett mann til å få orden på økonomien.

I Norge tror vi ofte at USA er en liberalistisk ”himmel” (eller helvete alt ettersom hvor du står) uten skatter og reguleringer, men faktum er at USA ofte er mer gjennomregulert enn Norge. USA har f.eks. en skatt på overskuddet i bedrifter på 35 prosent. Dette er høyere enn i Norge, og den høyeste formelle skattesatsen av samtlige OECD-land. Å kutte i byråkratiet, og redusere en svært høy bedriftsbeskatning i en tid med oppunder 8 prosent arbeidsledighet fremstår for meg som god høyrepolitikk, og ikke spesielt kontroversielt.

Helsedebatten fremstår også veldig skjevt i en norsk politisk kontekst. Det er viktig å huske at USA er satt sammen av 50 forskjellige delstater med svært ulik kultur og tradisjoner. Det bor f.eks. flere mennesker i Texas enn i Norge, Sverige og Danmark til sammen. Forskjellen på Romney og Obama handler fortrinnsvis om hvem som skal administrere mange av de offentlige tjenestene. En stor andel av amerikanere ønsker ikke at føderale myndigheter skal ha mer makt enn i dag, og ønsker å styre helsetjenestene sine selv.

Verdidilemmaet

Det største problemet med republikanerne for en verdiliberal høyremann i Norge er deres holdning til verdispørsmål. Personlig er jeg antakelig blant de mest liberale i verdispørsmål også i det norske politiske landskapet, og slik sett den diametrale motsetningen til GOP.

Slik sett blir valget i USA en slags ”lesser of two evils”, der jeg er mer enig med Republikanerne i spørsmål om f.eks. økonomi og utdanning, mens jeg er mer enig med Demokratene i verdispørsmål. Jeg tror imidlertid at Republikanernes verdistandpunkter er en tapt sak. Flertallet av amerikanere har et helt annet syn på homofile enn den harde kjernen i GOP. Det samme gjelder abortspørsmålet.

Det er imidlertid naturlig at abortspørsmålet er en større del av den offentlige debatten i USA enn den er i Norge. Norsk abortpolitikk ville vært en kraftig innskrenking om den ble adoptert i USA. I Norge har vi kun fri abort frem til 12. uke. I USA har Høyesterett bestemt at alle kvinner har rett til fri abort frem til fosteret er levedyktig, altså i ytterste konsekvens til 26. uke.

Konklusjon

I Aftenpostens test ble jeg 59 prosent Republikaner og 55 prosent Demokrat. Det understreker også min manglende entusiasme til begge kandidatene. Obama har ikke innfridd, og Romney er rett og slett for uspiselig på for mange områder. Han er bl.a. både verdikonservativ og avholdsmann. Bush kunne jeg i det minste ha ønsket å ta en øl med (i hvert fall før han fikk ultimatum av kona, og ble avholdsmann han også).

Som dobbelt statsborger har jeg stemmerett i USA. I 2008 valgte jeg, til tross for at jeg tror en papegøye ville gjort en bedre jobb enn Sarah Palin, å stemme på John McCain. I år har jeg hatt så store problemer med begge kandidatene at jeg ikke har klart å stemme. Om jeg likevel hadde blitt tvunget, ville jeg nok følt meg nødt til å holde for nesen og stemme på Romney.

Read Full Post »