Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Valgfrihet’

I disse dager er det mye debatt om de foreslåtte helsereformene i USA. Vi blir gang på gang minnet på nødvendigheten av å gjøre helseforsikring økonomisk mulig for alle. Det er naturligvis noen som ikke har råd til å kjøpe seg helseforsikring i USA, men disse finnes det faktisk ordninger for allerede i dag. Den store majoriteten av dem som ikke har helseforsikring i dag, har det ikke fordi de enten prioriterer andre ting, eller velger å la være å benytte seg av ordninger de har tilgang til. Programmer som medicare og medicaid sørger nettopp for at barn, gamle og folk med dårlig råd har muligheten til behandling.

 

Grunnen til at så mange står uten forsikring i USA skyldes i stor grad folk som gutta i denne filmen:

 

 

 

«I was gonna get health insurance, but than I got drunk». 

 

Mange velger å prioritere bort sin egen helse, fordi de ser det som mindre viktig enn helgefylla, dyre klær eller proteintilskudd. Et dårlig valg? Absolutt. Men burde ikke folk få lov til å ta denne avgjørelsen selv.

 

Jeg er ingen stor motstander av offentlige velferdsordninger. Jeg har ikke noen problemer med at staten har en rolle i å sikre folk ordninger som tar vare på folk både økonomisk eller helsemessig hvis de faller utenfor, eller havner på kjøret. Jeg synes imidlertid det ER problematisk at folk tvinges til å være en del av offentlige ordninger de ikke vil være en del av. Da er det ikke lenger bare et offentlig tilbud. I ordet «tilbud» ligger det implisitt at man kan velge å slå til,- eller avslå. Hvis man ikke har muligheten til å avslå så er det ikke lenger et tilbud, men tvang.

 

Folk tar dårlige valg vedrørende sin helse, som er tillatt. Noen velger å legge ut på fjellturer med minimal bekledning og proviant, andre hopper utenfor farlige fjellskrenter med fallskjerm, eller denger løs på hverandre i en boksering. Et dårlig valg vil mange mene, men det er like fullt et valg den enkelte burde få lov til å ta selv. 

 

Det bør likeledes være lov å prioritere bort sin egen sykeforsikring hvis man vil det. Et voksent myndig menneske som ellers får lov til å ta avgjørelser hver dag som berører dets egen helse på en negativ eller positiv måte, bør også få lov til å velge at han/hun vil prioritere sine egne penger til noe annet enn sykeforsikring.

 

Jeg vil derfor foreslå en ordning der man:

 

får lov til å velge bort offentlig sykeforsikring til fordel for en annen privat forsikring, eller ingen forsikring, og deretter trekke fra skatten det denne forsikringen koster hver enkelt

 

«I was gonna get health insurance, but then I got drunk» 

– et dumt valg, men valgfrihet må også innebære retten til å ta dårlige valg.


Read Full Post »

Jeg vet at jeg ikke har vært flink nok til å blogge i løpet av valgkampen. Som ungdomspolitiker og aktiv nettbruker burde jeg selvfølgelig klart å få mer tid, men jeg er antakelig ikke rutinert nok enda til at jeg klarer å få plass til alt – i disse valgkampdager – da det gjerne er 12-13 timer på stands i løpet av en dag. (All ære til Heidi Nordby Lunde aka Vampus, som har holdt aktiviteten oppe i hele valgkampen).

 

To the point. Jeg satt her å tenkte på hva det var jeg kunne skrive om, og strøk umiddelbart ut ordet: regjeringskoalisjoner, og alt som måtte ligne. Nesten mer enn jeg gleder meg til valgresultatet, gleder jeg meg til å slippe å ikke høre/se annet enn gjentatte reproduserte argumenter om ulike regjeringsmuligheter. Det er direkte skremmende at kommentatorer i norske medier (det finnes riktignok mange hederlige unntak) er så lite politisk orienterte og så lite visjonære, at de ikke makter å se mer interessante problemstillinger og politiske skillelinjer enn den konstante debatten om hvem som skal regjere sammen,- som uansett ikke blir klart før etter valget.

 

Jeg bestemte meg i stedet for å skrive om det ordet som gjorde at jeg meldte meg inn i Unge Høyre for nå snart 4 år siden; valgfrihet. Jeg kom plutselig på noen ord leder i SU, Mali Tronsmoen, med fullt overlegg presterte å si på en debatt på Storhamar Videregående Skole i Hedmark. Temaet var helse og omsorg. 

 

Jeg lurte på hvorfor den rødgrønne regjeringen ikke ønsker å betale for at rusmisbrukere kan få avrusningsplass på private rusomsorgstilbud med ledig kapasitet, fremfor å lide i offentlig kø.

Jeg lurte på hvorfor den rødgrønne regjeringen ikke ønsker at staten kan betale for at syke mennesker får behandling på et privat sykehjem, fremfor å lide i offentlig kø.

Jeg lurte på hvorfor den rødgrønne regjeringen heller vil at folk skal DØ i offentlig kø, heller enn å få privat hjelp.

 

Jeg lurte på: HVORFOR eldre som trenger pleie, syke som trenger hjelp eller rusmisbrukere som trenger behandling, ikke kan få lov til å velge tilbud selv – mens det offentlige betaler.

 

Svaret jeg fikk var ganske enkelt: 

«Vi mener ikke at dette er valgfrihet. Vi mener at folk skal få slippe det styret det er å søke etter ulike tilbud, og lete seg frem til der det er best».

 

Sagt med andre ord: 

«Vi mener ikke det er bra for deg at du får lov til å velge selv. Vi mener at det beste for deg er om du bare legger dine liv i våre hender, så skal vi forsøke etter beste evne å dirigere deg i den retningen vi mener er best».

 

Dette er hva dagens regjering mener!

 

De rødgrønne skal bestemme hvilken hjemmehjelp som kommer hjem til pleietrengende.

De rødgrønne skal bestemme hvilket sykehus du må gå på.

De rødgrønne skal bestemme hvor du skal få rusbehandling.

 

I tillegg til dette mener de altså at:

 

De rødgrønne skal bestemme hvor du skal gå på skole.

De rødgrønne skal bestemme når du må dra hjem fra byen.

De rødgrønne skal bestemme hva en enda større andel av dine penger skal gå til.

 

Sosialistene i dagens regjering mener at det er best om du ikke får bestemme selv. 

Med varm røst sier de: «La oss ta valgene for deg».

 

Selv om de rødgrønne ofte taler med varm røst, synes jeg at budskapet er kaldt og intolerant. 

 

Høyre mener offentlige ordninger skal dreie seg om offentlig finansiering, der det er den enkelte som bestemmer hvilket tilbud han/hun ønsker å benytte seg av. 

 

Det offentlige skal betale for skolen, men vi tar det som en selvfølge at du skal få bestemme hvilken skole du vil gå på selv.

Den offentlige sykeforsikringen din skal betale for behandlingen din, men vi tar det som en selvfølge at du skal få bestemme hvilket sykehus du ønsker å benytte selv.

 

Det er dessverre ikke alle som tar dette som en selvfølge.

Det er enkelte som er så freidige at de mener de gjør deg en tjeneste hvis de tar valgfriheten fra deg.

 

Om du er i tvil burde dette ordet være grunn nok til å stemme Høyre i år: Valgfrihet!

 

Vi tror samfunnet blir best når det enkelte mennesket får ta mer avgjørelser vedrørende sitt eget liv. Valgfrihet er også velferd.

 

Read Full Post »

Det ville forundre meg om ikke helse blir et tema i valgkampen, på tross av finanskrisen, og Frps stadige forsøk på å få valgkampen til å handle om innvandring. 

 

Jeg forundrer meg titt og ofte over den absurde politiske debatten vi har i Norge, når det kommer til helseomsorg. De politiske debattene på andre områder handler ofte om hva som skal være et offentlig ansvar og hva som skal være et privat ansvar, om hvor mye som skal prioriteres til ulike tiltak, og hva som evt skal prioriteres bort. Det som er underlig i helsedebatten, er at man stort sett er enige i alle disse aspektene.

 

Alle partier i Norge mener at helse må prioriteres. Alle partiene i Norge er enige i at det offentlige skal ha et ansvar for å garantere alle et godt helsetilbud. Det som imidlertid er skremmende er at den nåværende majoriteten på Stortinget i Norge mener at det er viktigere at det offentlige driver tilbudet, enn at pasientene får god service og god behandling. Hva slags menneskesyn ligger til grunn for en slik holdning? Hva slags ideologisk makkverk kan danne grunnlag for slikt politisk tankegods?

 

Debatten i Norge handler nemlig ikke om man skal få hjelp eller ikke. Den handler om hvordan man skal få hjelpen. Jeg kan knapt tenke meg en mer meningsløs debatt. Det finnes altså partier i Norge i dag som mener at det ikke er viktigst at man får hjelp når man trenger det, og at hjelpen er god, men at det er det offentlige som tilbyr hjelpen. 

 

Slikt ideologisk vrakgods preger også andre områder, som f.eks. samferdsel. Dette innlegget handler riktignok ikke om vei, men eksempelet er verdt å nevne som en illustrasjon på det ideologiske problemet. Ved å ta i bruk private selskaper til fellesskapets tjeneste (rettere sagt: OPS – offentlig privat samarbeid) har Høyre vist at man kan bygge mer vei, og bedre vei, enda raskere og i tillegg for en like billig/billigere penge, enn med den måten de rødgrønne finansierer veien på i dag. Høyres løsning gir skattebetalerne mer igjen for pengene. De rødgrønne derimot er mer opptatt av at det offentlige skal bygge veien, heller enn at skattebetalerne får mer igjen for pengene sine.

 

«Mer igjen for pengene» har alltid vært et viktig slagord for Høyre. Av sosialistene blir dette slagordet sett på som kaldt, kynisk og kalkulerende, men la oss nå bruke et par sekunder og reflektere over hva dette slagordet faktisk innebærer. Er det ikke slik at skattebetalerne nettopp betaler inn penger til staten fordi staten skal forvalte disse pengene på en måte som kommer alle til gode? Jo, det tror jeg de fleste vil si seg enig i. Så kommer oppfølgingsspørsmålet: Burde det ikke da også være et prinsipp at skattebetalerne skal få mest mulig igjen for pengene sine? Det mener i hvert fall Høyre, men de rødgrønne er åpenbart av en annen oppfatning.

 

Hos de rødgrønne partiene hersker mottoet: «Det er tanken som teller». Det viktigste er ikke at skattebetalerne får et best mulig tilbud for pengene de har betalt inn, men at det de får igjen er et resultat av politikere og byråkraters «varme tanker». I det rødgrønne samfunnet er det tanken som teller i helseomsorgen. Så lenge tanken er varm, men resultatet destruktivt, så er en rødgrønn politiker likevel strålende fornøyd.

 

Høyre og jeg derimot er av en annen oppfatning. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om helsepolitikken er aldri så kalkulerende. Det viktigste for meg er at folk får et best mulig tilbud, og at de som virkelig trenger det får rask, god og effektiv hjelp. Derfor ønsker Høyre mer konkurranse i helsesektoren. Fordi konkurranse handler om å tilby best mulig kvalitet, til den rimeligste prisen. Derfor ønsker Høyre å slippe til mer private tilbud, fordi det viktigste for oss er at folk får god hjelp, ikke hvem som tilbyr hjelpen.

 

Jeg vil gjerne at alle som skal stemme i år stiller seg følgende spørsmål:

 

Hva er viktigst for meg hvis jeg blir syk eller trenger behandling?

 

1) At jeg får god og rask hjelp

2) At hjelpen jeg får er offentlig, uavhengig av kvalitet

 

Hvis du havner på svaralternativ 1, bør du holde deg langt unna de rødgrønne regjeringspartiene. Da er Høyre det beste alternativet.


Read Full Post »

Da starter jeg opp bloggen igjen, etter en ukes avbrekk med Elitekurset, med et par videoer.

 

Til dere som tror at helseproblemene i USA blir løst, bare ved å implementere et statlig helsevesen. TRO OM IGJEN:

 

Mer valgfrihet i helseomsorgen! Pasienter først!

Read Full Post »

Regjeringens nye lovforslag, som vil pålegge alle utesteder i hele landet å stenge kl 02.00 handler om mer enn alkohol- og skjenkepolitikk. Forslaget demonstrerer det udemokratiske og styringskåte ideologiske grunnlaget i en regjering som tror de er egnet til kontrollstyre folks liv til hver minste lille detalj.

 

Styringskåte politikere

Det er også skremmende å se hvordan rødgrønne kommunepolitikere, som en saueflokk, blindt følger sin egen regjering i denne saken. Mener virkelig regjeringspartienes kommunepolitikere at kommunestyrene i landet består av så inkompetente folk at de ikke engang er i stand til å bestemme hva slags skjenkepolitikk de vil ha i sin egen kommune?

 

Hvor er Senterpartiet i denne saken? Senterpartiet, som ellers er veldig glad i å snakke om at det er  dem som selv har skoen på som vet best hvor den trykker, mener nå i nok et tilfelle at kommunenes rolle skal reduseres til et forvaltningsorgan for maktglade sentralistiske sosialdemokrater i regjeringskontorene. Vi kan ganske enkelt konkludere med at Senterpartiet har resignert som et parti på lokaldemokratiets side.

 

Regjeringens lovforslag er nemlig et grovt overgrep mot lokaldemokratiet, og en alvorlig begrensning av kommunenes handlefrihet. Det er de som bor i lokalmiljøene som vet best hvordan forholdene er, og det er de som må bestemme hva slags skjenketider de vil ha.

 

Demokratiske prinsipper

Regjeringens lovforslag bryter også med helt grunnleggende demokratiske prinsipper. Regjeringen argumenterer med at de ønsker å begrense vold og bråk på byen. Det er et bra utgangspunkt. Det ønsker jeg også. Men problemet med regjeringens lovforslag, er at de sier at det er dem som lager bråk som skal definere lovverket. I stedet for å ta tak i bråkmakerne, ønsker regjeringen å begrense ALLES frihet.

 

Jeg aksepterer ikke, og Høyre aksepterer ikke, at bråkmakere skal få lov til å begrense enkeltmenneskets frihet på denne måten. Det er ikke noe annet enn en skam at regjeringen er mer opptatt av å legge forholdene til rette for bråkmakerne, enn for vanlige ungdommer- og voksne som ikke har gjort noe galt.

 

Høyre vil ha mer politi i gatene, og straffe dem som lager bråk og kvalm, slik at resten kan få lov til  å være ute å ha det gøy. Det er et mindretall som lager bråk og kvalm på byen. De skal ikke få lov til å ødelegge for alle dem som bare er ute for å ha det hyggelig.

 

Frihet under ansvar

 Høyre tror på frihet under ansvar. Samfunnets fremste oppgave er å ivareta folks frihet. Denne oppgaven kommer før noe annet. Hele fundamentet i et fritt samfunn er at hvert enkelt menneske har rett til å bruke sin frihet slik han/hun finner det best, med mindre det går utover noen andres frihet. Det må innebære at dersom man takler å sitte ute å drikke til kl 5 om natten, eller til neste morgen for den saks skyld, så skal ikke staten ha noen rett til å blande seg borti dette, med mindre det går utover noen andre. Min frihet slutter der din frihet begynner.

 

Når det er sagt tror jeg heller ikke at regjeringens lovforslag vil fungere. Det er ikke slik at alle går hjem og legger seg fordi staten bestemmer at de skal ut av utestedene. Det eneste regjeringen oppnår med dette vedtaket er å flytte hele problemet over på private arenaer der de har enda mindre kontroll, samtidig som de gjør livet mye vanskeligere for utelivsnæringen og setter produktive arbeidsplasser i fare midt i en finanskrise. 

 

Det er likevel det prinsipielle som er det viktigste! For denne saken demonstrerer for alvor forskjellen mellom Høyre; et parti som alltid setter individet først, og de rødgrønne; partier som alltid er villig til å ofre enkeltindividet og dets rettigheter, dersom de mener det tjener kollektivet; partier som like godt kunne hatt følgende slagord: «staten er alt – individet intet».

 

En siste oppfordring

Jeg vil nå oppfordre alle til å stemme på et parti som anerkjenner din frihet; et parti som ALLTID setter vanlige lovlydige borgere foran bråkmakere. 

 

Jeg vil oppfordre alle i Hedmark som er glad i ta seg en øl på byen om kvelden – i trygge omgivelser, til å stemme på Høyre, og ikke på overformynderske sosialister.

Read Full Post »

I dag har jeg vært på debatt om stemmerett for 16-åringer, i Ungdommens fylkesting i Hedmark. I panelet møtte jeg Anna Lund Bjørnsen fra SU som er for, og Lasse Juliussen fra AUF som er tja. Selv er jeg klart mot stemmerett for 16-åringer.

 

Aller først vil jeg påpeke at Unge Høyres motstand mot stemmerett for 16 åringer, ikke har noe med kunnskapsnivået å gjøre. Hvorvidt 16 åringer kan nok til å stemme eller ikke, synes jeg egentlig er helt irrelevant. Det er mange 50 åringer også som ikke har noe særlig grunnlag for å stemme, men det er ingen som ønsker ikke å ta fra dem stemmeretten.

 

Grunnen er enkelt og greit at vi har en myndighetsalder i Norge på 18 år, hvilket etter mitt syn er et naturlig tall. Når du er 18 år skal du i utgangspunktet være i gammel nok, og i stand, til å møte utfordringene i samfunnslivet på egenhånd, og forme din egen fremtid uavhengig av dine foreldre. En del av ansvaret ved å bli myndig er at du får muligheten til å ta direkte del i de styrende organer; kommunestyret, fylkestinget og stortinget, og du kan stemme på hvem som skal representere deg i landets lovgivende forsamling.

 

Videre er det helt naturlig, og det burde også være et demokratisk prinsipp, at hvis du kan velge de som skal styre landet, så må du også kunne velges selv. Derfor må stemmerett til 16 åringer også bety at en 16 åring skal kunne velges til kommunestyret, fylkestinget og stortinget. De fleste som er tilhenger av en slik ordning er enig i dette. En eventuell ordning der 16 åringer fikk stemme, men ikke fikk være valgbare selv, ville være direkte udemokratisk. Jeg har enda ikke hørt dette forslaget fremmet fra noe politisk parti. Det er altså snakk om at 16 åringer både skal kunne stemme og være valgbare.

 

Problemer

Dette byr på en rekke problemer. Jeg synes nemlig det er merkelig at tilhengerne av stemmerett for 16 åringer, ikke samtidig mener at myndighetsalderen skal være 16 år. Når du er 16 år får du bl.a. ikke lov til å gifte deg, kjøre bil, drikke alkohol eller verve deg til militæret. Det er også dine foreldre som har hovedansvaret for deg. Hvis det er forhold i familien som gjør at foreldrene ikke evner å ta det ansvaret, så er det barnevernet som har ansvar for deg frem til du blir 18. Du er altså ikke ansett som voksen før du er 18 år. Da synes jeg det er en smule rart at du skal bli ansett som moden nok til å styre landet, når du enda ikke har hovedansvaret for ditt eget liv og dine egne handlinger.

 

Et annet viktig problem er de folkevalgte organenes rolle som lovgivende organ. I Stortinger først og fremst, men også i fylkestinget og kommunestyret, bestemmer man lover og regler som omfatter alle i samfunnet. Dette vil imidlertid ikke gjelde for en 16 åring som ikke er myndig. Jeg er svært forundret over at tilhengerne av stemmerett for 16 åringer, ikke ser problemene her.

 

Jeg synes nemlig ikke det er uproblematisk at en 16 åring f.eks. skal kunne:

 

Bestemme veibelgningene, samtidig som vedkommende ikke er gammel nok til å ta førerkortet.

Legge rammer for ekteskapet mens han/hun ikke selv har lov til å gifte seg

Bestemme hvor norske soldater skal bidra i utlandet, og bestemme hva forsvarsbevilgningene skal være, mens man selv ikke engang har lov til å avtjene verneplikten enda.

Bestemme hvordan skjenkepolitikken skal utformes eller hvordan avgiftene på alkohol skal være, før man selv er gammel nok til å drikke alkohol lovlig.

Osv…

 

Det kan ikke være slik at man som 16 åring skal ha mulighet til å bestemme lover som går ut over alle andre i samfunnet, mens man selv ikke er ansvarliggjort i forhold til de samme lovene og reglene. Vi har en myndighetsalder. Derfor mener jeg at man kun kan gi stemmerett til 16 åringer, hvis man også senker myndighetsalderen til 16 år, og det vil jeg være en kraftig motstander av (bare så det er sagt). Jeg har heller ikke hørt noen komme med et slikt forslag.

 

Valgfrihet

Et annet morsomt poeng er at de partiene som er de ivrigste tilhengerne av å gi 16 åringer stemmerett, samtidig er de som har minst tro på ungdommers mulighet til å velge selv. Både Rødt, SV, og Senterpartiet (samt deres ungdomsorganisasjoner) er imot fritt skolevalg. De mener altså at ungdom ikke er modne nok til å bestemme selv hvilken skole de vil gå på, men å styre landet? Det er tydeligvis helt problemfritt. SV går så langt som å ville forby alle skoler de ikke liker. De skal altså tvinge 16 åringer til å gå på akkurat den skolen SV mener de skal gå på, fordi de er redd for konsekvensene det ville fått hvis ungdom fikk velge skole selv. Men å velge hvem som skal bestemme lovene i Norge? Det er tydeligvis helt problemfritt.

 

Rettigheter

Tilhengerne av stemmerett for 16 åringer, argumenterer med at man også har rettigheter før man blir 18 år. Mange lurer derfor på om Unge Høyre mener at den seksuelle lavalderen også skal være 18 år, osv… Det er selvfølgelig ikke tilfelle. Det er ingen som benekter at ungdom skal ha rettigheter før de blir myndige. Dette er en gradvis prosess frem mot det å bli voksen. Det å bestemme hvordan samfunnet vårt skal organiseres er imidlertid ingen hvilken som helst rettighet på lik linje med å få lov til å kjøre moped, eller forvalte pengene du tjente på sommerjobben selv. Det handler faktisk om hvem som skal styre samfunnet vårt, og det er rimelig naturlig at du av samfunnet er definert som voksen, og fullt ut ansvarlig for dine egne handlinger, før du skal få lov til å vedta lover som resten av befolkningen skal følge.

 

Hensikten med forslaget om prøveordning med stemmerett for 16 åringer i 2011 (som nå er vedtatt, og skal utprøves i enkelte kommuner), er å øke valgdeltakelsen blant ungdom. Hensikten støtter jeg fullt ut. Men tiltaket er både udemokratisk og lite treffende. Det er ikke dermed sagt at mange flere kommer til å storme til stemmeurnene fordi de får stemme. Isåfall burde jo flere 18 åringer enn 30% stemt i dag. Målet burde heller væer å få flere unge mellom18 og 25 til å stemme.

 

Det første og beste tiltaket ville være å oppfordre flere ungdommer til å engasjere seg politisk (dette vil også ha stor betydning for 16 åringer). Dess flere unge som engasjerer seg i et politisk parti, dess mer fokus vil partiet måtte vie til ungdomssaker. Dette vil igjen sørge for at flere unge kjenner seg igjen i politikken og føler at deres stemme har betydning.

 

For å få flere til å stemme, må man først og fremst sørge for at de som stemmer føler at stemmen deres har betydning. Hvis ikke folk føler det, hjelper det ikke om stemmerettsalderen settes ned til 16 år, eller 12 år for den saks skyld.

Read Full Post »