Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Velferd’

(Innlegget er også publisert på Dagsavisens debattsider nyemeninger.no)

Magnus Marsdals logikk i innlegget ”Kapitalisme og frihet” er så hinsides all fornuft at jeg lurer på om Marsdal virkelig tror på det han selv skriver.

I Dagsavisen 27. september gjør Magnus Marsdal et fattig forsøk på å sette likhetstegn mellom kapitalisme og tyranni. Bakgrunnen er filmatiseringen av Naomi Kleins bok ”Sjokkdoktrinen” som vises i Oslo denne uken. Både boken og Marsdals kronikk ligner mer på en dårlig konspirasjonsteori, enn gravende journalistikk. For en som jobber som utreder i en tankesmie som kaller seg et ”senter for samfunnsanalyse” burde dette være rimelig flaut. Her er det ikke mye verken utredning eller samfunnsanalyse å spore.

Sjokkdoktrinens påstand er at kapitalisme er uforenelig med frihet og demokrati. Skal vi tro boken bruker kapitalismens tilhengere bevisst det Klein kaller en “sjokkdoktrine” basert på ustabilitet, diktatur, tortur og grusomhet for å integrere det kapitalistiske systemet i samfunnet. Ja, ikke bare det, de omfavner også naturkatastrofer som orkaner og tsunamier, for da ser nemlig de onde kapitalistene sitt snitt til å utnytte situasjonen for å befeste sin politikk. Videre blir vi fortalt at mesterhjernen bak denne onde planen er Milton Friedman og hans økonomiske skole. Bevisene er Pinochets undertrykkende regime i Chile og den amerikanske invasjonen i Irak.

Det ville i grunn gitt lite belegg til Kleins konspirasjonsteori, om Friedman hadde vært for Irak-krigen i første omgang. I så fall måtte hun også inkludert Australia, Polen og Storbritannia, samt de 36 øvrige landene som bidro med tropper i etterkant av invasjonen, i denne onde konspirasjonen. Klein hadde sikkert fått til det, men hun kan spare seg bryet for problemet med hele boken er at den raser sammen før grunnmuren er lagt. Friedman støttet aldri Pinochet og at han var en uttalt motstander av krigen i Irak.

Friedman var en motstander av Irak-krigen helt fra begynnelsen av, og fremhevet dette i flere intervjuer. Det han imidlertid mente var at man burde stå løpet ut og gjøre oppdraget til en suksess når man først hadde gjort feilen å gå inn. De færreste vil mene at man bare skulle fraskrevet seg alt ansvar for situasjonen som oppsto og trukket seg ut igjen umiddelbart. Uavhengig av om man var for eller mot krigen burde man vedkjenne seg situasjonen, og sørge for at Irak har stabile institusjoner som kan opprettholde fred og demokrati når de amerikanske styrkene er ute. Det var simpelthen det Milton Friedman mente – ikke en veldig kontroversiell mening med andre ord.

Milton Friedmans påståtte støtte til Pinochet er også mildt sagt kreativt fremlagt. Milton Friedman tilbragte 6 dager i Chile i 1975 på invitasjon fra – ikke Pinochet – men en privat stiftelse. I løpet av disse dagene holdt han forelesninger om fri markedsøkonomi på bl.a. universitetet i Chile. I forbindelse med besøket fikk han møte Pinochet i ca 45 minutter, hvorpå han skrev et brev i etterkant der han argumenterte for hvordan Chile kunne få en slutt på hyperinflasjon og liberalisere økonomien. Når Marsdal forsøker å gjøre et retorisk poeng ut av at Friedman i brevet formulerte seg i høflige termer blir det rimelig patetisk. I så fall burde han også gå hardt ut mot Jonas Gahr Støre fordi han ikke starter sine brev til Russlands president med ”Kjære menneskerettighetsforbryter og semi-diktator”.

Logikken i Naomi Kleins argumenter, som Magnus Marsdal ukritisk videreformidler, er omtrent på samme nivå som de mest fundamentalistiske anti-Obama aksjonistene i USA. De som tegner Hitler-barter på Obama plakater fordi han er for statlig velferd. Deres logikk er som følger: Hitler var for en stor velferdsstat, og Obama er for en større velferdsstat, ergo er Obama lik Hitler.

Friedman holdt for øvrig de samme leksjonene i Sovjetunionen, Kina og Jugoslavia. Da han kom tilbake fra en serie med leksjoner i Kina skrev han et brev til Stanford Daily med følgende tekst (ref. Wikipedia): “It’s curious. I gave exactly the same lectures in China that I gave in Chile. I have had many demonstrations against me for what I said in Chile. Nobody has made any objections to what I said in China. How come?”. Sjokkdoktrinen inneholder mao så mange løgnaktige påstander og kreative omskrivinger av historien at jeg har vanskelig for å forstå at intelligente mennesker kan ta den seriøst.

At den økonomiske inspirasjonen fra Friedman og Chicago-skolen sørget for at Chile har en av de sterkeste økonomiene i Sør-Amerika gidder ikke Klein å nevne. Ei heller gidder hun å nevne at Chile aldri hadde vært noe diktatur om det var Friedmans tanker man forsøkte å kopiere. Forfatteren har, bevisst eller ubevisst, ikke engang skjønt forskjellen mellom ideologi og økonomi. Kapitalisme er ingen ideologi. Det er et økonomisk system, men ingen garanti for demokrati eller menneskerettigheter. Milton Friedman var tilhenger av en minst mulig stat som grep minst mulig inn i folks liv på alle områder. Han avskydde alle former for diktatur.

Å sette likhetstegn mellom kapitalisme og tyranni er like dumt som å sette likhetstegn mellom velferd og nazisme. Magnus Marsdals kronikk er et kleint innlegg i kapitalismedebatten.

Read Full Post »

Norske politikere ser ut til å være i en slags FN-rus etter kåringene av verdens beste land å bo i. Vi har det absolutt veldig bra i Norge, det er ikke det, men denne velstanden baserer seg også på en økende sykdomstilstand som kan sette velferdssamfunnet vårt i fare hvis den ikke kureres.

Norge er et sykt land, og vi blir stadig sykere. Dagens Næringsliv kunne ikke gjort det tydeligere. Her er klare fakta om Norges tilstand fra en artikkel DN publiserte 11. september i år:

Arbeidsledige: 77.100

På attføring eller rehabilitering: 105.000

AFP: 48.500

Uføre: 341.400

Total arbeidsstyrke i Norge: 2,62 millioner

Andel nordmenn i arbeidsfør alder på trygd: 22 % (inkluderer ikke kontantstøtte, barnebidrag o.l.)

Andel nordmenn som er uføre: 13 %

Andel nordmenn som er arbeidsledige: 3 %

Totale utbetalinger til uføre i 2008: 56,53 milliarder

Offisielt har Norge en arbeidsledighet på tre prosent. I virkeligheten mottar nesten en fjerdedel av nordmenn i arbeidsfør alder en eller annen form for trygd. Norge er verdensmestre i andel syke og uføre. DN slår også fast at «hver eneste skattekrone fra over 681.000 nordmenn må til for betale Norges unormalt mange uføretrygdede.»

Victor Normenn peker i denne artikkelen på et viktig poeng:

«Vi har brukt uføretrygding fremfor ledighetstrygding for å lette omstillinger. Man har ment at det har vært best å bruke uføretrygd fremfor ledighetstrygd ved nedbemanning i bedrifter utenfor de mest sentrale strøkene, istedenfor å få folk til å flytte. Dette har vært en villet politikk (…) Hver gang vi lar et menneske i yrkesaktiv alder gå på uføretrygd, istedenfor å få vedkommende inn i en eller annen form for ordinært tilrettelagt arbeid, er det en fallitterklæring overfor de personene det gjelder. Og det er samfunnøkonomisk sløsing» , sier han.

Dette er et av problemene vi står ovenfor. Vi har altså en velferdsstat som i stor grad passiviserer virksomme mennesker, ved at midlertidige ordninger vever midlertidig trengende inn i en permanent avhengighet til staten.

Men det er annen ting ved vårt velferdssystem som DN ikke peker på i artikkelen, og som det er svært upopulært å sette fokus på; trygdeordningene våre er enkelt og greit for generøse.

Norge har en av de friskeste befolkningene i verden, de mest sjenerøse sykelønnsordningene, og det høyeste sykefraværet. Sammenhengen mellom de sjenerøse sykelønnsordningene og det høye sykefraværet viser helt klart at selve sykelønnsordningen gjør det motsatte av sin opprinnelige hensikt.

Kutt i sykelønnsordningen burde stå øverst på ønskelisten til regjeringspartiene akkurat nå. I det hele tatt burde det være et prinsipp at man ikke mottar 100% lønn (slik man faktisk gjør i dag) når man ikke er på jobb og ikke bidrar til det fellesskapet som betaler sykelønnen. Et forslag kunne være å f.eks. kutte sykelønnen til 80%, innføre 3 karensdager, og fjerne muligheten for sykelønn ved egenmelding. Det burde være helt naturlig at man får lavere eller faktisk ingen kompensasjon når man er borte fra jobb, og ikke bidrar med å skape noen verdier. Men jeg vil faktisk stille spørsmål ved om kutt er nok. Jeg lurer rett og slett på om vi ikke burde vurdere å fjerne hele sykelønnsordningen?

For burde det ikke være opptil arbeidsplassen å bestemme hva slags ordninger man ønsker å tilby sine ansatte ved sykefravær? Bør det virkelig være statens oppgave å kontrollere- og regulere hva slags kompensasjon ulike arbeidsplasser tilbyr sine ansatte? Burde ikke dette være et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker?

Vi er nødt for å ansvarliggjøre både arbeidsgiver og arbeidstaker i større grad hvis vi skal få bukt med det høye sykefraværet og den manglende arbeidsmoralen som brer seg i Norge. Statens oppgave bør egentlig ikke tre inn før arbeidsgiver eventuelt bryter forhold som er nedfestet i arbeidskontrakten.

Unge Høyre ønsker et friere arbeidsmarked. Da burde vi også erkjenne at ulike arbeidsplasser, med ulike forhold, og ulike behov må ha lov til å inordne seg på ulike måter. Jeg synes tiden er kommet for å vurdere å avskaffe hele sykelønnsordningen, og la dette forholdet være opp til arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er riktignok viktig å presisere at et slikt system forutsetter at den enkelte får beholde betraktelig mer av sin egen inntekt, slik at man kan velge å sette av penger til perioder man trenger å være borte fra jobb, men det skal alltid lønne seg å jobbe.

Det er en forutsetning for et rikt velferdssamfunn at mange nok står i jobb og skaper verdier. Det er ikke mulig å bygge et land på trygd. Hvis de som trenger hjelp, skal få hjelp i fremtiden, så burde solide kutt i trygdeordninger som holder folk borte fra jobb, være prioritet nr 1 for Jens Stoltenberg, og det burde i hvert fall være et krav fra Høyre og Unge Høyre.


Read Full Post »

I løpet av de 4 siste årene har 112 statlige etater økt antallet ansatte med totalt 12.000 i løpet av de fire siste årene. To av tre statlige virksomheter har flere ansatte i dag enn da den rødgrønne regjeringen tok makten for fire år siden. 140.000 nordmenn er i dag ansatt i staten.

Det er mange problemer med dette. Aller først er det selvfølgelig viktig å presisere at det ER mange statlige sektorer der man faktisk burde øke antallet arbeidsplasser. Politiet er et godt eksempel på dette, forsvaret er et annet (forsvaret har imidlertid opplevd en nedbemanning under de rødgrønne). Men det er et STORT problem at en stadig større andel av vår arbeidskraft kanaliseres inn i offentlig sektor, i stede for å drive med direkte verdiskapende arbeid. Skal vi bevare kvaliteten,- og en bærekraftig utvikling i det som er statens kjerneoppgaver, kan vi ikke tilføre staten stadig nye oppgaver.

Staten kan ikke skape verdier slik som det private markedet kan. Det er rett og slett umulig. Staten har ikke, og kan aldri få den samme kunnskapen som det private markedet. Det gode gamle eksempelet fra Sovjetunionen da staten produserte enorme lager av pelskåper fordi de forutså en kald vinter, mens det i stedet ble en regntung vinter der befolkningen heller hadde behov for gummistøvler, illustrerer dette ganske godt.

Staten har ikke kunnskapen til å vite hva slags produkter folk trenger eller hva slags produkter de vil ha, ei heller hva som er den korrekte prisen for produktet. Dette endrer seg hele tiden, og det er kun i et fritt marked der dette baseres på millioner av menneskers valg, at folks behov og ønsker kan bli optimalt tatt vare på. Det er det private markedet som gjør det mulig å ha den sterke offentlige sektoren som vi har i Norge. Det er i det private markedet at mesteparten av verdiskapingen gjøres.

Er det ikke verdifullt at folk jobber? Jo absolutt. MEN, arbeidsplasser er ikke et mål i seg selv. Dersom arbeidsplasser var et mål i seg selv kunne vi betalt folk for å grave hull, og deretter fylle de igjen, så hadde vi hatt full sysselsetting til evig tid. Alle skjønner imidlertid at det ville være rimelig destruktivt. Arbeidsplasser er altså kun et mål hvis de faktisk skaper verdier, eller utfører oppgaver som er helt nødvendige for at verdiskapingen skal kunne foregå.

For det er selvfølgelig noen yrker som ikke skaper øyeblikkelige verdier, men som likevel er ekstremt viktige for verdiskapingen. Politiet, forsvaret og rettsvesenet skaper ingen verdier, men trygghet og rettsikkerhet er en forutsetning for økt verdiskaping. Leger og sykepleiere skaper heller ingen umiddelbare verdier, men et samfunn der ingen syke får behandling vil ikke akkurat generere mye verdier. Lærere, lektorer og professorer skaper heller ingen verdier på kort sikt, men de gjør samfunnets kanskje aller viktigste jobb fordi de legger hele grunnlaget for den kunnskapen vi skal bygge på i fremtiden.

Dette er uansett store ugiftsposter for staten. Offentlig sektor skaper ingen øyeblikkelige verdier. Utviklingen hos de rødgrønne der man tilfører det offentlige stadig flere arbeidsplasser, og bygger ut arbeidsvernet rundt dem er direkte skremmende. Målet burde være å eliminere arbeidsplasser. Full sysselsetting enten det er i privat eller offentlig sektor er både et elendig og et umulig mål. Det er nettopp elimineringen av arbeidsplasser – at maskiner eller færre mennesker gjør jobben som flere måtte gjøre før – som skaper rom for nytenkning og nye verdier, og nytenkning er vel ikke akkurat det første vi tenker på når ordene «offentlig byråkrati» dukker opp.

Denne utviklingen vi er inne i er ganske enkelt nødt for å stoppe en gang. Vi får flere arbeidsledige, og flere byråkrater – hvilket innebærer at stadig flere er avhengige av støtte fra stadig færre.

Jeg håper det ikke går så langt, men jeg tror dessverre at velferdsboblen må sprekke, med de sosiale konsekvensene det vil medføre, før folk får opp øynene,- og politikere tør å gjøre noen skikkelige grep. Finansboblen sprakk fordi det endelig ble klart at man ikke kan skape velstand ved å låne over evne. Velferdsboblen kommer også til å sprekke hvis vi ikke innser at vi ikke kan bære de økende kostnadene av en voksende velferdsstat ved å fordele penger fra stadig færre skattebetalere!


Read Full Post »

I disse dager reiser jeg rundt fra skoledebatt til skoledebatt, og jeg forundrer meg over hvordan sosialister tenker. 

 

Det er den samme gamle tomme retorikken i hver eneste debatt. Regjeringspartiene, støttet av det revolusjonære partiet Rødt – som ironisk nok stiller til valg, snakker varmt om mer til fellesskapet. De skal ikke prioritere skattelette, men mer til fellesskapet.

 

Aller først er det jo verdt å spørre regjeringspartiene hvorfor det da er ca:

 

6000 flere i kø for å få behandlet asylsøknaden sin

600 flere bostedsløse

600 flere rusmisbrukere som står i kø for å få behandling

50.000 flere i sykehuskø

 

… etter 4 år med såkalt «satsing på fellesskapet», hvis det var slik at 1 krone til skattelette automatisk er en krone mindre til velferd. Regjeringens økte skatter har nemlig åpenbart ikke gitt mer velferd.

 

Kutt

Regjeringspartiene liker å spørre Høyre hvor vi skal kutte. Siden vi vil gi skattelette er det jo åpenbart at vi skal kutte i skole, høyere utdanning, helse og samferdsel ifølge Rødt, SU, AUF og SP. Det er rimelig interessant at disse partiene automatisk tenker at det er det viktigste man skal kutte først, hvis man skal kutte noe sted. Det logiske er jo å kutte det minst viktige først: som f.eks. fylkeskommunen og diverse idiotiske investeringer i næringslivet (f.eks. oppkjøpet i Aker/Kværner). Men neida, sosialistene tenker automatisk at det er det viktigste man skal kutte først.

 

Da burde man jo følge opp med et nytt spørsmål. AP og regjeringen har gitt over 1 milliard kr i skattelette til fagforeningene. Så hvor er det AP har kuttet for å få til dette? Det må jo være skole eller helse da, hvis vi skal følge deres egen retorikk? Var det noen som sa dobbeltmoral?

 

Dynamikk

Så er det naturligvis slik at 1 kr i skattelette ikke er en kr i velferdskutt. Det er selvfølgelig dynamiske effekter av skattepolitikken. Statsbudsjettet er ingen evig konstant sum som fordeles hvert år. Den politikken som til enhver tid føres har naturligvis innvirkning på hvor mye verdier som skapes. Det finnes ikke EN seriøs økonom som vil benekte at det finnes dynamiske effekter av skattelette. Det er kun sosialister i skoledebatt som ikke forstår dette. 

 

Når man skattelegger noe, blir det mindre av det. Det er ganske elementert. Når det blir dyrere å jobbe, blir det også mindre lønnsomt å jobbe. Det blir mindre fristende å ta en time ekstra på jobben. Når folk får beholde mer av sin egen inntekt, blir det mer lønnsomt å jobbe. Når arbeidsgivere betaler mindre skatt blir det mer lønnsomt å skape arbeidsplasser. Dette sørger for flere i arbeid, og mer skatteinntekter til staten. Og da har jeg ikke engang regnet med all verdiskapingen som skjer i privat sektor, utenfor det som måles over statsbudsjettet, når enkeltmennesker får beholde mer av sine egne penger.

 

Skattesystem

Så forundrer jeg meg noe grenseløst over at vi har et skattesystem som gjør det så lite lønnsomt å spare, investere og skape langsiktig verdiskaping. I Norge i dag har vi et skattesystem som oppfordrer til unødvendig forbruk. Hvis jeg får lønnen min, og umiddelbart kaster bort alle pengene jeg har til overs på unødvendig forbruk, så er alle pengene mine, men hvis jeg velger å investere disse pengene eller spare dem – da må jeg plutselig betale toppskatt og formueskatt, og kjøper jeg et hus for pengene, må jeg betale eiendomsskatt stadig flere steder. Dette er direkte hemmende for verdiskapingen. 

 

Verdiskaping

Sosialistenes problem er at de ikke ser en verden utenfor statsbudsjettet. Det som ikke bevilges fra et offentlig organ har tilsynelatende ikke funnet sted. Det er imidlertid slik at det finnes masse privat verdiskaping over hele landet. Penger som forsvinner fra statsbudsjettet, i f.eks. skattelette, blir ikke borte. De bare bidrar til å skape verdier et annet sted; til privat velferd i hjemmene; til private arbeidsplasser, osv… I 99,99999% av tilfellene blir de også brukt på en langt bedre måte enn om politikere skulle brukt pengene til sine kortsiktige prioriteringer.


Read Full Post »