Det eneste problemet med Stortingets vedtak om å avvikle sivil verneplikt er at det ikke går langt nok.
I forslaget fra regjeringen, åpnes det nemlig for at sivil verneplikt kan gjeninnføres. Det bør avvikles en gang for alle. Punktum. Ellers er jeg hjertelig enig med regjeringen og argumentasjonen til justisminister Grete Faremo (Ap) for en gangs skyld.
Jeg er derimot mindre imponert over KrF.
KrFs justispolitiske talsmann, Kjell Ingolf Ropstad, raser mot vedtaket, og mener dette kan være «et av de siste stegene mot å fjerne hele verneplikten». Han vil i stedet at, ikke bare pasifister, men absolutt alle det ikke er plass til i militæret, skal bli sendt til siviltjenesten – eller bare mennene da. Utspillet er tullete på så mange måter at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne.
Debatten om verneplikten i seg selv er interessant. Selv tenderer jeg mot å være svært enig med Sverre Diesens tanker, og er villig til å diskutere en avskaffing av verneplikten som sådan. Det er imidlertid en helt annen debatt. For det er en enorm forskjell på verneplikt og sivil verneplikt.
Verneplikten i seg selv handler om at alle borgere i staten Norge har en plikt til å delta i forsvaret av landet sitt. (Også i land som ikke har verneplikt, i f.eks. USA, har man et system som plikter borgere å registrere seg så de kan bli innkalt til pliktig tjeneste i en nødsituasjon). Verneplikt handler altså, i ytterste konsekvens, om å forsvare staten Norges eksistens.
Sivil verneplikt derimot innebærer at personer som søker om å slippe militær tjeneste fordi de f.eks. har en grunnfestet pasifistisk holdning, automatisk blir overført til siviltjeneste på en fritidsklubb, barnehage eller sykehus for luselønn. Det bør ikke være spesielt vanskelig å se den prinsipielle forskjellen på tvungen deltakelse i forsvaret av landet sitt, og tvungen arbeidstjeneste på en fritidsklubb.
Det er selvfølgelig flott hvis unge mennesker vil bruke ett år på å jobbe i barnehage eller sykehjem, men i et liberalt demokrati bør det være fordi de har lyst til å jobbe der, og med en normal arbeidskontrakt med normal lønn, ikke tvangsarbeid for småpenger.
Jeg har også vanskelig for å se den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å sende titusener av umotiverte ungdommer til tvangsarbeid i en jobb de ikke hadde lyst på, fremfor at de bruker tiden til å studere noe de er interessert i, og som de vil få bruk for i arbeidslivet senere.
Det er også flere områder ved KrFs prinsipielle argumentasjon i denne saken:
– I KrF er vi varme tilhengere av den generelle verneplikten. I det minste for menn. Jeg mener at alle menn skal tjene landet sitt, både for samfunnet sin – og for deres egen del. Istedenfor å rasere siviltjenesten, så burde vi gjøre omfattende endringer i den. Vi må heller utvide» – sier Ropstad.
Å tjene landet sitt var visst bare viktig for KrF hvis det er snakk om menn. Det er visst ikke så prinsipielt viktig når det er kvinner. Hadde de vært litt konsekvente ville de i det minste fulgt opp med å foreslå denne tvungne tjenesten for alle. Ellers så kan jo Ropstad forklare hvorfor han mener at det kun er menn som egner seg til å jobbe på fritidsklubb…
Grenser for Politikk 