Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mars, 2008

En oppsummering, og personlige refleksjoner rundt den politiske debatten på helgens årsmøte og veien videre:

Årsmøtet i Hedmark og Oppland Høyre ble avholdt på Hafjell Quality Hotell i Lillehammer i helgen. Dette var en flott helg, med klart fokus på det politiske, slik et årsmøte skal og bør være.

Jeg ankom dessverre sent på fredagen, men rakk å komme tidsnok til nok et glimrende retorisk og prinsipielt foredrag fra Unge Høyres leder, Torbjørn Røe Isaksen. Høyre har veldig mye å lære av Torbjørn og hans konsekvente og presise måte å vise hvordan vi må ta konservative grunnprinsipper i bruk for å forandre politikken i takt med de behovene vi har i en verden i forandring. Som konservative politikere er det helt essensielt at ”forandre for å bevare” ikke bare er et fint utsagn, men et forankringspunkt vi bør ha i bakhodet og legge til grunn for all vår politikk.

For Hedmarks del dreide den politiske debatten seg rundt prinsipprogrammet som skal vedtas på Høyres landsmøte i april. Prinsipper og ideologi er definitivt det som står mitt hjerte nærmest i politikken. Vi trenger politikere med en visjon; politikere som er villige til å stå rakrygget og forsvare grunnleggende prinsipper i et fritt demokratisk samfunn basert på konservatismens ideologi.

Det var svært viktig for meg at prinsipprogrammet måtte bli nettopp mer prinsippfast.

Min argumentasjon:

Høyre er, og skal alltid være et ansvarlig parti. Det skal alltid foreligge gode og reflekterte argumenter for politikken vår. De som ønsker det skal alltid få vel begrunnede resonnementer for våre meninger, men et prinsipprogram er ikke arenaen for disse lange resonnementene. Da når vi ikke frem til noen, og vi drukner simpelthen i vår egen argumentasjon.

Vi må være 120% sikre på våre egne prinsipper, hvis ikke kan vi i hvert fall være helt sikre på at ingen andre vil være det.

Gjennom behandlingen av prinsipprogrammet har vi en ypperlig mulighet til å si klart ifra at vi ønsker et klarere og tydeligere Høyre fremover mot valget i 2009.

Høyre må tørre å si:

Nei til all form for kvotering punktum! og ikke nei til kvotering, men…

Nei til et overvåkningssamfunn punktum! og ikke nei til et overvåkningssamfunn, men…

Ja til ytringsfrihet under alle omstendigheter! og ikke ja til ytringsfrihet, men…

Hedmark Høyre viste sterk politisk vilje, og tok mange steg i riktig retning frem mot landsmøte. Men det er fortsatt en vei å gå før vi har det prinsipp-programmet som Høyre har.

Reklamer

Read Full Post »

(Publisert i dagens Ordet er Fritt sider i HA)

 

Kultur har flere betydninger, og definisjonene er mange. Diskusjonen rundt The Gathering har vært stor, og jeg har fulgt debatten med stor interesse.

 

Saken har skapt vrede blant mange, hvilket er meget forståelig. Mye av debatten på diverse internett forum har vært preget av en slags ”finkultur vs. datanerd”, eller ”voksenkultur vs. ungdomskultur” – debatt, og denne vil jeg litt bort i fra.

 

Jeg skriver dette innlegget på en snart 4 år gammel laptop, jeg redigerer fortsatt bilder i paint fordi jeg ikke har lært meg å bruke photoshop, jeg har stor glede av opera, og nyter gjerne et glass vin om kvelden. Jeg er med andre ord ikke det prototypiske eksempelet på en datanerd. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at The Gathering helt åpenbart er kultur.

 

Det burde være helt unødvendig å sette The Gathering opp mot operaen eller dansegallaer for å argumentere for dets rettmessige og åpenbare status som kulturarrangement.

 

Hvert år samles 5000 engasjerte ungdommer i Vikingskipet og utveksler ideer. En så stor gruppe mennesker med felles interesser samlet på et sted, er ganske unikt. I en verden der IT-kunnskap blir stadig viktigere er det helt absurd at skattemyndighetene ikke ser verdien av et slikt arrangement. The Gathering er et kroneksempel på frivillighet, sosialisering og kreativitet, der det foregår mye spennende nytenkning hvert år. Det er disse ungdommene som er våre fremtidige IT-eksperter, og det er viktig at disse har en arena der de kan få utfolde seg. Det ville være latterlig å legge bånd på et slikt omfattende frivillig foretak.

Read Full Post »

Jeg har over lengre tid slitt med å finne min politiske tilhørighet i amerikansk politikk. Jeg har konferert med flere for å komme frem til en konklusjon, og en endelig løsning på denne indre spliden som forårsaker svært mye forvirrende tankevirksomhet om dagen hos undertegnede.

Jeg har lite til felles med den verdikonservative delen av det republikanske partiet. Jeg er for homofiles rett til å gifte seg, jeg er for abort, synes noen våpenrestriksjoner er nødvendig, har ikke noen særlig religiøs forankring og definerer meg selv religiøst sett som ateist. Dette er nok allerede smertelig liberalt for en del republikanere.

Når det gjelder demokratene så krasjer jeg politisk her på mange plan. Etter snart to perioder med Bush, var jeg ganske kritisk til Republikanerne en stund, og jeg skal innrømme at jeg en periode, som følge av dette, lot meg fenge av Demokratenes enkle retorikk. Men når alt kommer til alt så skal det vesentlig mer til enn ordet ”Change” for å trollbinde meg.

Demokratene baserer hele valgkampen sin på det jeg definerer som billige poeng. Den populistiske holdningen til Irak krig er et til nå ganske vellykket forsøk på å score billige politiske poeng på en upopulær krig. De aller fleste som har satt seg litt inn i situasjonen vet at den er mye mer komplisert, og at det ikke er mulig å snakke om en tilbaketrekning av styrkene i Irak, hvis man i det hele tatt ønsker å opprettholde en viss grad av stabilitet. Man kan simpelthen ikke løse utfordringene ved en krig, ved å si at man aldri skulle vært der i utgangspunktet, hvilket Obama har gjort ved utallige anledninger. Jeg spør meg selv; trenger vi virkelig en president som ikke er villig til å ta utfordringene innover seg, og gjøre det som må gjøres selv om det er ubehagelig?

Demokratenes forslag til å løse den økonomiske krisen i USA er også helt håpløs. De vil simpelthen bare øke skattene, og pøse inn penger overalt. Dette minner ikke helt rent lite om en viss regjering som har styrt i Norge de siste årene, og vi vet jo alle hvordan det har gått… Historien viser ganske enkelt at skatteøkninger ikke fremmer vekst, og det fører heller ikke til økt velstand. Skatteøkninger går tvert i mot hånd i hånd med mer byråkrati, og sørger som regel for at mer penger inn i kassa forsvinner ut i økte utgifter samtidig som enkeltpersoners økonomi blir dårligere.

Også forslaget deres til en helsereform med et offentlig styrt helsevesen i USA har jeg liten tro på. Dette vil ikke bare utvilsomt øke de offentlige utgiftene betraktelig i en tid der man heller burde fokusere på å få disse utgiftene ned, men det er også god grunn til å tro at det vil svekke kvaliteten i det amerikanske helsevesenet når du fjerner alle former for konkurranse og bremser private initiativ.

Less government (mindre politisk styring) er svært viktig for meg. Vi må enkelt og greit slutte å gjøre for folk hva de kan og bør gjøre selv. Mine verdier er på det plan godt plantet i den delen av det republikanske partiet Reagan sto for. Med Bush har vi imidlertid sett en ganske annen linje. Den økende viljen til å, ut av frykt, stadig kontrollstyre mer av folk flests hverdag er en skremmende utvikling i et land der friheten står så sterkt. Jeg får lyst til å sitere Benjamin Franklin i denne anledning: “Those who would give up essential liberty to purchase a little temporary safety, deserve neither liberty nor safety.

Å la vår frykt bryte med viktige demokratiske prinsipper som bygget det samfunnet vi har i dag ville være å la terroristene vinne!

Den sterkt religiøse forankringen i det republikanske partier gjør meg litt skremt. Dette er et problem for en person, som meg, som mener at personlig tro og politikk burde holdes så langt fra hverandre som mulig, og hvertfall ikke brukes som argument for essensielle problemstillinger som stamcelleforskning, abort, giftemål, osv… Hvis man ikke kan argumentere ut i fra normal fornuft, logikk og konsekvensetikk så kan man like så godt holde seg utenfor den allmenne samfunnsmessige debatten.

Når alt dette er sagt så innser jeg at hjertet mitt likevel innerst inne, av grunnleggende prinsipielle årsaker, tilhører det Republikanske partiet, og jeg får fortsatt frysninger av å lese gode gamle Reagan quotes.

Nå er jeg jo også klar over at det absolutt finnes mange sterke liberale krefter innen det republikanske partiet, og at jeg sannsynligvis ender opp med å melde meg inn her.

Hva presidentvalget gjelder blir det spennende å se. Jeg var nok mye nærmere Rudy Giuliani politisk enn jeg er John McCain. Spørsmålet her blir vel bare om McCains prinsipper ellers er sterke nok til at jeg greier å se forbi hans verdikonservative meninger når jeg skal stemme ved valget.

Jeg avslutter innlegget mitt med å si at jeg er sjeleglad og takknemlig over at det finnes et slikt fantastisk parti i Norge som greier denne utmerkede miksen mellom grunnleggende konservative prinsipper, liberale verdier og markedsliberal politikk på en slik balansert og eksemplarisk måte.

Lenge leve Høyre!

Read Full Post »


Dagens alkoholpolitikk er både misforstått, og fungerer totalt mot sin hensikt. At avholdsmannen Knut Storberget innbiller seg at senere stengetider for utestedene skaper mer fyll og bråk er ikke veldig overraskende. Men faktum er at dagens strenge alkoholpolitikk tvert i mot sørger for mer bråk, og at ungdommens alkoholinntak blir stadig større.

 

All statistikk viser at ungdommens konsumering av alkohol bare blir høyere og høyere. Det ville være svært lite klokt å ikke se dette i sammenheng med dagens strenge alkoholpolitikk.

Årsaken til dette er ganske logisk. I dag er alle utesteder nødt til å stoppe skjenkingen kl. 03.00. På dette tidspunktet slippes altså hundrevis mennesker i samlet, ukontrollert flokk rett ut i taxikø og spisekø på samme tidspunkt. At det blir mer bråk av dette er helt i tråd med normal fornuft og logisk tankevirksomhet. Selv om Knut Storberget mener at man burde dra hjem på dette tidspunktet, er det imidlertid andre som har lyst til å holde på litt lenger. I stede for å holde disse innenfor trygge omgivelser på diverse utesteder, sendes de ut på nachspiel der politiet har null kontroll. Faren for å få ubudne gjester med på lasset når alle slippes ut av utestedene blir også naturligvis større. Det er også på slike private fester at sjansen for voldtekter og annen vold for øvrig er størst.

 

Kriminalstatistikk etter lovendringen der utesteder ble pålagt å stoppe skjenkingen etter 03.00 (1993) viser at volden har økt, og understøtter dermed denne påstanden. Dette er bare nok et eksempel på at forsøk på å kontrollstyre folks hverdag, alltid fungerer mot sin hensikt.

Det er også på høy tid at debatten rundt aldersgrensen for sprit kommer mer frem på dagsorden. Når du er 18 år blir du regnet som en voksen av det norske samfunnet. Du er ifølge myndighetene voksen nok til å stemme, kjøre bil, stifte familie, verve deg i militæret og potensielt bli sendt ut i tjenester der du setter livet ditt i fare i tjeneste for landet ditt. Du skal derimot ikke være voksen nok til å kjøpe en flaske sprit på polet. Dette er selvmotsigende, og en undergraving av myndighetsalderens status.

 

20-års grensen på kjøp av sprit er også med på å øke fyll og bråk på natterstider. 18-åringer slipper ikke inn på utesteder før rundt 01.00 de fleste steder, som følge av at utestedene ikke stenger spritsalget før den tiden. Dette fører til at ungdom er på vorspiel enda lengre, og konsumet av alkohol blir mye høyere. Et resultat av dette er også at det blir mye fyll og bråk i gatene allerede før ungdommer slipper inn på utestedene.

 

Dette er uansett mer enn noe annet enn prinsipiell sak, og en utfordring til politisk dobbeltmoral. Hvis en 18 åring av norske myndigheter blir regnet som voksen nok til å risikere livet sitt i Afghanistan, så er han/hun også voksen nok til å kjøpe et glass whisky på byen!

Read Full Post »

Hvorfor er jeg så opptatt av frihet?

 

Det er ikke alltid lett å engasjere ungdom med setningen: ”frihet for enkeltmenneske” i dagens samfunn. Vi lever jo allerede i et fritt land. Vi lever i et rikt velferdssamfunn, og har rett til:

 

å ytre våre meninger fritt

å tilhøre den religionen vi vil

å organisere oss i foreninger

 

Vi er likestilt uavhengig av

 

kjønn, hudfarge, religion, seksuell legning, osv…

 

Men burde ikke frihet også være retten til selv å bestemme:

 

hva du skal bruke pengene dine til?

hvor du eller barna dine skal gå på skole?

hvilket sykehus du vil legges inn på hvis du er syk?

hvilken hjemmepleier som skal komme til huset ditt, eller hvilket gamlehjem du skal bo på når du blir gammel?

osv…

 

Burde ikke frihet også bety: retten til å arve dine foreldre uten å måtte betale en avgift til staten, og rett til å eie og forvalte din egen eiendom uten politisk innblanding?

 

Dette er spørsmål alle bør stille seg fremover mot stortingsvalget i 2009. Sosialistene tror at det er de som eier pengene dine, og hvis du er riktig grei så skal du få lov til å beholde en liten andel selv.

 

Jeg mener tvert imot at det er DU som eier dine egne penger. Alle skal riktignok være med på å betale for viktige verdier i et velferdssamfunn, men jeg synes det er skammelig å bruke skattebetalernes penger på å kontrollere livet til folk som egentlig klarer seg utmerket godt selv.

 

De rødgrønne sosialistene tror at politikere og byråkrater tar bedre avgjørelser vedrørende DITT liv enn det du selv gjør.

 

For Unge Høyre blir det helt absurd å tro at Jens Stoltenberg og hans ministere er egnet til å kontrollstyre dagliglivet til 4,6 millioner innbyggere. Unge Høyre tror at du er best i stand til å ta dine egne avgjørelser og ta ansvar for din egen fremtid.

 

Sosialistene snakker alltid om fellesskapet, jeg er også opptatt av fellesskapet. Men sosialistene glemmer at ethvert fellesskap er bygget opp av enkeltindivider. Så når sosialistene snakker om fellesskapet, snakker de egentlig om gjennomsnittet. Den store gjennomsnittsløsningen. Jeg tror ikke at NOEN er et gjennomsnittsmenneske.

 

Ethvert menneske er unikt og har helt egne muligheter og talenter. Samfunnet må derfor bygges med utgangspunkt i en verden der folk er forskjellige, med forskjellige utgangspunkt, talenter og ulikt potensial innenfor forskjellige områder. Forskjeller er positivt, for forskjeller betyr mangfold.

 

Det er gjennom dyrkingen av hver enkeltindivids muligheter innenfor dette fellesskapet at vi skaper et nyskapende samfunn med muligheter for alle. Et samfunn med gjensidig respekt for mangfoldet. DET er essensen i Unge Høyres politikk.

 

Så er det noen vits i å kjempe for frihet i dagens Norge? Absolutt!

Read Full Post »