KrF til kamp for slavearbeid

Det eneste problemet med Stortingets vedtak om å avvikle sivil verneplikt er at det ikke går langt nok.

I forslaget fra regjeringen, åpnes det nemlig for at sivil verneplikt kan gjeninnføres. Det bør avvikles en gang for alle. Punktum. Ellers er jeg hjertelig enig med regjeringen og argumentasjonen til justisminister Grete Faremo (Ap) for en gangs skyld.

Jeg er derimot mindre imponert over KrF.

KrFs justispolitiske talsmann, Kjell Ingolf Ropstad, raser mot vedtaket, og mener dette kan være «et av de siste stegene mot å fjerne hele verneplikten». Han vil i stedet at, ikke bare pasifister, men absolutt alle det ikke er plass til i militæret, skal bli sendt til siviltjenesten – eller bare mennene da. Utspillet er tullete på så mange måter at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne.

Debatten om verneplikten i seg selv er interessant. Selv tenderer jeg mot å være svært enig med Sverre Diesens tanker, og er villig til å diskutere en avskaffing av verneplikten som sådan. Det er imidlertid en helt annen debatt. For det er en enorm forskjell på verneplikt og sivil verneplikt.

Verneplikten i seg selv handler om at alle borgere i staten Norge har en plikt til å delta i forsvaret av landet sitt. (Også i land som ikke har verneplikt, i f.eks. USA, har man et system som plikter borgere å registrere seg så de kan bli innkalt til pliktig tjeneste i en nødsituasjon). Verneplikt handler altså, i ytterste konsekvens, om å forsvare staten Norges eksistens.

Sivil verneplikt derimot innebærer at personer som søker om å slippe militær tjeneste fordi de f.eks. har en grunnfestet pasifistisk holdning, automatisk blir overført til siviltjeneste på en fritidsklubb, barnehage eller sykehus for luselønn. Det bør ikke være spesielt vanskelig å se den prinsipielle forskjellen på tvungen deltakelse i forsvaret av landet sitt, og tvungen arbeidstjeneste på en fritidsklubb.

Det er selvfølgelig flott hvis unge mennesker vil bruke ett år på å jobbe i barnehage eller sykehjem, men i et liberalt demokrati bør det være fordi de har lyst til å jobbe der, og med en normal arbeidskontrakt med normal lønn, ikke tvangsarbeid for småpenger.

Jeg har også vanskelig for å se den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å sende titusener av umotiverte ungdommer til tvangsarbeid i en jobb de ikke hadde lyst på, fremfor at de bruker tiden til å studere noe de er interessert i, og som de vil få bruk for i arbeidslivet senere.

Det er også flere områder ved KrFs prinsipielle argumentasjon i denne saken:

– I KrF er vi varme tilhengere av den generelle verneplikten. I det minste for menn. Jeg mener at alle menn skal tjene landet sitt, både for samfunnet sin – og for deres egen del. Istedenfor å rasere siviltjenesten, så burde vi gjøre omfattende endringer i den. Vi må heller utvide» – sier Ropstad.

Å tjene landet sitt var visst bare viktig for KrF hvis det er snakk om menn. Det er visst ikke så prinsipielt viktig når det er kvinner. Hadde de vært litt konsekvente ville de i det minste fulgt opp med å foreslå denne tvungne tjenesten for alle. Ellers så kan jo Ropstad forklare hvorfor han mener at det kun er menn som egner seg til å jobbe på fritidsklubb…

Read Full Post »

2 * skryt til regjeringen…

…og en del kjeft.

Jada, du leste riktig, og overskriften på denne posten er faktisk ikke ment sarkastisk heller. I dag er det to saker som faktisk gir grunnlag for å gi litt skryt til regjeringen. Den kommer riktignok ikke helt uten en god del forbehold:

Først: Maria Amelie

Regjeringen varslet i dag at de vil endre regelverket for å gjøre det mulig for ulovlige innvandrere å få arbeids- og oppholdstillatelse. I dagens pressemelding skriver regjeringen: «Regjeringen vil derfor sikre at brudd på utlendingsloven etter en forutgående asylsak ikke må være til hinder for adgangen til å få behandlet søknad om arbeidstillatelse, og vil legge frem nødvendige regelendringer for å oppnå dette.»

Det er en positiv forbedring, som både vil gjøre det lettere å få kompetent arbeidskraft hit, og som samtidig kan gjøre det lettere å sende ut folk. Det er logisk at en asylsøknad og en arbeidssøknad skal behandles forskjellig. Det at du ikke har krav på beskyttelse, betyr ikke at du ikke kan være en ressurs for Norge. Tvert imot. Vi burde jo ønske oss flere arbeidsinnvandrere, og færre mennesker som har krav på stønader fra den norske stat.

Dette forslaget vil kunne 1) føre til at man slipper en del grunnløse asylsøknader, og det vil 2) kunne gjøre det lettere å få folk som ikke har krav på opphold ut av landet, ettersom de nå har en mulighet til å komme tilbake på et annet grunnlag.

Derfor synes jeg kritikken fra Maria Amelies advokat er ganske uberettiget, i hvert fall med det fokuset advokaten har hatt. Det som det derimot er mulig å stille spørsmål ved er om Maria faktisk vil få innvilget en arbeidssøknad, ettersom jobbtilbudet fra Teknisk Ukeblad meg bekjent ikke overstiger 500.000 kr.

For det er fortsatt et viktig MEN i denne saken. Selv om det nå blir mulig å søke om arbeidstillatelse etter avslått asylsøknad uten karantenetid, så er ikke reglene knyttet til arbeidsinnvandring blitt noe mindre komplisert. Kravene til både kompetanse og lønn er latterlig høye. Så for mange vil ikke denne regelendringen ha den positive effekten man nå varsler. Det skal vanskelig argumenteres for at kravet om 500.000 i lønn for å komme inn på spesialistkvote er veldig logisk. Det jobber en rekke spesialister, særlig i det offentlige, som har godt under 500.000 i lønn.

Hvis regjeringen virkelig mente noe med denne regelendringen, annet enn symbolpolitikk, så burde de endret kravene til kompetanse og lønn for arbeidsinnvandring. Det hjelper lite å la folk søke om arbeidstillatelse, hvis regelverket er så rigid at kompetente arbeidere ikke får den innvilget.

Krigskorset

Også forsvarsminister Grete Faremo skal få skryt i dag fordi marinejegeren Trond André Bolle nå endelig tildeles landets høyeste utmerkelse; Krigskorset med sverd, post mortem, for sin heltemodige innsats innsats under hemmelige operasjoner i den sørafghanske provinsen Helmand i 2005.

Også denne dosen skryt kommer imidlertid med en liten dose kjeft, for det har tatt latterlig lang tid å komme til denne konklusjonen. Daværende forsvarssjef, Sverre Diesen, innstilte allerede i 2006 på at Trond André Bolle skulle tildeles denne utmerkelsen. Det har nå tatt over 4 år å gi avdøde Trond André Bolle en utmerkelse han skulle ha fått for lenge siden. Begrunnelsen har vært at SV ikke liker krigsmedaljer, fordi de sender et ”for sterkt krigssignal”.

Argumentet er provoserende. Det er ikke forsvaret som bestemmer at Norge skal være i Afghanistan. Det er det norske Storting som bestemmer det. SV er selv med i en flertallsregjering som sender norske styrker til krig i Afghanistan, også vil de samtidig ikke hedre innsatsen til de samme soldatene fordi de mener det sender et krigssignal. Det er både dobbeltmoralistisk og ignorant argumentasjon. For det første så er det regjeringen SV selv sitter i som i så fall sender dette såkalte ”krigssignalet”, og for det andre så er ikke krigsmedaljer en krigshyllest. SV får det til å høres som dette er en utmerkelse ala ”antall headshots i Counter Strike”.Krigskorset er en utmerkelse til ”norske eller utenlandske sivile og militære som under krig på særlig fremragende måte har utmerket seg ved personlig tapperhet eller ved ledelsen av troppeavdeling, fartøy eller flyavdeling”.

Det er en måte å hylle tapperheten til de menneskene den norske stat sender ut på livsfarlige oppdrag. Jeg er glad for at Regjeringen nå endelig har valgt å se bort ifra gnålet til SV, og at Faremo nå sier det hun burde ha sagt i 2006:

” Trond Andre Bolle gjorde en bemerkelsesverdig innsats som skvadronsjef i Afghanistan. Jeg er stolt av å kunne ære ham med Norges høyeste utmerkelse. Det er samtidig med tungt hjerte jeg står her i dag, siden jeg ikke kan gi ham medaljen selv”.

Read Full Post »

Hoppjentene + Nammo = flott!

Erling Borgen har reagert kraftig på at våpenselskapet Nammo Raufoss har gått inn som sponsor i Norges Skiforbund, der de skal sponse Anette Sagen og resten av de norske hoppjentene, og i tillegg bidra med sin kompetanse innen raketteknologi. På aktuelt på NRK2 i kveld kunne ikke Borgen få sagt hvor etisk grusomt og forferdelig dette var.

Generalsekretær i Norges Idrettsforbund, Inge Andersen, påpekte at selskapet er en høyteknologiske forsvarsvirksomheten som følger alle lover og regler i Norge, at Raufoss og Nammo har lange tradisjoner i forhold til det norske forsvaret, og at det norske forsvaret og idretten har lange tradisjoner med å jobbe sammen. Dette påvirket ikke Borgen. At Skiforbundet kunne tillate seg å reklamere for et våpenselskap var like ille som om man skulle reklamert for atomvåpen mente han. Skiskytterforbundert gjorde seg til «dødens kjøpmenn», osv…

Umoralen lå, ifølge Borgen, først og fremst i at Nammo produserer våpen som blant annet blir brukt i Afghanistan. For det første er det ganske tåpelig å la en debatt om sponsorer til Norges kvinnelandslag i hopp bli en debatt om Afghanistan-krigen. Den har ikke hoppjentene så mye med.

Men for det andre så er jo hele Borgens argumentasjon preget av at han er mot hele krigen i Afghanistan. Borgen har i grunn vært motstander av store deler av norsk forsvarspolitikk i lang tid, men uansett hva man mener om forsvarsets deltakelse i Afghanistan kan de etiske dilemmaene neppe tillegges våpenprodusenten.

Det er mulig Borgen mener det er umoralsk å i det hele tatt ha et forsvar, men så lenge vi har et forsvar, noe det heldigvis er bred enighet om i befolkningen, så må også noen produsere våpen. Det er altså ikke Nammo som bestemmer hvor norske soldater skal operere. De kan derfor ikke tillegges noe etisk ansvar for krigføringen. Nammo leverer bare våpnene. Det er det norske storting som avgjør hvor norske soldater skal operere, så Borgen får holde seg til å kritisere et overveldende flertall på stortinget som heldigvis er for Afghanistan-krigen i stedet for å rette skytset mot Norges skiforbund.

Erling Borgen forsøkte også å styrke sitt argument ved å påpeke at sivile har blitt drept i Afghanistan. Det er selvfølgelig tragisk, men når ble det slik at våpenprodusentene er ansvarlig for eventuelle unødvendige sivile tap? Skal man følge slik logikk blir det umulig å produsere forsvarsvåpen i det hele tatt da uten å være en komplett umoralsk dødens kjøpmann, men det er kanskje det Borgen mener?

Det hadde vært fint om Borgen la frem hva hans alternativ er. For det eneste svaret på Borgens etiske utfordringer er at Norge ensidig avvikler forsvaret sitt. At vi sier til våre allierte at fra nå av eksisterer det ingen mennesker i Norge som kan eller skal forsvare landet, og at vi ikke lenger kan bidra i noen internasjonale operasjoner da vi anser våpenbruk for å være imot Norges etiske rammer. Hvis det er alternativet hans kan jeg forstå Borgens utspill, selv om jeg har heller liten forståelse for hans mening.

Hvis vi imidlertid kommer oss ut av Borgens utopi og innser at vi trenger et forsvar, så innser vi også at noen må produsere våpen. Da synes jeg også det er flott at våpenselskapene bruker noe av sitt overskudd til å fremme norsk idrett. Samtidig synes jeg at Norges kvinnelandslag i hopp knapt kunne funnet en bedre sponsor enn et selskap som produserer det nødvendige utstyret våre modige forsvarskvinner og menn bruker i tjeneste!

Read Full Post »

Ærlighet om Afghanistan

Jeg skal nå gjøre noe jeg ikke tror jeg har gjort tidligere. Jeg skal faktisk delvis berømme Senterpartiet for et utspill. Nestleder og parlamentarisk leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, som forøvrig er fra min hjembygd Ilseng, i Hedmark, tar et oppgjør med deler av Afghanistan-retorikken.

Slagsvold Vedum burde nok ha klarert dette utspillet med sine regjeringsfeller først, men han har noen poenger. Det er mulig VG har overdrevet noen av uttalelsene hans, for jeg vil ikke beskylde Jonas Gahr Støre for å være direkte uærlig om konflikten, men han bruker en veldig forkledd retorikk. Norske politikere snakker altfor ofte om krigen i Afghanistan, som om det var en humanitær intervensjon. Det stemmer ikke.

– Det er viktig at vi har en ærlig argumentasjon om hvorfor vi er i Afghanistan. Vi har ikke vært ærlige nok om begrunnelsen. Vi fremhever at vi er der for å bidra til demokrati og frihet i Afghanistan, i stedet for å løfte frem hovedbegrunnelsen: Vi gikk inn fordi NATO er hovedplanken i norsk sikkerhetspolitikk, sier Trygve Slagsvold Vedum til VG i dag.

Dette er en viktig distinksjon, fordi det definerer hele grunnlaget for å fortsette å være i Afghanistan. NATO er først og fremst i Afghanistan for å hindre at det blir et fristed for Taliban og terrorister, der de fritt kan utvikle og rette sine skyts mot vestlige mål. Vi er først og fremst i Afghanistan for vår egen sikkerhet.

MEN, og det er et viktig men her. Å beskytte sivilbefolkningen i Afghanistan, sørge for at de kan holde fredelige valg, få en mulighet til å ta utdanning, hjelpe til med å bygge ut infrastrukturen, og i det hele tatt være med på å utvikle det som forhåpentligvis kan bli et stabilt demokrati i fremtiden, er også viktige deler av det sikkerhetsmessige aspektet. Vi når aldri de sikkerhetsmessige målene for vår egen del om vi ikke løser de sikkerhetsmessige utfordringene og de humanitære utfordringene for befolkningen i Afghanistan.

Derfor er det viktig at vi snakker så ofte vi kan om den fantastiske innsatsen norske soldater gjør i Afghanistan, for å hjelpe jenter å komme seg trygt på skolen, beskytte sivilbefolkningen, osv… Slagsvold Vedum må være forsiktig så det ikke fremstår som om han ønsker å tone ned dette. Innsatsen til de norske soldatene får mer enn nok kritikk fra Slagsvold Vedums regjeringspartner SV. Det må aldri være tvil om at vi står 100% bak soldatene våre. Derfor er jeg helt enig i at vi skal være bevisst de sikkerhetspolitiske målene som ligger til grunn, men vi skal like fullt snakke om den fantastiske innsatsen de norske styrkene gjør for Afghanistans befolkning. Når Slagsvold Vedum nå får ros fra Bård Vegard Solhjell bør han raskest mulig avklare hvorvidt dette utspillet er en tilnærming mot SV. Det ville vært svært uheldig.

Vedum er også på bærtur på noen områder. Samtidig som han fremhever NATOS viktige rolle som sikkerhetspolitisk bærebjelke for Norge, mener han også at Norge skal fortsette å reservere seg mot å delta i operasjoner som innebærer større risiko. Det er en merkelig innblanding i militærfaglige vurderinger. Skulle situasjonen tilspisse seg mer nå, er det jo viktig at den blir slått ned på. Da må også de norske styrkene være med på dette.

UPDATE: Vedum tidfester også en dato for ønsket tilbaketrekning, uten at han begrunner dette med noe som helst. Det ville jo være helt meningsløst å sette en tid for å trekke soldatene ut, før vi vet om situasjonen en stabil og trygg nok. Å trekke ut soldatene i en kritisk fase før jobben er gjort, er jo et hån mot den innsatsen NATO og norske soldater har gjort. Det ville bety at innsatsen deres var forgjeves.

Alt i alt har Vedum noen gode poenger her, men han bommer fullstendig på flere kritiske punkter.

Read Full Post »

Fred med barnemordere?

Rød Ungdom og Sosialistisk Ungdom vil trekke norske soldater ut av Afghanistan. De mener NATOs tilstedeværelse bare styrker Taliban. Krigen i Afghanistan er inne i en kritisk fase, men å påstå at situasjonen ville blitt noe bedre om soldatene trakk seg ut er ganske merkelig.

I dag kan vi lese på Dagbladet at Taliban i dag har henrettet en 7 år gammel gutt i den sørvestlige Helmand-provinsen i Afghanistan. Han var beskyldt for å være spion. En sju år gammel gutt.

Tror RU og SU virkelig at det er mulig å gå inn i rasjonelle fredsforhandlinger med en gruppe som henretter små barn offentlig, med påskudd om å være spioner??? Finnes det i det hele tatt et tilfelle der disse sosialistene innser at det ikke alltid går an å sette seg ned ved et bord å snakke med hverandre?

Det ironiske her et jo at RU mener at Norge er et så dårlig land å bo i at vi trenger revolusjon. De har riktignok gått bort ifra væpnet revolusjon, men revolusjon trenger vi visstnok like fullt. Men i Afghanistan, der kvinner nektes å gå offentlig uten å skjule hele ansiktet og kroppen, der kvinner nektes stemmerett, der jenter nektes skolegang og får syre kastet i ansiktet sitt, og der små barn blir henrettet – der mener RU og SU tydeligvis at det er helt uforståelig at man trenger å ta til motmæle med våpen.

Forstå det den som kan.

Read Full Post »

«…you just have to be able to shoot straight»

Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er president Obamas største fan, men nå skal jeg komme med en støtteerklæring. Bakgrunnen er at Barack Obama vil ha slutt på hemmeligholdet rundt homofili i det amerikanske militæret. Det skulle jo bare mangle. At folks seksuelle legning i det hele tatt er et spørsmål i forbindelse med deres ønske om å tjene landet sitt er for meg ubegripelig. Likevel er det ganske problematisk i USA.

Den republikanske kongressmannen Mike Pence, lovet et forent GOP (Grand Old Party – vanlig offisiel betegnelse for det amerikanske republikanske partiet) i oppoisjon mot Obamas forslag.

«The American people don’t want the American military to be used to advance a liberal political agenda. And House Republicans will stand on that principle,»

– uttalte Pence.

Han evner derimot ikke å se at han selv nettopp bruker det amerikanske militæret for å promotere sin egen agenda med dagens lovverk. Mike Pence skal selvsagt få lov til å synes at homofili både er synd og det som verre er, så mye han orker, men jeg skulle jo tro at fysisk form, mental stabilitet og militære tekniske ferdigheter var viktigere enn folks legning?

Jeg er selv dobbel statsborger, har amerikansk pass, og kan stemme ved amerikanske valg. Selv om man aldri er enig med alt et parti eller en person står for liker jeg å bruke stemmeretten min. Dessverre begynner jeg å bli mer og mer usikker på om jeg kommer til å klare å stemme ved neste presidentvalg.

Det demokratiske partiet er uaktuelt for meg. De har et såpass stort etablissement som kjemper for mer regulering og mer offentlige utgifter at partiet overhodet ikke appellerer til meg. Tradisjonelt har jeg, siden jeg begynte å engasjere meg i amerikansk politikk, følt meg nærmere republikanerne fordi størsteparten står for strengere budsjettdisiplin, en mindre ekspansiv stat, mer makt til delstatene, mer valgfrihet, og en tydeligere utenrikspolitikk. Grunnen til at jeg klarte å svelge deres standpunkter om f.eks. homofili og abort ved forrige valg var fordi dette fremsto som underordnede temaer. Nå ser jeg et republikansk parti som mer og mer gjør religion og moral til hovedsaker og samler seg rundt religiøse høyreside-kandidater. Et parti som går til valg på en slik hovedagenda vil være komplett umulig for meg å stemme på.

På samme tid begynner den såkalte TEA Party bevegelsen å vokse som en av de sterkeste stemmene i amerikansk grasrotbevegelse. Deres hovedsaker er mindre offentlige budsjetter og mindre skatter. De ønsker en stat som blander seg mindre inn i folks liv. En agenda jeg støtter helhjertet. Likevel finner vi også her sterke moralister som ønsker å prakke sine religiøse og moralske overbevisninger over på andre som aldri har gjort noen andre noe galt. Personer hvis eneste «feil» er at de forelsker seg i mennesker av samme kjønn.

Selv den republikanske kongressmannen og prominente libertarianeren Ron Paul, som i omtrent alle andre sammenhenger mener at staten skal holde seg unna, enten det er snakk om sentralbankvesenet, helsevesenet, skolesystemet, narkotika, osv… ser ingen problemer med at staten regulerer kjærlighet mellom mennesker av samme kjønn. Også han er nemlig motstander av homofiles rett til å gifte seg. Hvordan dette henger sammen med den ellers kompromissløse frihetsagendaen fatter jeg ikke.

Det er forøvrig også ganske komisk at republikanerne er mest opptatt av de militære styrkenes seksuelle legning, mens forholdet mellom Nord Korea og Sør Korea er på et kritisk punkt.

Mange konservative, libertarianere eller andre frihetsforkjempere burde gå tilbake til 60-tallet, da frihet virkelig sto sentral i det republikanske partiet. Barry Goldwater, republikanernes presidentkandidat i 1964, oppsummerer egentlig debatten om homofiles rolle i militæret ganske presist:

“You don’t have to be straight to be in the military; you just have to be able to shoot straight.”

Read Full Post »

Obama-farsen

Obama-besøket er allerede i ferd med å bli en skikkelig farse, og det før Obama en gang har ankommet. Denne gangen er det hverken Obama eller Torbjørn Jagland sin feil, selv om det naturligvis hadde vært best om 1) Obama aldri hadde fått prisen, 2) Obama i det minste hadde takket nei.

Men nå når Jagland, (i sin iver etter å gjøre opp for «Bongo fra Kongo-affæren», 36,9 og andre «stolte» øyeblikk som utenriksminister eller statsminister), har gitt Obama fredsprisen, gjør både mediene og arrangørene tilsynelatende alt de kan for å gjøre hele seansen så flau som mulig.

«Vi kan ikke redde verden alene» har Obama sagt. Sant nok, men norske medier ser ut til å tro at det ene spørsmålet norsk presse får lov til å stille Obama kan ha slike enorme ringvirkninger. Jeg føyer meg til Jan Arild Snoens bemerkninger i Minerva:

«Like greit å ta rådet fra DDN på lederplass i går: “How do you like Norway”? Får dere Erik Solheim til å stille det, får dere en genuin norsk aksent også. Eller mitt forslag: “Har du sovet godt”.»

Bård Vegard Solhjell som ellers er opptatt av å kjempe mot USA-imperialismen, og representerer et parti som mener at USA er den største trusselen mot verdensfreden, trengte ikke akkurat å overtales da han fikk muligheten til å møte verdens mektigste mann. Kanskje det er skolepolitikk Solhjell ønsker å snakke med Obama om – da kan han jo dele av sine erfaringer.

Det er heller ikke bare Torbjørn Jagland som er stormannsgal i disse tider. Jens Stoltenberg har også voldsomme ambisjoner forann møtet. I løpet av de 30 minuttene han har til rådighet med Obama, skal han ha med seg Jonas Gahr Støre, Grete Faremo, Erik Solheim og Terje Riis-Johannesen, på en slags konferanse der intet mindre enn:

– Nordområdene
– Klimaforhandlingene
– Afghanistan (der Stoltenberg visstnok har tenkt å fortelle Obama at han gjør det riktige ved å trappe opp. Ja, det veier jo sikkert veldig tungt for Obama, når Norge har bestemt seg for å gjøre det motsatte. Var det noen som sa hykler? Way to go Jens, aka Avgifts-Jens)

…skal diskuteres.

Stoltenberg utelukker heller ikke å snakke om start-avtalen (tre avtaler om atomvåpenreduskjon inngått mellom Sovjetunionen, senere Russland og USA) og nedrusting av atomvåpen. (Ja, jøss, som den store militærmakten Norge er, veier nok Stoltenbergs synspunkt om atomvåpen veeeldig tungt for Obamas vurdering, når han skal håndtere to kriger, og en konflikt med Iran som er i ferd med å eskalere).

Støre, som etterhvert kanskje har blitt litt for vant til rollen som Norges svar på «Messias», synes imidlertid at Stoltenbergs ambisjoner er litt for små. Han vil også ta opp midtøsten med Obama. (Ja, det er jo klart Obama vil lytte ekstra godt til råd fra regjeringen som anerkjente Hamas.)

Midtøsten-professor Hilde Henriksen Waage ved UiO tror imidlertid at Støre kan spille en viktig rolle for amerikanerne i Midtøsten-prosessen, men hun understreker riktignok at Norge og USA overhodet ikke er på noe som ligner et likt nivå i Midtøsten-konflikten. (Det var da enda godt vi fikk den opplysningen.)

Jeg vet ikke hvem som er mest naiv jeg; Obama, Støre, Waage, eller denne damen som er svært skuffet over at hun ikke får levere selbuvottene hun har strikket til Obama personlig (hvilket, tross hyggelige hensikter, jo må sies å være ganske naivt og ikke noen stor nyhetssak).

*puste tungt og oppgitt*

Men men, selv om jeg skulle ønske at Obama var her i et annet ærend enn å motta verdens hittil dyreste tale-pris, så er det jo ikke Obamas feil at norske politikere,- og norsk presse i særdeleshet, men også mye av befolkningen forøvrig, oppfører seg som en gjeng pubertale tenåringer som får øye på pappas «Vi Menn» blad for første gang.

Hva om jeg hadde fått 30 min. med Obama? Da skulle jeg satt meg ned i sofaen på suiten, snakket litt om løst og fast, funnet ut hvilke filmer han liker, og vitset om alle de idiotiske abortmotstanderne Obama må takle fra den kreasjonistiske wacko-kristne fløyen i det republikanske partiet (også hadde jeg nok måttet forsøke så godt jeg kunne å unngå å nevne at Franklin D. Roosevelt var en tulling som forlenget depresjonen på 30-tallet og ikke løste den, siden jeg ikke har noen forhåpninger om å overbevise Obama om dette med det første uansett).

Så til alle involverte: Lykke til i morgen. Jeg skal ikke si «make me proud», men prøv i det minste å ikke gjøre dette enda pinligere.

Read Full Post »