NAKED PICTURES OF JESSICA ALBA…

…WILL NOT BE FOUND HERE

Beklager å måtte skuffe deg  –  du har nok kommet inn på en høyst politisk blogg, men siden du først er her anbefaler jeg deg å ta en kikk på noe mye mer spennende.

Under er to videoer fra Høyres landsmøte:

Den ene videoen er et utmerket eksempel på alle de private initiativene som finnes rundt omkring i norske kommuner. Eksempler på at velferd er mer enn det offentlige, og hva det er mulig å få til når alle gode krefter slippes til:

Den andre videoen jeg synes alle burde se, er nyvalgt sentralstyremedlem i Høyre Arne Hjeltnes’ innlegg til landsmøtet. Han forteller på en både enkel, tydelig, offensiv og sympatisk måte, slik få andre klarer, hvorfor vi trenger Høyre.

«Høyre kan være et tydelig alternativ, fortelle Norge om visjonen om et arbeids og pliktsamfunn, ikke et stønads og rettighetssamfunn» – Arne Hjeltnes

Read Full Post »

Taktikk vs politikk

Da er Høyres landsmøte over. På torsdag ba jeg Erna ta hintet fra grasrota på nationen.no og si nei til DLD. Dette ble dessverre ikke vedtatt, men det har jo tross alt vært et veldig bra landsmøte.

Landsmøtet bar definitivt preg av at Høyre er i medvind, og stemningen i salen var avslappet og behagelig, i hvert fall sammenlignet med i fjor da omtrent alle satt med stive skuldre.

Vi vedtok bl.a. en god resolusjon om innvandring og integrering, og masse bra politikk om lokaldemokrati, eiendomsrett og deregulering som jeg stiller meg helhjertet bak. Høyre skal ikke bare styre bedre enn de rødgrønne, vi skal også styre mindre. Her har Erna vært knallhard, og det gir motivasjon og inspirasjon fremover mot kommunevalget.

I denne bloggposten skal jeg derimot kommentere de to sakene som har fått mest oppmerksomhet på landsmøtet:

Foreldrepermisjon

Fredagens vedtak om å gi familien frihet til selv å bestemme hvordan foreldrepermisjonen skal fordeles fikk mye oppmerksomhet, men har blitt veldig skjevt fremstilt i mediene. Jeg er egentlig ganske imponert over at det går an å fremstille saken slik som både TV2, VG, Dagbladet og Aftenposten har gjort. Alle skriver at Høyre skal «fjerne pappapermen». Når man fremstiller det slik høres det jo ut som om Høyre ønsker å ta vekk noen permisjonsuker. Det stemmer jo så aldeles ikke. Høyre vil bare la de 10 ukene som i dag er forbeholdt far, og som far mister hvis han ikke bruker dem, bli disponert fritt slik familien ønsker.

Jeg har tidligere skrevet om forslaget fra Høyres Kvinneforum som Unge Høyre også stilte seg bak. Jeg stemte også for forslaget på landsmøtet, men jeg synes at debatten ble noe skjevt fremstilt også fra dem som er enig med meg. Jeg er helt enig med f.eks. Yngve Brox og andre som fremholdt at det er naturlig at staten kan stille noen krav til en offentlig ordning. Derfor synes jeg ikke det er frihet som er det viktigste argumentet her (neida, du ser ikke syner – jeg skriver faktisk at det finnes viktigere argumenter enn frihet noen ganger).

Grunnen til at jeg stemte for forslaget er altså ikke fordi jeg nødvendigvis synes det er å begrense folks valgfrihet når man stiller krav til en offentlig ordning. Det er fordi politikere ikke burde ha noe med hvordan foreldrene prioriterer tiden med barna sine. Selv om dagens fedrekvote er en valgfri ordning, er kvoten et klart forsøk på å dulte de interne familiebestemmelsene i en bestemt retning. Familien bør få gjøre slike avgjørelser helt uten å bli dultet hit og dit av Stoltenberg & co.

Datalagringsdirektivet

Så til DLD. Jeg skal ikke skrive så mye om problemstillingene rundt selve direktivet i denne posten. Det har jeg skrevet mye om før, både på bloggen, i Minerva og mine lokalaviser. Jeg skal imidlertid gjenta et av poengene til Jon Wessel-Aas som holdt en appell på landsmøtet:

«Registreringen av bilpasseringer i alle bomstasjoner langs veiene. De skjer i dag utelukkende av betalingshensyn, men samtidig gir de lagrede opplysningene ofte verdifull informasjon til politiet i etterforskning av straffesaker – så lenge informasjonen finnes lagret, når etterforskningen åpnes. Hvis (ja, det kan synes teoretisk) behovet for å innkreve bomavgift forsvinner, slik at formålet med bomstasjonene opphører, og de kan fjernes, er det da helt greit å beholde dem, utelukkende for å lagre potensielle bevis i fremtidige straffesaker?»
(sitatet her ble forøvrig hentet fra kommentarfeltet på minerva, men Wessel-Aas brukte også dette poenget på landsmøtet)

Behandlingen av DLD

Som kjent falt dissensforslaget om å si ‘nei til datalagringsdirektivet’ på landsmøtet, men det er viktig å påpeke at resolusjonen som til slutt ble vedtatt ikke på noen måte er et ja-vedtak. Resolusjonen stiller seg sterkt kritisk til datalagringsdirektivet, og konkluderer hverken for eller mot. Salen var definitivt negativ til DLD. Resolusjonen som til slutt ble vedtatt var egentlig veldig god, men jeg stemte likevel mot hele resolusjonen på landsmøtet, hovedsakelig pga prosessen – og det er den jeg skal bruke litt tid på å kommentere her.

Prosess

For det er betimelig at noen påpeker den ganske merkelige behandlingen av denne saken, der mange sentralt i Høyre har opptrått på en litt dårlig måte. Jeg er utrolig glad i Høyre, men slikt må det være lov å si ifra om.

Kunnskap

Det var knyttet stor spenning til om landsmøte i det hele tatt kom til å behandle datalagringsdirektivet. At partiledelsen ikke har ønsket debatten som har oppstått er en kjent sak. I 2008 var Høyre klare for å konkludere med en innføring av direktivet, og da med langt mindre kunnskap enn vi har nå. Da motstanden i resten av partiet eskalerte var det plutselig nødvendigheten av mer kunnskap som ble argumentet.

Høring

I lang tid forsøkte man å kue debatten i fylkeslagene og lokallagene. Erna uttalte at hun ikke ønsket bindende vedtak på fylkesårsmøtene, noe som ble trosset i en rekke fylker. Da man til slutt skjønte at motstanden var såpass stor at det ikke var mulig å stoppe DLD-motstanden, bestemte man seg i stedet for å utlyse en høring med frist i August. Det er ganske spesielt å utlyse en høring dager før et landsmøte om noe som har vært heftig debattert fra oktober 2009 – mai 2010, samtidig som 8 ulike delegasjoner har sendt inn resolusjoner med et klart standpunkt. Det er ganske tydelig for de som har vært i gamet et stund at denne høringen var et skalkeskjul for å forskyve debatten.

Bredde

Heller ikke høringen klarte å legge et ønsket lokk på debatten, og dermed ble løsningen å legge til grunn en bredere personvernsresolusjon uten konklusjon om DLD. En bredere personvernsdebatt støtter jeg fullt ut. Personvern handler om mer enn datalagringsdirektivet. Skattelister og helseregistre er bare noen av eksemplene på områder som Høyre burde fokusere mer på. Det er egentlig ganske vemmelig å tenke på at en hvilken som helst lege eller sykepleier i dette landet skal kunne logge seg inn på et register og lese sensitive helseopplysninger om alle landets borgere. Etter mitt syn burde det være en selvfølge at det er den enkelte som selv skal bestemme hvem som har tilgang til dens helseopplysninger.

Det påståtte ønsket om en bred personvernsdebatt på landsmøtet fremsto imidlertid litt falskt når dette ikke har vært signalisert på forhånd. Hvis dette virkelig var et stort ønske så burde jo en personvernsresolusjon blitt sendt ut på forhånd, slik at nettopp fylkene fikk mulighet til å debattere dette, og komme med innspill. I stedet fikk delegatene utdelt et resolusjonsforslag til debatten søndag morgen etter endte forhandlinger på lørdag kveld før middagen. Høyres medlemmer skulle altså ta stilling til denne «brede» personvernsdebatten i løpet av landsmøtemiddagen og eventuelle nachspiel.

Forhandlingsrom

Da søndagen kom var det naturligvis ikke stort annet enn datalagringsdirektivet som ble debattert.  Det var DLD delegatene hadde kommet for å debattere, det var det de hadde forberedt seg på, og det var det man ønsket å behandle. Det var selvfølgelig ulike meninger, men jeg tør påstå at debatten dreide ganske kraftig i retning nei før Erna bestemte seg for å gå opp på talerstolen og be landsmøtet om å gi henne forhandlingsrom i Stortinget, og la være å binde stortingsgruppen. Med dette punkterte i realiteten Solberg debatten. Likevel stemte altså 108 delegater for dissensen om et klart nei til DLD.

Torbjørn Røe Isaksen kommenterer det ganske treffende:

– Erna er en myndig dame, og det er ikke rart at mange stemte etter anbefalingen fra en leder man nettopp har gjenvalgt, sa Isaksen til Aftenposten.no.

Det ble forøvrig gjort til et poeng fra vente-tilhengerne at et overveldende flertall i resolusjonskomiteen var enige om ikke å gå for dissensen, men man trenger ikke ha så altfor stor kjennskap til Høyres medlemmer for å se at resolusjonskomiteen nok var nøye håndplukket for nettopp å utgjøre dette flertallet. Sånn fungerer nå det politiske spillet iblant, så det er egentlig greit, men et veldig treffende poeng i debatten var det ikke, ei heller spesielt retningsgivende for stemningen i partiet.

Politikk vs taktikk

I stedet for å være en debatt om grunnleggende personvernsspørsmål ble dette nesten en forkledd debatt om hvorvidt man har tillit til stortingsgruppen eller ikke. En kan jo spørre seg: hvis man skulle fulgt den tankegangen, hva er poenget med landsmøtet da? Poenget må jo nettopp være å gi stortingsgruppen beskjed om hva slags politikk Høyres medlemmer ønsker seg. Jeg har også stor tillit til stortingsgruppen. Erna og Høyres stortingsrepresentanter skal ha veldig mye av æren for at Høyre står så sterkt om dagen, men det blir å snu hele poenget med et partidemokrati på hodet hvis landsmøte ikke skal mene noe pga stortingsgruppens handlingsrom. Da kan vi jo egentlig omdøpe Høyres landsmøte til Høyres landsseminar.

Konklusjon

Når dette er sagt vil jeg påpeke at jeg ellers er veldig fornøyd med landsmøtet, og den jobben som gjøres i Høyres stortingsgruppe om dagen. Jeg synes Erna fremstår som en klar leder, Høyre fremstår som et løsningsorientert, tydelig og styringsdyktig parti. Denne saken er imidlertid en ripe i lakken på en ellers blankpolert og flott bil.

Read Full Post »

Blå eller grå fremtid?

Til tross for sin massive kritikk av Høyres ledelse, sender Christen Sveaas i dag en sjekk på kroner 1.000.000,- til Høyre – «slik at det gode parti får litt hjelp til å markedsføre sine gode blå budskap klarere, veldig mye mer klarere», skriver han i dagens DN.

 

I DN 6. juli spurte Sveaas hvorfor han skulle stemme Høyre. Han ba om å få vite Høyres langsiktige plan for Norge. Hva som er Høyres vei fremover. Svaret han fikk var i stedet en beskyldning om hukommelsessvikt og en leksjon i hva Høyre gjorde i forrige regjering. Etter å ha spurt enda en gang: «hvorfor skal jeg stemme Høyre? Vær så snill?», kom det noe som lignet på et svar (men heller ikke da kom den uten en liten leksjon i Bondevik II regjeringens fortreffeligheter).

 

Sveaas har ikke vært nådig i sin kritikk av Høyre: veldig kjedelig, uengasjert og visjonsløs – er noen av karakteristikkene han har brukt. Når det i dag er blitt kjent at Sveaas likevel velger å gi 1 million kroner til Høyre, burde man kanskje velge å lytte litt til hans kritikk. Ikke pga pengene, men fordi de kommer fra en støttespiller som gir noen vink man burde begynne å ta på alvor. For dagens million kommer heller ikke uten et ganske kraftig sleivspark: «lytt til de yngre og glem de gamle, grå og selvopptatte Høyregarkene», sier han.

 

Jeg har ikke tenkt å legge skjul på at jeg mener mye av Sveaas’ kritikk er ganske berettiget. Når våre støttespillere beskriver oss på en slik måte, burde Høyre i større grad ta selvkritikk og erkjenne at man ikke har vært flink nok til å fremme budskapet sitt. I likhet med Sveaas tror heller ikke jeg at det er politikken det er noe i veien med. Alle Høyrefolk som tror på sin egen politikk, må jo enten erkjenne at man har feilet i kommunikasjonen, eller at politikken er for dårlig (hvis man da ikke er fornøyd med meningsmålingene for tiden…). Selv om jeg skulle ønske meg at også politikken ble mer offensiv, er jeg ikke i tvil om det er førstnevnte det virkelig er noe i veien med.

 

Jeg har ikke lagt skjul på, hverken i media eller på bloggen min tidligere, at jeg ikke er helt fornøyd med alt som skjer i partiet om dagen, men jeg har troen på- og vil være med å jobbe for at Høyre skal komme seg gjennom uværet. Selv jobber jeg for Hedmark Høyre dette valget, og vil presisere at jeg, på tross av forholdene andre steder, er meget fornøyd med Hedmark Høyres stortingskandidat; Gunnar Gundersen, som sitter rimelig usikkert – grunnet de nasjonale meningsmålingene – for tiden. Gundersen er, etter mitt syn, et av Høyres sterkeste kort på Stortinget, og en av dem som virkelig har beholdt sitt lokale engasjement. Så i en tid hvor enkelte Høyrefolk ser ut til å vandre viljeløst rundt i tåken – burde alle hedmarkinger som leser denne bloggen stille massivt opp i valgkontorene, og stemme på en av våre stortingspolitikere som virkelig klarer å være klar og tydelig. 

 

Det var dog en digresjon. Høyres kommunikasjonsproblemer understøttes også ved Nettavisens partitest (som også Sveaas trekker frem i sitt siste innlegg), der Høyre er valgvinner og scorer 25% av de over 60.000 som har tatt testen. Det er altså mange flere som er enig med politikken vår, enn som sier de vil stemme på oss. De er enig med oss, de bare vet det ikke enda, eller vil ikke vedkjenne seg det.

 

Selv mener jeg at Høyre må være betraktelig mer offensive på skattelettelser og redusering av unødvendig byråkrati, tørre å ta et skikkelig oppgjør med enhetsskolen, samt være mye tøffere på sosialpolitikk. Dette har jeg også skrevet om før, bl.a. i mitt forrige blogginnlegg. Høyre må være det klare førstevalget for alle som vil at det skal lønne seg å ta i et tak – alle dem som vil at det skal lønne seg å stå opp om morran – eller som Torbjørn Røe Isaksen sier, «for dem som legger inn en time ekstra, for dem som gjør en ekstra innsats enten i frivillige organisasjoner eller i næringslivet, og fortjener å belønnes for det».

 

Sveaas skriver avslutingsvis at: «Fremtiden er ikke rød, og heller ikke grønn, og i hvert fall ikke rød-grønn. Og den er definitivt ikke grå. Fremtiden er Blå! Det har de yngre skjønt og Høyregarkene glemt.». De blå kreftene må derfor mobilisere kraftig nå, både før og etter valget – slik at vi kan få en blå regjering med klar og tydelig politikk. Slik at vi kan få en regjering som ikke bare forvalter sosialdemokratiet på en litt bedre måte – men som faktisk evner å komme med et alternativ. Denne muligheten finnes – det er bare å hente inspirasjon fra Kristin Clemets kronikk i gårsdagens DN.

 

Jeg har troen på at en borgerlig regjering på nytt kan forvandle Norge – slik Willoch greide på 80-tallet. Da trenger vi et sterkt Høyre, som sammen med Frp kan utgjøre et markant alternativ til dagens politikk.

 

I Høyredebatten som har herjet i DN i sommer, skriver Torbjørn Røe Isaksen at Høyre i forrige regjering ble for feige. «Høyre fremsto utydelige og varsomme i forrige regjering (…) Høyre kunne satt ned foten på flere saker også i regjering. I tillegg burde man hatt et større trykk på skattepolitikken og presset på i større grad for en omstrukturering av offentlig sektor», sier han.

 

Jan Arild Snoen, mener i likhet med meg, at Høyre må samarbeide med Frp for å få gjennomslag for den politikken vi ønsker i programmet. Jeg siterer:

 

«Vi som tilhører det blå Høyre vet at de meste sentrale delene av Høyres program bare kan gjennomføres sammen med Fremskrittspartiet: Store skattelettelser, mer konkurranse i offentlig sektor, reduksjoner i overføringene til distrikter og landbruket, grunnleggende reform av u-hjelpen, en strengere kriminalpolitikk. Hva er det egentlig Høyre kan få til på disse områdene sammen med Kristelig Folkeparti?»

 

Landsmøtene til Venstre og KrF viste ingen evne til å forandre Norge i særlig grad. Det var en evig lang kompilasjon av offentlige utgifter og reguleringer. Både Høyre og Frp har en vilje til å reformere, men vi trenger et sterkt Høyre i denne koalisjonen. Vi trenger et ansvarlig parti av en viss størrelse som kan holde stø kurs, ikke snu etter vinden hele tiden, og holde forbrukskåte Frpere i ørene. Hele poenget med en mindre stat, er jo nettpp at staten skal bruke mindre penger. Da er ikke oljepopulisme noen oppskrift. Vi trenger ikke en ny versjon av sosialdemokratiet, som kun vil styre mennesker på en annerledes måte. Vi trenger et alternativ som i stede for å styre andre, faktisk vil overlate mer ansvar til enkeltmennesket. 

 

Jeg tror også at fremtiden er blå. Spørsmålet er om dette er en fjern eller nær fremtid. Fremtiden er blå. Jeg håper bare at vi slipper å falle ned i en grå skyggedal først. Nå trenger vi et alternativ – ikke et ekko! Et blått alternativ!

Read Full Post »

Abort, konservatisme og toleranse

Det ble en het debatt om eugenisk indikasjon som selvstendig abortkriterium under programdebatten i dag.
Jeg holdt et innlegg, der jeg også fikk 2 replikker som jeg svarte på. Jeg har laget et sammendrag av innlegget mitt og svarreplikkene her:

Kjære landsmøte,

Debatten, om hvorvidt eugenisk indikasjon skal være et selvstendig abortkriterium, er alt annet enn enkel.

Den er svært vanskelig fordi problemstillingen berører grunnleggende moralske verdier hos hver og en av oss.

Men nettopp derfor er det så viktig at vi lager et tydelig skille mellom hva som er våre egne moralske verdier og hva vi ønsker å pålegge andre ved lov.

Vi har alle akseptert kvinnens rettigheter til selv å bestemme hvorvidt hun ønsker å få barn eller ikke. Da må vi også akseptere at ulike mennesker, har ulik begrunnelse for dette valget.

Forrige helg var vi vitne til et annet såkalt borgerlig parti, som søkte å tvinge sine egne diskriminerende holdninger ovenfor homofile, på resten av samfunnet.

Skal Høyre nå sitte her i dag, og vedta at vi ønsker en annen diskriminerende lov?
Skal vi gå ut i valget og fortelle kvinner at vi vil nekte dem informasjon om det barnet som ligger i deres egen mage, fordi vi er så forutinntatte at vi tror de vil ta et valg som vi mener er umoralsk?
Det er isåfall så navlebeskuende og så intolerant – at jeg får vondt langt inni hjertet!

Vi skal selvfølgelig sørge for at alle, som får påvist alvorlige lidelser, eller funksjonshemminger, hos barnet sitt, skal få informasjon om det hjelpeapparatet som er tilgjengelig. De skal vite at samfunnet vil gjøre alt for å gi barnet et fullverdig liv, og avlaste foreldrene hvis det er nødvendig.

Dette er også et følsomt tema for mange, fordi det berører personlige og, for mange, familiære erfaringer. Jeg tror det er svært viktig å ha respekt for slike erfaringer og slike eksempler. Men det denne debatten viser er jo nettopp at dette er en individuell problemstilling, med individuelle løsninger for ulike mennesker.

Jeg er også lei de tåpelige og ignorante kommentarene om at programkomiteens innstilling er det riktige konservative standpunktet. Lederen av det konservative partiet i England, David Cameron, mener selv at eugenisk indikasjon skal være et selvstendig abortkriterium, og han er nok mer konservativ enn de fleste her.

Cameron vet også hva han snakker om. Cameron var i dyp sorg da hans sønn, Ivan, gikk bort i februar i i år. Ivan hadde cerebral parese, epilepsi og var fullstendig paralysert i begge armer og ben. Cameron sier om sin sønn at: «I et altfor kort liv, ga han glede til alle dem rundt seg, og i alle dagene av sitt liv var han omringet av sin families kjærlighet.»

Men Cameron er samtidig en STERK motstander av ENHVER restriksjon i den retningen som programkomiteen går inn for her.

Cameron sier selv at:

«Jeg vet hva jeg snakker om, men i ethvert tilfelle vil det være helt feil å stoppe mødre fra å ta denne avgjørelsen selv. Jeg vil ikke putte meg selv i en situasjon, der jeg forteller kvinner at de ikke får lov å ta denne avgjørelsen selv»

Jeg oppfordrer landsmøtet til å innse det David Cameron, og det konservative partiet i England har skjønt; det våre fleste konservative søsterpartier ellers i Europa har skjønt: Det er forskjell på hva som er riktig for meg og min familie og hva som er riktig for andre, OG det vi anser som moralsk riktig gir oss ikke noen rett til å påføre andre de samme moralske holdningene.

Og til slutt:
Det ER – SELVFØLGELIG – et mål, at så få kvinner som overhodet mulig, skal måtte se det som nødvendig å abortere et barn, på grunn av eugeniske indikasjoner. Men dette må vi oppnå fordi kvinnen har tatt et INFORMERT valg, etter EGET BEHOV, og etter EGEN MORALSK OPPFATNING.
– IKKE fordi staten har tatt valget for dem.

Stem derfor FOR dissens 10, på linje 1375

Read Full Post »

Hedmark Høyre med stor gjennomslagskraft!

Hedmark Høyre har vist stor gjennomslagskraft både i forkant av, og under Høyres landsmøte. Alle av Hedmark Høyres innsendte endringsforslag er enten vedtatt eller anbefalt vedtatt. I går vedtok landsmøte tre forslag som Hedmark Høyre sendte inn til redaksjonskomiteen.

Vi har allerede fått gjennomslag for å:

– Forsvare karakterenes plass i skolen, samt innføre karakterer fra 5. trinn, og ikke bare ”på skoler der foreldre og skolen selv ønsker det”. Elever skal ha en rett til å bli vurdert.

– ”Utvikle et system med anonym retting av prøver, som ikke går på bekostning av lærers individuelle tilbakemelding og oppfølging av elevene.” Elever skal vurderes på sine faglige ferdigheter, og ikke på trynefaktor.

Landsmøtet stemte også for Hedmark Høyres forslag om eksamen før russetiden.

Følgende programtekst ble vedtatt:
”Russetiden er en feiring av at 13 års skolegang er over. Høyre mener derfor at eksamen skal være unnagjort før russetiden. Høyre vil innføre en ordning, der russetiden starter den 17. mai, og at alle eksamener skal være unnagjort før dette.”

Høyre vil:
”at eksamensperioden skal være avsluttet før 17. mai, uten at dette går utover antall skoletimer eller pensum”

Unge Høyre er også veldig glad for at et flertall i landsmøtet også gikk inn for «systematisk kartlegging av elevers ferdigheter, og at dette skal være grunnlag for undervisning som er tilpasset elevenes ferdigheter fra 1. trinn».

Tilpasset opplæring skal ikke lenger bare være et fint ord politikere pynter seg med. Tilpasset opplæring må innebære å gi tilrettelagt undervisning etter nivå. Dette tjener alle på. Jeg er kjempeglad for at Høyres landsmøte også har sagt seg enig i dette.

Det er fortsatt et par spennende endringsforslag fra Hedmark som skal opp til votering.

Dette gjelder både forsvarspolitikken og miljø og klimapolitikken. Jeg kommer tilbake med mer om dette senere.

Det er også mange spennende dissenser, og forslag forøvrig som skal opp til votering.

Høyre har allerede vedtatt et svært offensivt stortingsprogram, jeg har aldri vært med på et landsmøte med så offensiv, klar og tydelig politikk som etter dette landsmøtet, og jeg er ikke redd for å kritisere Høyre når jeg synes de mangler ryggrad. Det er imidlertid ikke tilfelle nå. Alt tyder på at Høyre har tatt til seg ønsket om en mer tydelig profil.

Etter dette landsmøtet er det ingen tvil om at det er et tydelig Høyre med ryggrad som går ut i valgkampen – og landsmøte har såvidt begynt. Dette lover godt!

Read Full Post »

Bilder fra landsmøte.

Hedmark Høyres delegasjon på landsmøte sammen med Erna.

Unge Høyre delegasjonen fra Hedmark sammen med Erna.

Fra Hedmark Unge Høyres leder Anne Margrethe Lunds tale.

Andre bilder fra landsmøte:

Thorbjørn Røe Isaksen holdt som vanlig en meget god tale.

Erna Solberg er gjenvalgt som leder.

Høyres gjenvalgte ledertrio.

Per Kristian Foss får fortjent gjenvalgt tillit som Høyres 1. nestleder.

Read Full Post »

Nye Høyre

Hva mener jeg egentlig med nye Høyre. Skal politikken endres? Nei, selvfølgelig ikke. Høyre skal bare endre fokus. Jeg har alltid ment og vil alltid mene at Høyres politikk er det beste for det norske folk. Jeg mener også at den var det under stortingsvalget. Dette har heller ikke endret seg. Problemet vårt var at Høyre snakket altfor mye om penger og for lite om mennesker. Noe som allid har vært viktig for oss, troen og tilliten til enkeltmenneske.

Erna Solberg trakk frem 5 viktige hovedpunkter i sin tale om Høyres vei videre; hvordan Høyre skal skape muligheter for alle:

1. En kunnskapsskole der ingen elev blir hengende etter. Høyre vil skape en god offentlig skole som setter eleven i sentrum. En skole som lar hver enkelt elev få utvikle seg til det ytterste av sitt potensial.

2. Et arbeidsliv der alle får bidra og der de som faller utenfor får en ny sjanse. I dag er 1 av 4 mennesker i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Høyre vil gi dem muligheten til å bidra til seg selv og andre.

3. Et nyskapende næringsliv som utløser muligheter i hele landet. Høyre fører en politikk som er bra for næringslivet. Det bidrar til å skape verdier og velferd i hele landet.

4. Et offentlig velferdstilbud som sikrer hjelp når vi trenger det. Høyre er for et skattefinansiert helsevesen der alle får rett behandling til rett tid. Vi ønsker kvalitet og valgfrihet. Valgfriheten skal ikke være minst for dem som trenger den mest, og på de områdene i livet som er viktigst.

5. Et mangfoldig samfunn der mennesker møtes med respekt, åpenhet og toleranse.

Jeg håper og tror at dette budskapet vil nå frem til folk. Jeg har umåtelig stor tro på at Høyre vil reise seg igjen, større og sterkere enn noen gang. Men for at vi skal klare dette vil jeg be alle om å gjøre to viktige ting:

1) Jeg vil be alle om å lytte. Jeg vil be alle om å lytte godt etter hva som blir sagt neste gang du hører en fra Høyre tale.

2) Jeg vil be alle om å tenke godt igjennom hva de hører. Neste gang du kaller Høyre et egoistisk parti kan du tenke gjennom og spørre deg selv: Er egentlig valgfrihet for alle en egoistisk tankegang?

– Er det egoistisk å la deg bestemme selv hvilken skole du vil gå på?
– Er det egoistisk å la hver enkelt bestemme hvem som skal komme inni sitt eget hus når de trenger hjelp.
– Er det virkelig egoistisk å ha slik uendelig stor tro på enkeltmennesker og deres muligheter til å skape det livet de selv ønsker for seg og sine?

Tenk godt igjennom nå!

– Hvem er det som tror de vet bedre enn deg hvilken skole du bør gå på?
– Hvem er det som har så lite tro på mennesker at de ikke engang vil la eldre selv bestemme kjønn på den hjemmehjelpen som skal utføre intimvasken sin?
– Hvem er det som fører en politikk som er så til de grader en krenking mot enkeltmenneskets frihet og handlingsrom?

Svaret skulle stå ganske klart i store blodrøde bokstaver: sosialistene.

Sosialistene mener at det er du som skal tilpasse deg samfunnet. De har fasitsvaret og resten må pent føye seg i det.

Jeg mener og Høyre mener at det er samfunnet som skal tilpasse seg deg. Det er jo DU som er samfunnet.

Fremover vil jeg kjempe for at Høyre skal gjenerobre sin fortjente plass i norsk politikk. Jeg vil kjempe for dine rettigheter. Muligheter for alle og hjelp til de som trenger det. Det er dette som er veien videre!

Nestleder i Hamar & omegn Unge Høyre
Kristian Tonning Riise

Read Full Post »