Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Personvern’

Da er skattelistene på nytt lagt ut på nettet, og nok en gang er vi vitne til den årlige eventen der nesten samtlige av landets aviser legger bort alt som heter anstendighet og fråtser i useriøse artikler om folks personopplysninger.

I skrivende stund er det hele 26 ulike nettsaker på Dagbladet.no om skattelistene. I tillegg til alle de vanlige kjendis-sakene, der ulike kjendiser i ulike bransjer sammenlignes, får vi oppfordringer overalt på nettet om å sjekke hva naboen tjener, hva vennene tjener, hvem som tjener mest i ens egen kommune, osv… Og det stopper ikke her. Seriøse nyhetskanaler konkurrerer om å ha de mest populære facebook-applikasjonene der du kan rangere vennene dine etter inntekt, formue, osv… Det er bare å slå fast at Dagbladet har passert VG som Norges mest useriøse avis. Reaksjonene er mange.

Heidi Nordby Lunde kaller offentliggjøringen av skattelistene for skatteporno i en bloggpost i dag som jeg anbefaler alle å lese. Hun eksemplifiserer også hvor nytteløst listene er.  Det hadde holdt med en anonymisert liste med postnummer, fødselsår og kjønn hvis det å sjekke skattesystemets fordelingsvirkninger i samfunnet var målet, skriver hun

Leder i Unge Høyre, Henrik Asheim, beskriver det også meget treffende på Nettavisen. Dette er blitt et sosialpornografisk sirkus, skriver han.

At vi har et så lemfeldig forhold til personvern i et velutviklet demokrati som Norge er egentlig ganske absurd. Det er overhodet ingen fornuftige argumenter for hvorfor det skulle være et allment behov eller nødvendighet å kunne vite hva gud og hvermann har i formue og inntekt.

Og når man ser på nyhetssakene i dag så er det uansett ikke dette som er hovedfokuset en gang. Jeg har igrunn problemer med å forstå at journalister med yrkesstolthet tør å sette navnet sitt bak en del av nyhetsartiklene som ligger ute i dag.

”Dette er relevant og viktig journalistikk for oss i Dagbladet. Det har det vært i lang tid”, sier Dagbladets sjefsredaktør Anne Aasheim. Denne viktige journalistikken er altså f.eks. et stort oppslag om at Thomas Numme tjener 1 million kroner mer enn Harald Rønneberg. På samme side kan vi lese spennende overskrifter som ” ”Ingen engleinntekt for Märtha” og ”Märthas formue har ikke fått vinger”. Du verden så kreativt.

Nettavisens Lars Wæstad har på sin side brukt tiden sin på å sjekke hvor mye man tjener på å vise kroppen sin. Sosialpornografien har til og med gått så langt at Nettavisen har det som en av sine hovedsaker hvordan du blokkerer navnet ditt fra å dukke opp i diverse facebook-applikasjoner.

Det er på tide å fjerne skattelistene i sin nåværende form fra nettet, også får de som ønsker innsyn gjøre det på samme måte som med andre personopplysninger. Da kan snokerne få lov til å stå frem med fullt navn i en beskjed til vedkommende det gjelder når man ber om innsyn, også kan vi slippe denne usmakelige fråtsingen i folks personopplysninger hvert år.

Advertisements

Read Full Post »

Da er Høyres landsmøte over. På torsdag ba jeg Erna ta hintet fra grasrota på nationen.no og si nei til DLD. Dette ble dessverre ikke vedtatt, men det har jo tross alt vært et veldig bra landsmøte.

Landsmøtet bar definitivt preg av at Høyre er i medvind, og stemningen i salen var avslappet og behagelig, i hvert fall sammenlignet med i fjor da omtrent alle satt med stive skuldre.

Vi vedtok bl.a. en god resolusjon om innvandring og integrering, og masse bra politikk om lokaldemokrati, eiendomsrett og deregulering som jeg stiller meg helhjertet bak. Høyre skal ikke bare styre bedre enn de rødgrønne, vi skal også styre mindre. Her har Erna vært knallhard, og det gir motivasjon og inspirasjon fremover mot kommunevalget.

I denne bloggposten skal jeg derimot kommentere de to sakene som har fått mest oppmerksomhet på landsmøtet:

Foreldrepermisjon

Fredagens vedtak om å gi familien frihet til selv å bestemme hvordan foreldrepermisjonen skal fordeles fikk mye oppmerksomhet, men har blitt veldig skjevt fremstilt i mediene. Jeg er egentlig ganske imponert over at det går an å fremstille saken slik som både TV2, VG, Dagbladet og Aftenposten har gjort. Alle skriver at Høyre skal «fjerne pappapermen». Når man fremstiller det slik høres det jo ut som om Høyre ønsker å ta vekk noen permisjonsuker. Det stemmer jo så aldeles ikke. Høyre vil bare la de 10 ukene som i dag er forbeholdt far, og som far mister hvis han ikke bruker dem, bli disponert fritt slik familien ønsker.

Jeg har tidligere skrevet om forslaget fra Høyres Kvinneforum som Unge Høyre også stilte seg bak. Jeg stemte også for forslaget på landsmøtet, men jeg synes at debatten ble noe skjevt fremstilt også fra dem som er enig med meg. Jeg er helt enig med f.eks. Yngve Brox og andre som fremholdt at det er naturlig at staten kan stille noen krav til en offentlig ordning. Derfor synes jeg ikke det er frihet som er det viktigste argumentet her (neida, du ser ikke syner – jeg skriver faktisk at det finnes viktigere argumenter enn frihet noen ganger).

Grunnen til at jeg stemte for forslaget er altså ikke fordi jeg nødvendigvis synes det er å begrense folks valgfrihet når man stiller krav til en offentlig ordning. Det er fordi politikere ikke burde ha noe med hvordan foreldrene prioriterer tiden med barna sine. Selv om dagens fedrekvote er en valgfri ordning, er kvoten et klart forsøk på å dulte de interne familiebestemmelsene i en bestemt retning. Familien bør få gjøre slike avgjørelser helt uten å bli dultet hit og dit av Stoltenberg & co.

Datalagringsdirektivet

Så til DLD. Jeg skal ikke skrive så mye om problemstillingene rundt selve direktivet i denne posten. Det har jeg skrevet mye om før, både på bloggen, i Minerva og mine lokalaviser. Jeg skal imidlertid gjenta et av poengene til Jon Wessel-Aas som holdt en appell på landsmøtet:

«Registreringen av bilpasseringer i alle bomstasjoner langs veiene. De skjer i dag utelukkende av betalingshensyn, men samtidig gir de lagrede opplysningene ofte verdifull informasjon til politiet i etterforskning av straffesaker – så lenge informasjonen finnes lagret, når etterforskningen åpnes. Hvis (ja, det kan synes teoretisk) behovet for å innkreve bomavgift forsvinner, slik at formålet med bomstasjonene opphører, og de kan fjernes, er det da helt greit å beholde dem, utelukkende for å lagre potensielle bevis i fremtidige straffesaker?»
(sitatet her ble forøvrig hentet fra kommentarfeltet på minerva, men Wessel-Aas brukte også dette poenget på landsmøtet)

Behandlingen av DLD

Som kjent falt dissensforslaget om å si ‘nei til datalagringsdirektivet’ på landsmøtet, men det er viktig å påpeke at resolusjonen som til slutt ble vedtatt ikke på noen måte er et ja-vedtak. Resolusjonen stiller seg sterkt kritisk til datalagringsdirektivet, og konkluderer hverken for eller mot. Salen var definitivt negativ til DLD. Resolusjonen som til slutt ble vedtatt var egentlig veldig god, men jeg stemte likevel mot hele resolusjonen på landsmøtet, hovedsakelig pga prosessen – og det er den jeg skal bruke litt tid på å kommentere her.

Prosess

For det er betimelig at noen påpeker den ganske merkelige behandlingen av denne saken, der mange sentralt i Høyre har opptrått på en litt dårlig måte. Jeg er utrolig glad i Høyre, men slikt må det være lov å si ifra om.

Kunnskap

Det var knyttet stor spenning til om landsmøte i det hele tatt kom til å behandle datalagringsdirektivet. At partiledelsen ikke har ønsket debatten som har oppstått er en kjent sak. I 2008 var Høyre klare for å konkludere med en innføring av direktivet, og da med langt mindre kunnskap enn vi har nå. Da motstanden i resten av partiet eskalerte var det plutselig nødvendigheten av mer kunnskap som ble argumentet.

Høring

I lang tid forsøkte man å kue debatten i fylkeslagene og lokallagene. Erna uttalte at hun ikke ønsket bindende vedtak på fylkesårsmøtene, noe som ble trosset i en rekke fylker. Da man til slutt skjønte at motstanden var såpass stor at det ikke var mulig å stoppe DLD-motstanden, bestemte man seg i stedet for å utlyse en høring med frist i August. Det er ganske spesielt å utlyse en høring dager før et landsmøte om noe som har vært heftig debattert fra oktober 2009 – mai 2010, samtidig som 8 ulike delegasjoner har sendt inn resolusjoner med et klart standpunkt. Det er ganske tydelig for de som har vært i gamet et stund at denne høringen var et skalkeskjul for å forskyve debatten.

Bredde

Heller ikke høringen klarte å legge et ønsket lokk på debatten, og dermed ble løsningen å legge til grunn en bredere personvernsresolusjon uten konklusjon om DLD. En bredere personvernsdebatt støtter jeg fullt ut. Personvern handler om mer enn datalagringsdirektivet. Skattelister og helseregistre er bare noen av eksemplene på områder som Høyre burde fokusere mer på. Det er egentlig ganske vemmelig å tenke på at en hvilken som helst lege eller sykepleier i dette landet skal kunne logge seg inn på et register og lese sensitive helseopplysninger om alle landets borgere. Etter mitt syn burde det være en selvfølge at det er den enkelte som selv skal bestemme hvem som har tilgang til dens helseopplysninger.

Det påståtte ønsket om en bred personvernsdebatt på landsmøtet fremsto imidlertid litt falskt når dette ikke har vært signalisert på forhånd. Hvis dette virkelig var et stort ønske så burde jo en personvernsresolusjon blitt sendt ut på forhånd, slik at nettopp fylkene fikk mulighet til å debattere dette, og komme med innspill. I stedet fikk delegatene utdelt et resolusjonsforslag til debatten søndag morgen etter endte forhandlinger på lørdag kveld før middagen. Høyres medlemmer skulle altså ta stilling til denne «brede» personvernsdebatten i løpet av landsmøtemiddagen og eventuelle nachspiel.

Forhandlingsrom

Da søndagen kom var det naturligvis ikke stort annet enn datalagringsdirektivet som ble debattert.  Det var DLD delegatene hadde kommet for å debattere, det var det de hadde forberedt seg på, og det var det man ønsket å behandle. Det var selvfølgelig ulike meninger, men jeg tør påstå at debatten dreide ganske kraftig i retning nei før Erna bestemte seg for å gå opp på talerstolen og be landsmøtet om å gi henne forhandlingsrom i Stortinget, og la være å binde stortingsgruppen. Med dette punkterte i realiteten Solberg debatten. Likevel stemte altså 108 delegater for dissensen om et klart nei til DLD.

Torbjørn Røe Isaksen kommenterer det ganske treffende:

– Erna er en myndig dame, og det er ikke rart at mange stemte etter anbefalingen fra en leder man nettopp har gjenvalgt, sa Isaksen til Aftenposten.no.

Det ble forøvrig gjort til et poeng fra vente-tilhengerne at et overveldende flertall i resolusjonskomiteen var enige om ikke å gå for dissensen, men man trenger ikke ha så altfor stor kjennskap til Høyres medlemmer for å se at resolusjonskomiteen nok var nøye håndplukket for nettopp å utgjøre dette flertallet. Sånn fungerer nå det politiske spillet iblant, så det er egentlig greit, men et veldig treffende poeng i debatten var det ikke, ei heller spesielt retningsgivende for stemningen i partiet.

Politikk vs taktikk

I stedet for å være en debatt om grunnleggende personvernsspørsmål ble dette nesten en forkledd debatt om hvorvidt man har tillit til stortingsgruppen eller ikke. En kan jo spørre seg: hvis man skulle fulgt den tankegangen, hva er poenget med landsmøtet da? Poenget må jo nettopp være å gi stortingsgruppen beskjed om hva slags politikk Høyres medlemmer ønsker seg. Jeg har også stor tillit til stortingsgruppen. Erna og Høyres stortingsrepresentanter skal ha veldig mye av æren for at Høyre står så sterkt om dagen, men det blir å snu hele poenget med et partidemokrati på hodet hvis landsmøte ikke skal mene noe pga stortingsgruppens handlingsrom. Da kan vi jo egentlig omdøpe Høyres landsmøte til Høyres landsseminar.

Konklusjon

Når dette er sagt vil jeg påpeke at jeg ellers er veldig fornøyd med landsmøtet, og den jobben som gjøres i Høyres stortingsgruppe om dagen. Jeg synes Erna fremstår som en klar leder, Høyre fremstår som et løsningsorientert, tydelig og styringsdyktig parti. Denne saken er imidlertid en ripe i lakken på en ellers blankpolert og flott bil.

Read Full Post »

Skriver om datalagringsdirektivet på Minerva i dag, i lys av Høyres partiledelses noe merkelige «avgjørelse» om å utsette DLD-behandlingen på landsmøtet.

Noen av momentene vil dere kjenne igjen fra tidligere bloggposter, mennye fiffige argumenter er også inkludert:

«Kanskje vil der gå både vinter og vår…»

I 2008 ble det kjent at APs Saera Khan hadde brukt svimlende summer på spåkoner. Nå virker det som om noen i Høyres ledelse har benyttet seg av lignende tjenester.

NRK melder at Høyres landsmøte har bestemt seg for å utsette debatten om datalagringsdirektivet. Sist gang jeg sjekket var det Høyres landsmøte som bestemmer hva som behandles og ingen andre. Høyre har tidligere reagert på bruken av sentrale føringer og forskuttering av vedtak i andre partier. Hvis Høyre fortsatt står fast ved sitt levende partidemokrati må dette altså enten være en glipp eller et forsøk på å se inn i fremtiden.

(LES RESTEN PÅ MINERVA.AS)

Read Full Post »

I helgen var det årsmøte i Hedmark Høyre. Det var et hyggelig årsmøte, med trivelige mennesker og spennende debatt,

Årsmøtet vedtok 4 resolusjoner. Et resolusjonsforslag fra Gunnar Gundersen om å legge ned direktoratet for naturforvaltning ble vedtatt uten veldig mye debatt. Rovviltforvaltningen er naturligvis sentral i denne problemstillingen, og i Hedmark Høyre er det ganske skjønn enighet om at «norsk natur er hærlig – uten ulv».

Videre ble en resolusjon om å fjerne fedrekvoten, og gi familien full frihet til selv å bestemme fordelingen av foreldrepermisjonen mellom seg, enstemmig vedtatt uten noe debatt. Å gi familien tillit til å ta egne valg er ikke et spesielt kontroversielt tema i Hedmark Høyre. Ei heller er økt fokus på forsvarets innsats i Afghanistan, økte midler til forsvaret, eller fjerning av politiske restriksjoner på hvor styrkene kan operere i Afghanistan. Dette ble også banket igjennom i en resolusjon uten innsigelser.

DLD
Den store debatten handlet om datalagringsdirektivet, og Hedmark Høyre skal ha honnør for at de tok denne debatten. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er skuffet over at resolusjonen «Nei til datalagringsdirektivet» ikke ble vedtatt, og at Hedmark Høyre endte opp med ikke å vedta noenting på den viktigste saken vi hadde oppe til behandling. Det jeg imidlertid er glad for, som debatten – tross alt – illustrerte, er dette: det eksisterer en sterk skepsis til DLD, og tilhengerne av direktivet har egentlig ingen argumenter.

Det var nemlig ikke de meget få innleggene med positiv innstilling til direktivet som hindret flertall for resolusjonen, men argumentet om at vi må vente på at Høyre får svar på sine spørsmål til regjeringen, vet hva de lander på, og får lagt alle kortene på bordet.

Ikke gjort hjemmeleksen
På fredagen var Erna tilstede på årsmøtet. Der holdt hun først en glimrende tale. Hun var frisk, tydelig, offensiv, kunnskapsrik, og svarte godt for seg bare så det er sagt, men det er ett stort unntak; datalagringsdirektivet. I Hamar Arbeiderblad ble jeg sitert på at Erna ikke hadde gjort hjemmeleksen sin når det gjaldt datalagringsdirektivet – det stemmer, og det står jeg for 100% (jeg ble riktignok ikke sitert på at jeg synes talen forøvrig var glimrende, så jeg vil dermed ha presisert det i denne bloggposten).

Erna forsøkte å balansere sine argumenter om DLD for å unngå å forskuttere vedtaket vårt, men det var rimelig tydelig hvilket vedtak hun ville vi skulle falle ned på. Hun ville vi skulle vente med å vedta noe. Frykten for å sette EØS avtalen i fare, kriminaliteten som skjer på nettet knyttet til barneporno, viktigheten av å gi politiet effektive verktøy, og sammenligninger med den form for datalagring som teleselskapene i dag benytter, var argumenter Erna brukte for å balansere mot personvernsargumentene. Alle disse argumentene kan enkelt avkreftes.

Argumenter
To av våre fremste jurister på europarett, Finn Arnesen & Fredrik Sejersted, ved senter for europarett, sier i en redegjørelse bestilt av IKT-Norge, at det er svært usannsynlig at et nei vil påvirke EØS-avtalen en gang – likevel er det ingen som en gang forsøkte å komme med et argument som utfordrer dette. Det er fordi de ikke har et slikt argument.

Dagens lagring hos teletilbyderne skjer av faktureringshensyn, og etter 5 måneder er de forpliktet til å slette dem. Hvis politiet – som i utgangspunktet ikke har noe med lagringen å gjøre – vil ha disse opplysningene må de fremlegge skjellig grunn til mistanke. DLD endrer på hele dette grunnprinsippet og sier at teletilbyderne skal være pliktig å lagre opplysninger om ALLE landets borgere, fordi de alle i teorien kanskje kan bli mistenkt for noe i fremtiden. DLD utfordrer altså et av de mest grunnleggende prinsippene i rettstaten. Dette var det heller ingen som avkreftet.

Argumentet om å gi politiet effektive verktøy fremstår også som ganske komisk, når EU-kommisjonen selv sier at de ikke vet om direktivet har fungert etter hensikten, og at de ikke kan vise til noen saker der alvorlig kriminalitet/terror har blitt avslørt – dette gjelder også barneporno. Det er like enkelt å logge seg på skype (som i likhet med andre sosiale medier ikke omfattes av den lagringen som direktivet pålegger) og spre barneporno, som det er å planlegge terrorisme. Det er derfor både politiets fellesforbund og EU-kommisjonen ikke kan vise til at direktivet overhodet har hatt noen effekt. Man ender altså opp med et direktiv som kun overvåker alle dem som ikke planlegger noen lovbrudd. Kriminalitet brukes altså til inntekt for et direktiv som ikke oppklarer kriminalitet. Det er nesten parodisk

Debatten
Unge Høyre hadde likevel en vanskelig jobb å gjøre på årsmøtet. Vi arbeidet mot Høyres partileder, mot Hedmark Høyres avtroppende leder, mot Hedmark Høyres påtroppende leder, og stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, som alle mente vi burde vente med å konkludere i saken. Til tross for dette var ikke stemningen i salen på deres side. Stemningen var preget av en sterk skepsis til DLD. Etter at bl.a. både avtroppende,- og påtroppende leder, samt Gunnar, la frem sine avventende syn på talerstolen – var Høyre-folk som tidlig i debatten hadde uttrykte usikkerhet i saken avslutningsvis oppe på talerstolen og uttrykte nå uforbeholden støtte til Unge Høyres resolusjon, og ønske om å konkludere med et NEI.

Debatten endte likevel med 31 stemmer mot resolusjonsforslaget, 24 stemmer for, og 11 blanke stemmer. Resolusjonen ble dermed avvist. Unge Høyre vant debatten, men fikk dessverre ikke nok stemmer til å vippe flertallet på vår side. Slik er politikken iblant.

Jobben videre
Nå blir jobben fremover mot landsmøtet viktig, for det Høyre-folk må svare for er: hva skal vi vente på? Det eneste vi kan få ut av nye høringer er tillegsopplysninger.

Vi vet allerede at DLD innebærer en massiv overvåking av borgernes personopplysninger.
Vi vet allerede at DLD er erklært grunnlovsstridig i Tyskland og Romania.
Vi vet at DLD står i et tvilsomt forhold til EMK artikkel 8 og 10
Vi vet at det er svært usannsynlig at DLD vil påvirke EØS avtalen
Vi vet at DLD ikke har dokumentert effekt, på hverken terrorisme eller barneporno.
Vi vet at DLD antakelig ikke vil ha noen effekt på hverken terrorisme eller barneporno

Og sist men ikke minst:

Vi vet at DLD utfordrer et av våre mest grunnleggende rettsprinsippet: at du er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Det er på ingen måte nødvendighet å vente med å konkludere. Hedmark Høyre viste en sunn skepsis til direktivet, men dessverre en litt manglende besluttsomhet. Det er ikke siste gang denne debatten kommer i Hedmark Høyre – den skal tas på lokallagsmøter, jeg skal ta den på fylkesstyremøter, jeg skal ta den på møter i arbeidsutvalget, og jeg skal ta den på landsmøtet.

Vi sees!

Read Full Post »

Min politiske ryggmargsrefleks fortalte meg tidlig at Datalagringsdirektivet (DLD) innebar en så sterk begrensning av folks personvern at jeg umulig kunne være for det. I ettertid har jeg vært på en rekke debatter, og lest utallige artikler, om problemstillingene knyttet til DLD. Debatten har ikke gjort annet enn å styrke argumentene mot direktivet. Det som imidlertid har overrasket meg er den totale mangelen på nye argumenter fra direktivets tilhengere. Det er i hovedsak 3 argumenter jeg blir presentert for, og jeg skal ta for meg dem her:

Argument 1
Det vanligste argumentet fra DLD-tilhengerne er at det ikke innebærer en særlig stor forandring i forhold til dagens situasjon. Teleselskap lagrer allerede i dag disse dataene fordi det er nødvendig av faktureringshensyn. Lagringstiden og oppbevaringen av trafikkdata hos teletilbyderne varierer i dag fra 3 til 5 måneder. Datalagringsdirektivet som altså åpner for en lagring av disse dataene fra 6 måneder til 2 år, er angivelig ikke en særlig stor forandring, blir vi fortalt.

I første omgang kan dette virke som et greit argument, men det er ett meget viktig prinsipielt hensyn som dette argumentet overhodet ikke tar stilling til. Datalagringsdirektivet snur prinsippet fra det som i dag er en sletteplikt – som påleggger teleselskapene å slette dataene etter 5 måneder – til en lagringsplikt. I hver eneste debatt der jeg har vært til stede, har tilhengerne av direktivet blitt konfrontert med dette argumentet, og jeg har enda ikke hørt et godt svar.

Ved denne prinsipielle helomvendingen utfordrer DLD hele grunnlaget for rettstaten; nemlig at du er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Jeg sier ikke at DLD dermed behandler alle som skyldige inntil det motsatte er bevist. Det stemmer ikke. Men i dag er det slik at politiet må fremvise sterk grunn til mistanke for å få tilgang til trafikkdata, som i utgangspunktet kun lagres av faktureringshensyn. Det er noe ganske annet enn å pålegge teleselskap å lagre alles trafikkdata i en bestemt periode, fordi alle i teorien kan gjøre noe galt i fremtiden.

Argument 2
Når tilhengerne av direktivet ikke vinner frem med dette forsøket på å bagatallisere problemene rundt direktivet, kommer de som regel med det følelsesladete barneporno-argumentet. Vi får høre skrekkhistorier om det kriminelle nettverket knyttet til barneporno, og at en manglende implementering av direktivet vil gjøre Norge til en frihavn for barneporno, osv… Dette er et billig og ugyldig argument.

Det spesielle med argumentet er at direktivet ikke ble initiert for å ta opp kampen mot barneporno, men som et ledd i kampen mot terror. Likevel trekkes direktivets betydning i bekjempelsen av terror-virksomhet sjeldent frem, fordi det ikke er påvist noen reell betydning. Arne Johannesen, og andre, har gjentatte ganger blitt spurt om å komme med ett eksempel der direktivet har hatt betydning for oppklaring av terrorvirksomhet. Etter x-antall debatter har han fortsatt til gode å komme med et slikt eksempel.

Dette har en enkel forklaring. Å omgå direktivet er simpelthen svært enkelt. Presidenten for European Confederation of Police, i en pressemelding i 2005, påpekte blant annet at terrorister og andre organiserte kriminelle ved enkle midler omgikk og ville lære seg å omgå den sporing som kan foretas gjennom teletrafikkdata, og oppsumerte effekten av å gjennomføre DLD slik: ”The result would be that a vast effort is made with little more effect on criminals and terrorists than to slightly irritate them.” EU-kommisjonen sier også at de ikke vet om direktivet har fungert etter hensikten, og at de ikke kan vise til noen saker der alvorlig kriminalitet/terror har blitt avslørt.

Den manglende betydningen direktivet har hatt for oppklaring av terrorvirksomhet gjelder naturligvis også for barneporno. Det vil være svært enkelt for alle kriminelle miljøer å omgå direktivet ved enkle alternativer til kommunikasjon som f.eks. skype. Direktivets eneste betydning er dermed en massiv økt overvåkning av vanlige lovlydige borgere, i tillegg til at det kanskje klarer å fange opp en eller annen småkriminell med lite intelligens.

Argument 3
I et forsøk på å vise hvorfor direktivet er nyttig, presenterer tilhengerne ofte historier om hvor viktig trafikkdata er for politiets arbeid i dag. Her finnes det utvilsomt mange eksempler, både når det gjelder barneporno, grov organisert kriminalitet, og sikkert også terrorvirksomhet.

Den åpenbare innvendingen mot dette argumentet er jo hva slags betydning DLD da vil ha for disse sakene. Det er ingen som har benektet at trafikkdata er viktig for politiets arbeid, og det er heller ingen av DLD motstanderne som vil nekte politiet å innhente opplysninger fra teleselskap dersom de kan fremvise mistanke mot konkrete personer. Alle disse eksemplene er jo egentlig bare en ytterligere bekreftelse på direktivets manglende nytteverdi, og et bevis på at det ikke er noe skrikende behov for ytterligere restriksjoner på personvernet.

Nei-siden styrkes stadig
Mens direktivets tilhengere ser ut til å få mindre og mindre argumenter og slagkraft, styrkes derimot DLD motstandernes argumenter med jevne skritt. Romanias forfatningsdomstol vedtok allerede 8. oktober 2009 at innføringen av DLD var i strid med den rumenske grunnlovsbeskyttelsen av privat kommunikasjon og med Meneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 og 10.

Nå har også den tyske forfatningsdomstolen avsagt en kjennelse som sier at implementeringen av datalagringsdirektivet i Tyskland er grunnlovsstridig. Domstolen begrunner avgjørelsen med at direktivet «er et svært alvorlig inngrep mot personvernet» og har bedt teleselskapene slette arkivene over e-poster og telefonsamtaler. Dette må få konsekvenser for den norske debatten. Det vil være oppsiktsvekkende om Norge nå finner på å implementere et direktiv som EUs viktigste medlemsland finner grunnlovsstridig.

Høyre MÅ si nei
Det er allerede befestet i Høyres program at Høyre stiller seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet. Det er nå ikke lenger mulig å si ja til datalagringsdirektivet og ha troverdighet på personvern. Høyre MÅ derfor si NEI til DLD!

Read Full Post »

(UPDATE: også pressesak i torsdagens Østlendingen)

I natt blir skattelistene lagt ut på nett. Ved å skrive inn et navn i søkefeltet på skattelister.no kan du finne fødselsår, skattekommune, poststed, nettoformue, nettoinntekt og utliknet skatt for over fire millioner nordmenn basert på ligningstallene fra 2008. I tillegg reklamerer Dagbladet med at du i år kan sammenligne nettoinntekt, skatt og formue på alle Facebook-vennene dine. Testversjonen med tall fra 2007 er allerede i funksjon.

Dette er rett og slett en skremmende utvikling at samfunnet vårt er blitt så likegyldig til personvern, at personlige opplysninger som inntekt og formue nå blir gjenstand for underholdning på facebook, der barn og unge kan sitte å sammenligne venners foreldres inntekt/formue, og naboer kan sitte å snoke i hverandres privatliv på offentlig tilgjengelige registre.

Det er ingen grunn til at folks inntekt, formue og skatt skal bli ufrivillig gjenstand for underholdning og offentlig gapestokk. Disse listene har ingen nytteverdi, annet enn for sosialister som hvert år får en mulighet til å rykke ut med mediespill om rikingene de skal «flå». I tillegg er skattelistene en gavepakke til identitetstyver og svindlere.

Det tungtveiende argumentet her er uansett retten til privatliv. Inntekt og formue burde være en privatsak. Det er forferdelig at barn skal bli mobbet på skolen fordi foreldrene deres tjener over eller under det enkelte mener er riktig, og at folk skal bli uthengt i mediene hvert år, fordi enkelte skal få tilfredsstilt sine sosialpornografiske behov. Det er på tide å sette personvernet i fokus. Det må bli en slutt på offentliggjøringen av skattelistene!

Read Full Post »