Alle skal få

Det må være flaut å være liberalist i Frp om dagen. I dagens VG har Siv Jensen den perfekte oppskriften på massivt økende velferdskostnader i det uendelige.

Siv Jensen raser mot helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, fordi nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsesektoren nylig sa nei til en ny behandling av tykktarmskreft som kan gi pasienter et halvt års forlenget levetid, fordi den koster mellom 300.000 og 500.000 kroner per pasient.

«Det er forkastelig å sette en prislapp på menneskeliv» argumenterer Jensen, men dette handler jo ikke om prisen på menneskeliv. Vi mennesker er ikke usårbare vesener. Sykdom og død er en naturlig del av livets gang, men takket være innovative mennesker og teknologiske fremskritt har vi klart å gjøre livet langt lettere og betydelig lengre enn for få år siden. Denne utviklingen fortsetter, men det er en gradvis prosess. Det er nemlig slik at ting koster. Enkelt og greit.

Dette handler altså ikke om en prislapp på menneskeliv. Det handler om en prislapp på behandling. Det Jensen egentlig sier er at det ikke bør finnes noen grense overhodet for pengebruk i forbindelse med legebehandling. Jeg undres sterkt på hva slags verden Siv Jensen lever i. Det er jo ingen som har sagt at de er mot behandling av tykktarmskreft. Dette handler om prioriteringer av ressurser i det offentlig finansierte helsevesenet. Det er nemlig slik at behandling koster penger, og penger er et knapphetsgode. Da må man hele tiden prioritere hva man skal bruke pengene på. Det er nesten utrolig at det skal være nødvendig å forklare slikt til et selverklært liberalistisk parti.

Men fadesen stopper ikke her. «Veldig ofte er medisin dyrt i starten, når det er få brukere. Men at man forsker på dette, er et tegn på at det er etterspørsel. Hvis etterspørselen er der, vil prisene etter hvert falle», fortsetter Jensen. Hvis ikke dette er en meget dårlig omformulering fra journalisten, skulle jeg likt å vite hvordan Jensen klarte å koke sammen denne tankerekken.

I hvilken verden går prisene ned fordi etterspørselen øker? Priser går ned fordi produksjonen øker, fordi den blir mer effektiv, fordi man finner billigere produksjonsmetoder, eller fordi etterspørselen går ned. Den direkte effekten av økt etterspørsel er i første omgang høyere priser.

Det Siv Jensen antakelig mente å si er at etterspørselen vil føre til mer forskning, som igjen vil føre til billigere produksjon, og dermed også billigere priser. Det er selvfølgelig logisk, men ikke i en verden der man ikke trenger å prioritere. Hvorfor engang tenke på priser i forbindelse med legebehandling hvis vi skal legge Siv Jensens «penga finns»-retorikk til grunn? Siv Jensen sier jo egentlig at all kritisk behandling skal finansieres uansett kostnad, også får vi bare håpe at noen finner på en billigere løsning, mens statens helseutgifter stiger med rakettfart.

Det er i grunn ikke bare Frps liberalister som bør være flaue over dette utspillet. Dette vitner jo om en forståelse for prioriteringsbehov langt under i hvert fall den mer pragmatiske delen av SV. Alle Frp’ere som har begreper om hva ‘en mindre stat’ innebærer burde rive seg i håret i frustrasjon over sin partileder akkurat nå.

Read Full Post »

Ingen gratis lunch

(LES HELE INNLEGGET PÅ MINERVA.AS)

Vi er i ferd med å få en utvikling der prinsippet om at «vi alle lever på hverandres arbeid» erstattes med: «vi snylter mange på noens arbeid». Det er på tide å ta sykelønnskutt på alvor.

Rettigheter er essensielt for ethvert fungerende samfunn. Retten til liv, eiendom og søken etter lykke er, etter mitt syn, de mest fundamentale verdiene i et liberalt demokrati, men rettighetsbegrepet har via norsk venstreside begynt å få en merkelig allmenn betydning. For rettigheter som tidligere innebar at staten skulle sikre din frihet fra maktmisbruk og hindringer, er nå blitt til en omfattende rett til å kreve at staten legger alt til rette for deg, uten ekstra kostnader.

Enkelte ser ut til å tro at retten til liv innebærer at staten skal puste liv i lungene dine, at retten til eiendom betyr at staten skal putte eiendeler i fanget på deg, og at det av en rett til søken etter lykke følger at staten skal servere deg lykke på et fat. Mange nordmenns, og særlig norske politikeres, holdninger til velferdssamfunnet er i ferd med å ligne en aksjespekulant som vil ha lavest mulig risiko og høyest mulig avkastning, samtidig som eventuelle tap dekkes av det store fellesskapet. Det er et regnestykke som ikke går opp i lengden.

LES HELE INNLEGGET PÅ MINERVA.AS

Avislenker: Dagbladet, VG, Nettavisen, VG

Read Full Post »

adamsmith.org om velferd

Heidi Nordby Lunde aka Vampus gjorde meg oppmerksom på en veldig bra artikkel fra adamsmith.org gjennom facebook i dag Jeg re-publiserer introduksjonsteksten her. For å laste ned de tre lengre publikasjonene som adamsmith.org legger ut i denne sammenhengen må dere klikke her.

 

«Unbundling the welfare state

The state benefits system is a jumbled mixture of welfare transfers, insurance, and savings. But governments are not very good at running insurance or savings companies. We should unbundle the different parts of the system. Government needs to focus on its proper role – the welfare element – and draw the market into providing the rest.

But even welfare is changing. Just sending people welfare cheques does nothing to get people off welfare. Indeed, it deepens the perverse incentives in the system and traps people in poverty. The aim now must be to re-integrate people into the workforce and make them self-sufficient. That means tailoring work, housing, childcare and other support services round the individual. Most of this too is better outsourced to independent and voluntary groups.

The benefits system has become more complicated, but it needs to be made much simpler. Saving for a pension should be at least as easy as buying a lottery ticket. We need to cut through the confusion, remove the perverse incentives against saving, and tailor lifetime support round the individual, using the market. That is just what our Fortune Account proposal would do»

Read Full Post »

Hvorfor skal det ikke være lov å prioritere bort sin egen helse?

I disse dager er det mye debatt om de foreslåtte helsereformene i USA. Vi blir gang på gang minnet på nødvendigheten av å gjøre helseforsikring økonomisk mulig for alle. Det er naturligvis noen som ikke har råd til å kjøpe seg helseforsikring i USA, men disse finnes det faktisk ordninger for allerede i dag. Den store majoriteten av dem som ikke har helseforsikring i dag, har det ikke fordi de enten prioriterer andre ting, eller velger å la være å benytte seg av ordninger de har tilgang til. Programmer som medicare og medicaid sørger nettopp for at barn, gamle og folk med dårlig råd har muligheten til behandling.

 

Grunnen til at så mange står uten forsikring i USA skyldes i stor grad folk som gutta i denne filmen:

 

 

 

«I was gonna get health insurance, but than I got drunk». 

 

Mange velger å prioritere bort sin egen helse, fordi de ser det som mindre viktig enn helgefylla, dyre klær eller proteintilskudd. Et dårlig valg? Absolutt. Men burde ikke folk få lov til å ta denne avgjørelsen selv.

 

Jeg er ingen stor motstander av offentlige velferdsordninger. Jeg har ikke noen problemer med at staten har en rolle i å sikre folk ordninger som tar vare på folk både økonomisk eller helsemessig hvis de faller utenfor, eller havner på kjøret. Jeg synes imidlertid det ER problematisk at folk tvinges til å være en del av offentlige ordninger de ikke vil være en del av. Da er det ikke lenger bare et offentlig tilbud. I ordet «tilbud» ligger det implisitt at man kan velge å slå til,- eller avslå. Hvis man ikke har muligheten til å avslå så er det ikke lenger et tilbud, men tvang.

 

Folk tar dårlige valg vedrørende sin helse, som er tillatt. Noen velger å legge ut på fjellturer med minimal bekledning og proviant, andre hopper utenfor farlige fjellskrenter med fallskjerm, eller denger løs på hverandre i en boksering. Et dårlig valg vil mange mene, men det er like fullt et valg den enkelte burde få lov til å ta selv. 

 

Det bør likeledes være lov å prioritere bort sin egen sykeforsikring hvis man vil det. Et voksent myndig menneske som ellers får lov til å ta avgjørelser hver dag som berører dets egen helse på en negativ eller positiv måte, bør også få lov til å velge at han/hun vil prioritere sine egne penger til noe annet enn sykeforsikring.

 

Jeg vil derfor foreslå en ordning der man:

 

får lov til å velge bort offentlig sykeforsikring til fordel for en annen privat forsikring, eller ingen forsikring, og deretter trekke fra skatten det denne forsikringen koster hver enkelt

 

«I was gonna get health insurance, but then I got drunk» 

– et dumt valg, men valgfrihet må også innebære retten til å ta dårlige valg.

Read Full Post »

Obligatorisk kurs i intervjuer for alle Høyre-politikere!

Journalister er ofte sleipe. De stiller gjerne ledende spørsmål – og er flinke til å få deg ut på villspor, hvis du ikke er oppmerksom.

DENNE dama, lot seg imidlertid ikke pille på nesen. Hun er foreberedt, hun har kunnskapen, hun har retorikken, og ikke minst: hun er ALDRI på defensiven!

Ladies and gentlemen, I proudly present, one of the greatest woman of all time: Margaret ‘Maggie’ Thatcher:

«It was Brittain who stood when everyone else surrendered»

Read Full Post »

Et menneske er et menneske. Punktum!

Hva er rettferdig innvandrings og integreringspolitikk? Dette er et spørsmål jeg har diskutert mye med både partifeller og folk utenfor partiet. Meningene er mange. Dagens politikk fungerer ikke som den skal. Når talibansoldater – mennesker som skyter på norske soldater i Afghanistan, får opphold i Norge – er noe alvorlig galt.

 

Å ikke erkjenne problemene som har oppstått ved en for liberal integreringspolitikk (legg merke til at jeg skrev integrering og ikke innvandring), er å være naiv. Det er bare å se til Sverige. Nå tror jeg riktignok at det kan være greit å ha et litt mer nyansert syn på situasjonen i Sverige og Malmö enn det Frp forsøker å få det til å virke som. Ifølge dem så er Malmö rene slagmarken. MEN, man må være ærlig, og innrømme at Sverige ikke har vært kjent med en meget vellykket innvandrings og integreringspolitikk den siste tiden. Situasjonen i Malmö er ikke akkurat et eksempel på en befolkning som er godt integrert. Noen vil kanskje hevde at dette er fordi de ikke har vært strenge nok i innvandringspolitikken. Dette er jeg ikke enig i.

 

Det man derimot har hatt en svært naiv holdning til er integreringspolitikken. Her vil jeg påstå at alle partiene i Norge har et feil utgangspunkt – enkelte riktignok betraktelig mer feilslått enn andre. For å sette det litt på spissen: SV tror alle problemer løser seg, bare man får lov å komme til Norge, AP snakker kun om innvandring når de tror det blir en valgkampsak, Frp vil bare sende ut så mange som mulig, og tallfeste hvor mange som får komme hit – og Høyre aner ikke helt hvor de skal plassere seg, og faller derfor imellom to stoler (ikke helt ulikt enkelte andre saker).

 

Det er imidlertid ett ungdomsparti, som jeg mener har det beste utgangspunktet for å ta rollen som en ansvarlig aktør i innvandringspolitikken, samtidig som man evner å se utfordringen i øynene: Unge Høyre. De som har lest bloggen min jevnlig vet at jeg ikke er redd for å hudflette både Høyre og Unge Høyre når de mener noe idiotisk (jeg linker like så godt til et par av dem: Unge Høyres landsstyre – blindet av moral!, Abort, konservatisme og toleranse) så denne rosen kommer altså ikke av noen ukritisk hyllest til partiet. Unge Høyres prinsipp er at vi ønsker: en liberal innvandringspolitikk, men en STRENG integreringspolitikk.

 

Antakelig er jeg et eksempel på en polarisering i begge retninger. Jeg ønsker egentlig at hvem som helst, hvor som helst i verden, skal kunne søke om opphold i Norge. Jeg er imidlertid MEGET streng på hva slags krav jeg mener skal stilles til disse, og hvilke konsekvenser det vil få dersom disse kravene ikke overholdes.

 

Feilen er altså ikke HVOR MANGE som kommer til Norge, det er HVEM som kommer hit, og HVA som møter dem når de kommer. Vi stiller altfor lite krav til dem som kommer hit, og vi har et velferdssystem som i altfor stor grad syr puter under armene på folk, og legger opp til at folk kan være hjemme uten å ta del i verdiskapingen i det norske samfunnet.

 

Vi tar imot mange mennesker som kommer til Norge og innehar forkastelige holdninger som ikke hører hjemme noe sted i et fritt demokratisk samfunn: tvangsekteskap, konemishandling, vold, og det som verre er, er helt uakseptabelt. At vi bør være mer selektive når det gjelder hvem som får komme hit er jeg altså ikke uenig i, men det jeg er klokkeklar på at: et menneske er et menneske. Jeg ønsker å være meget streng på hvem som skal få oppholdstillatelse i Norge, men jeg NEKTER å dømme et menneske på forhånd, på grunn av opphav, nasjonalitet, etnisitet, religion, kultur, osv… 

 

Det er mange som mener at enkelte kulturer står for holdninger som er så fiendtlige mot vesten, at de automatisk skal nektes adgang til Norge. Dette mener jeg bryter med det mest grunnleggende prinsippet til et konservativt parti: fokuset på enkeltmennesket. Jeg skal selvfølgelig ikke påstå at det ikke er lettere å vurdere en søknad om oppholdstillatelse fra en canadier enn det er fra en somalier. Men somalieren har like mye rett til å vurderes som enkeltmenneske. Er du medlem av, eller har hatt noen som helst tilknytning til en terroristorganisasjon, så bør du ikke få opphold, uansett hvor du kommer fra. Kan du ikke vise frem gyldige identitetspapirer, så skal du heller ikke få opphold, uansett hvor du kommer fra.

 

Så er det naturligvis slik at enkelte mennesker er vanskeligere å vurdere enn andre. Men: Et menneske er et menneske. Punktum!

Read Full Post »

Pasienter først!

Da starter jeg opp bloggen igjen, etter en ukes avbrekk med Elitekurset, med et par videoer.

 

Til dere som tror at helseproblemene i USA blir løst, bare ved å implementere et statlig helsevesen. TRO OM IGJEN:

 

Mer valgfrihet i helseomsorgen! Pasienter først!

Read Full Post »