Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mars, 2012

Når Kvinnegruppen Ottar og strengt kristne predikanter har samlet seg om en sak, er det grunn til å bekymre seg. Heldigvis er den antakelig lite aktuell også.

(innlegget er publisert på minerva 07.03.2012 – les og legg gjerne igjen en kommentar her)

Forrige uke meldte Dagbladet om rene vekkelsestilstanden på et mannsmøte i menigheten Salem i Kristiansand, da en predikant fra Søgne ga et «sterkt vitnesbyrd» om porno. Predikanten hadde, til stor interesse for de 60-70 fremmøtte, oppdaget det sjokkerende faktum at porno er spekulativt.

Det er altså ikke sånn man straffer hushjelpen når hun har gjort en slett jobb i den virkelige verden? Og garderoben hos kvinnelige idrettslag er i realiteten et sted der man primært skifter og gjør seg klar til kamp? Ja, kan det også tenkes at de fleste reelle jobbsøkere ikke synes det er like naturlig å foreslå litt ”ekstraordinære” aktiviteter på jobbintervjuet… sånn for å bevise hvor motivert man virkelig er? Det må ha vært rene a-ha opplevelsen for forsamlingen.

Ikke realistisk skildring
Jeg foreslår at menighetsklubben legger neste møte til en hvilket som helst pub, og snakker med sidemannen om de samme tingene. Da vil de nok fort oppdage at de fleste ikke tyr til porno for å få en realistisk skildring av sex. Like lite som vi tror at actionfilmer gir en realistisk skildring av konflikthåndtering. Vi heier ikke på Bruce Willis, mens han senker et helikopter med en bil, fordi vi tror det er spesielt realistisk. Ei heller burde vi tro at sexposisjoner som er designet for å ha to kameraer klistret opp i underlivet, virker like behagelig på soverommet hjemme.

For predikantene som har fått ekteskapet sitt ødelagt av dette vanskelige skillet mellom ”det ytre livet og et hemmelig liv som oppleves skittent” kan det også være greit å informere om at de fleste kvinner i den virkelige verden ikke smiler og tar det som et kompliment når du helt ut av det blå begynner å kalle henne for en ”skitten tøs”.

Man må jo være radikal feminist eller kristen dogmatiker for ikke å skjønne at puberteten er et ganske naturlig tidspunkt og begynne å interessere seg for slikt.

Men så kommer selve kronargumentet. Predikanten har funnet frem canadisk forskning som viser at en tredjedel av alle landets 13-åringer har sett porno. Leder i Kvinnegruppen Ottar, Ane Stø, kan bekrefte dette og legger til at det slett ikke er uvanlig at ”barn ned i 11 års alder tar sitt første tastetrykk med «porno» eller «puling»”. Det er nesten så man hører ”gispet” fra menighetskorridorene.

De har antakelig fortrengt sine egne tidlige ungdomsår da de skamfullt merket at noe uvanlig begynte å skje nedentil, mens foreldrene i god pietistisk ånd ga dem streng beskjed om å holde hendene fromt over lakenet om natten.  Man må jo være radikal feminist eller kristen dogmatiker for ikke å skjønne at puberteten er et ganske naturlig tidspunkt og begynne å interessere seg for slikt.

Liten skade
Selv ble jeg introdusert for porno da jeg må ha vært omtrent 9-10 år, ikke pga puberteten, men fordi de eldre gutta på barneskolen hadde fått tak i et par pornobøker, og var svært nysgjerrige på innholdet. De oppdaget imidlertid raskt at det hadde sine ulemper å følge dårlig med i norsktimen ettersom bøkene stort sett inneholdt tekst. Jeg kan derfor takke mine foreldre for at jeg ble introdusert for porno på et såpass tidlig tidspunkt. Både mamma og pappa var veldig opptatt av at jeg hadde lært å lese og skrive godt før jeg begynte på skolen. Lite visste de at denne opplæringen skulle bli brukt til høytlesning av Cupido under lekestativet på skolen etter skoletid.

Det mest ironiske her er at kirken er mer besatt av sex enn noen.

I ettertid kan jeg ikke se at jeg tok veldig stor skade av denne erfaringen (selv om Kvinnegruppen Ottar antakelig har en annen oppfatning), selv om et litt mer opplysende program som ”Trekant” antakelig hadde vært bedre. Det hadde vært interessant å høre hva predikantene mener om det. Det ville ikke forundre meg om denne gjengen som mener at porno er ”et av våre største samfunnsonder” (sammen med fattigdom og klima da regner jeg med?) er mot dette også.

Det mest ironiske her er at kirken er mer besatt av sex enn noen. For alle oss andre er det en ganske naturlig, spennende og morsom aktivitet. Litt som mat, bare mer spennende, for å bruke en sammenligning Stephen Fry har benyttet før meg. ”De eneste menneskene som er besatt av mat er anorektikere og sykelig overvektige, og det er i erotiske termer kirken i et nøtteskall.”

Reklamer

Read Full Post »

Gode intensjoner fritar en ikke for plikt til å følge lover og regler. Det er det enkelte som trenger å minnes om i disse dager.

Det er selvsagt helt greit at regjeringen mener at feministisk selvforsvarskurs er et offentlig ansvar. Det mener de jo om stort sett alt annet også. Jeg for min del er uenig. Jeg blir naturligvis glad hvis en kvinne som forsøkes overfalt klarer å banke voldtektsmannen sønder og sammen, men jeg mener ikke at det er et offentlig ansvar å lære verken gutter eller jenter selvforsvar.

Det offentlige ansvaret må være å skape mest mulig trygghet gjennom de naturlige offentlige rammene; politiet og rettsvesenet, og så er det heldigvis mange ulike frivillige organisasjoner som lærer bort ulike former for kampsort og selvforsvar.

Lysbakken-saken handler imidlertid ikke om hvorvidt man mener at Jenteforsvaret er et bra tiltak, eller hvorvidt Lysbakken og hans statssekretærer har hatt gode intensjoner. Intensjonene er helt uvesentlig. Det er og blir sånn at når man forvalter skattebetalernes penger, så medfører det et visst ansvar. F.eks. kan man ikke bare selektivt dele ut penger til enkeltaktører uten videre, slik man kan hvis man forvalter sine egne private midler. Det handler om at man er forpliktet til å forsikre seg om at skattebetalernes penger er forvaltet på en best mulig måte.

I saken om Jenteforsvaret er det ganske tydelig at det ikke er blitt gjort.

Tidligere SU-leder, Mali Steiro Tronsmoen, fatter ikke at ordet korrupsjon blir brukt.

”Når ordet korrupsjon brukes, er det helt vilt. Dessverre er jeg redd en meget god sak og en viktig sak, nemlig kampen mot vold, drukner i støyen fra medier og opposisjon som har bestemt seg for å ta Audun Lysbakken”, sier Steiro Tronsmoen

Tidligere RV-leder, Aslak Sira Myhre, er inne på noe av det samme:

”Det er rimelig å anta at det ikke var grådighet eller maktbegjær, men genuin tro på at slike kurs virker, som drev de involverte.”

Begge poengene er direkte irrelevante. Det er hvordan pengene er tildelt som er årsaken til kritikken, ikke hvorvidt man er enig eller uenig i tiltaket, eller om tiltaket er gjort med gode hensikter. Det er ingen som tror at Lysbakken vil noe annet enn å bekjempe vold mot kvinner.

Opposisjonen er, naturlig nok, uenig i mange ting posisjonen gjør hele tiden, og da argumenterer man politisk. Det kunne man godt gjort i denne saken også. Når argumenter om korrupsjon legges frem er det koblingen mellom SU og Regjeringen det er snakk om, og ikke tiltaket i seg selv. Det burde være unødvendig å minne om det.

Argumentene til både Sira Myhre og Tronsmoen faller også på stein grunn når vi vet at organisasjonen KIK, som bl.a. har gitt kurs til SU, og består av selvforsvarinstruktører med bakgrunn i TaeKwon Do eller Karate, har holdt på med dette i årevis. Dersom det virkelig var kampen mot vold som utelukkende sto i fokus ville det vel vært naturlig å ta med denne organisasjonen i en anbudsprosess?

Når pengene i stedet ble gitt direkte til SU er det ganske naturlig å anta at finansiering av, og verving til, SUs medlemsaktiviteter har vært et sekundærhensyn om ikke annet. Jeg har problemer med å se de faglige vurderingene som skulle tilsi at det var naturlig å gi en gjeng ungdommer med noen timers opplæring disse pengene, fremfor kampsortutøvere med mange års erfaring.

Det er godt mulig SU og Regjeringen bare har hatt gode intensjoner. Men korrupsjon er fortsatt korrupsjon, uansett hvor godhjertet den er.

Read Full Post »