Altså, husokkupanter «!¤#¤&%¤/%»#¤#¤/¤/#

Jeg vet ikke helt om jeg skal bli sint, rulle rundt på gulvet i kramplatter, eller grine på vegne av menneskeheten som har klart å fremskape slik dumskap, når husokkupanter på Ekeberg kaster seg inn i samfunnsdebatten om utviklingen av «lokalsamfunnet sitt».

Aller først, jeg har ikke engasjert meg så veldig mye i debatten om Christian Ringnes’ tilbud om å finansiere skulpturpark på Ekeberg. På den ene siden synes jeg det er flott at folk som har mye penger har lyst til å være med på å betale for- og sette sitt preg på samfunent rundt seg, samtidig så er det ikke slik at man kan få lov til å realisere et hvilket som helst prosjekt hvor man vil, bare man har penger.

Personlig synes jeg Ringnes’ forslag til skulpturpark virker spennende, særlig ettersom skulpturene spiller på budskap der menneskekroppen brukes som virkemiddel. Jeg tror dette vil passe fint inn i Oslo som kulturby, ettersom byen allerede er kjent over hele verden for skuplturene i Vigelandsparken. Uansett, byrådet må selvsagt vurdere hvorvidt det er dette man ønsker, eller noe annet.

Det jeg stusser over er argumentene som har kommet mot denne parken. Det virker som de fleste først og fremst reagerer på at forslaget kommer fra Christian Ringnes, ikke forslaget i seg selv.

Abid Raja, har f.eks. brukt som argument at «når man gir en gave så følger det ikke spesielle forpliktelser med». Man må jo være særdeles kreativ for å komme med en så absurd tolkning. Ringnes’ tilbudte gave til Oslo kommune er skulpturpark, ikke en pengesum. Hvis Abid Raja mener at det er mottaker som bestemmer hva man skal få når noen gir en gave, så kommer jeg i hvert fall til å takke pent nei til eventuelle invitasjoner til bursdagsselskap hos Raja i fremtiden.

Ringnes har kommet med et generøst tilbud til Oslo kommune om å finansiere en skulpturpark på Ekeberg, fordi han har lyst til å tilføre området noe han synes vil være vakkert. Så kan Oslo kommune takke pent ja eller nei til dette tilbudet, men man kan altså ikke forvente at Ringnes helt uten videre skal betale masse penger for noe han selv ikke får være medå bestemme hvordan skal se ut. Hvis byrådet vil bestemme dette helt selv, så får de betale det selv med skattebetalernes penger, og forsvare det ovenfor dem etterpå. Hvis de vil at Ringnes skal betale av sin egen lomme, så får de finne seg i at Ringnes bestemmer hva han er villig til å betale for.

Tilbake til saken, for det er siste innslag i denne debatten som motiverte meg til å skrive denne bloggposten. Nå har nemlig en gjeng husokkupanter slengt seg på skulpturpark-debatten. Fra sin okkuperte villa i Ekeberg, varsler Martine og Synne Værnes og Matias Enger at de nå skal kjempe mot skulpturparken fra sitt okkuperte «hjem». De mener tydeligvis at det å bryte seg inn i andres hjem, gjør en til en viktig stemme i utviklingen av området rundt seg. Logikken – eller mangelen på sådan – er rett og slett imponerende.

Det morsomste sitatet fra disse nye sumfunnsengasjerte okkupantene kommer når de begynner å kritisere byrådet:

– »Vi synes det er respektløst fra byrådet å legge til rette for Christian Ringnes’ park. Hver gang vi prøver å lage et tilbud, så blir det slått ned på», sukker husokkupant Matias Enger.

Jeg pleier å være litt mer edruelig i glosebruken, men jeg tror det trengs litt sterkere medisin her, så hør nå her – ditt mehe – forskjellen på deg og Christian Ringnes, kjære Matias Enger, er at Ringnes forslag innebærer at han betaler for seg. Mens Ringnes byr på et gratis kulturtilbud til Oslos innbyggere, byr du og disse okkupantene på en gjeng irriterende utskudd som byrådet må bruke skattefinansierte politiressurser på å fjerne ved makt.

Det er altså ikke slik at man bare kan bryte seg inn på andres private eiendom, og deretter legetimere okkupasjonen ved å kalle det et tilbud.

Jeg trives egentlig veldig godt i mer teoretiske yrker, men det er få ting som motiverer meg mer til å søke politihøgskolen, enn tanken på den indre tilfredsstillelsen ved å kaste ut slike husokkupanter.

Read Full Post »

Boligfascismen har kommet

De nye boligforskriftene som pålegger alle nybygg å legge til rette for universell utforming har trådt i kraft, og dette var sak på bl.a. Dagsrevyen i dag (der kan du lese mer detaljert om hvordan reglene påvirker, og se innslaget). Jeg har tidligere omtalt disse forskriftene som boligfascisme her på bloggen. Det er ingen overdrivelse.

I absolutt alle nybygg må utbygger nå legge til rette for snusirkler for rullestol i samtlige rom, i tillegg er det en rekke forskrifter for særlig bad. Dette gjelder også små toroms-leiligheter som er ment for studenter. Forskriftene innebærer at en leilighet som i utgangspunktet var planlagt å ligge på 29 kvadratmeter øker til 36 kvadratmeter, og prisen blir selvfølgelig tilsvarende dyrere.

Prisen for dette er det selvfølgelig de unge kjøperne som får. De små leilighetene som egentlig skulle være de aller rimeligste blir nå markant dyrere. På oppdrag for NRK har den største aktøren i bransjen regnet ut hvor mye de nye kravene vil koste for kjøperen. En leilighet på 35 m2 på Ensjø, solgt for 1,5 mil, vil med nye regler bli 14 kvadratmeter større og koste 2,1 mil. kroner.  Det er mulig dette er småpenger for statsrådene borte i regjeringskvartalet, men for en student som ønsker å skaffe seg egen bolig er 600.000 ekstra en mer enn betydelig sum. For mange unge vil det innebære at de ikke har råd til å kjøpe egen bolig.

På Dagsrevyen i dag sa kommunalminister Liv Signe Navarsete at ”vi i 2010 bør vi har kommet dit at alle boliger er tilpasset for alle, sier Liv Signe Navarsete”.

Nei Liv Signe, vi bør ikke, vil ikke, og skal ikke komme dit. Hvorfor? Fordi folk er forskjellige, og har forskjellige behov. En student som ønsker en rimelig bolig i studieperioden har helt andre behov enn når han har fylt 30, har fast jobb, høyere inntekt og kanskje tenker på å begynne å stifte familie.

Fra før av har Liv Signe uttalt at de nye reglene for bygging av boliger skal gjøre at de «er tilpasset hele livsløpet». Jeg lurer på hvor mange studenter Liv Signe kjenner som flytter inn i små billige leiligheter eller kollektiv for å få råd til å fokusere på studiene, og samtidig drømmer om å bli boende i studentboligen til de er pensjonister. Man må jo være senterpartist for ikke å forstå det innlysende faktum at folk flytter på seg.

De nye boligforskriftene er håpløs detaljregulering som rammer usosialt. I tillegg får den ganske tragikomiske konsekvenser, for sammen med de nye reglene kommer det ingen forskrift om heis. Så i 3. etasje er utbygger altså pålagt å lage snusirkler for rullestol i hvert rom, mens rullestolbrukeren fortsatt må gå trappen opp 3 etasjer for å komme opp i leiligheten.

I stede for å lage nye forskrifter bør plan og bygningsloven gjennomgående liberaliseres. Da kan utbygger tilpasse boligen ulike kjøperes ulike behov.

Så kunne regjeringen da f.eks. laget en ordning som kompenserte handikappede med dårlig råd for den økte kostnaden det vil innebære å kjøpe en universelt utformet bolig. Det ville også skapt et økonomisk incentiv for utbygger, samtidig som man treffer de det gjelder uten å ramme alle.

I stedet sørger regjeringen for at det med all sannsynlighet blir bygget mindre nye boliger tilpasset for unge. Makan til korttenkt politikk skal man lete lenge etter.

Read Full Post »

Boligfascisme

Det er virkelig noe riv ruskende galt som er i ferd med å skje i et samfunn, når eiendomsretten; en våre mest grunnleggende rettigheter, kan utsettes for helt vanvittige overgrep nesten uten debatt.

Fra og med 1. juli kommer det nye krav til universell utforming ved bygg av nye boliger. Universell utforming er ikke noe nytt. Det burde være en selvfølge at byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte, så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Et samfunn med muligheter for alle må legge opp til at også folk med nedsatt bevegelsesevne, i størst mulig grad, skal kunne fungere i samfunnet av egen hjelp. Universell utforming i det offentlige rom er derfor ingen problematisk sak.

De nye kravene i Plan- og bygningsloven krever imidlertid ikke bare universell utforming i det offentlige rom, men omfatter alle nye boliger som skal bygges. Ett av kravene er at alle nye boliger skal ha minst ett bad som er tilrettelagt for rullestolbrukere. Det vil altså fra 1. juli være forbudt å bygge et nytt hus uten handicap toalett. Hvordan det er mulig å fatte et slikt vedtak, nesten uten debatt, er meg fullstendig ubegripelig.

Skremmende
Det mest skremmende er også at det kun er de økonomiske hensynene som er vurdert. Disse nye kravene vil selvsagt gjøre det mye dyrere å bygge ny bolig. Boligentreprenør Selvaags beregninger viser at byggekostnadene på en toroms på 46 kvadratmeter vil øke med nærmere 430.000 kroner, som følge av de nye kravene til bad. Dette er et stort problem da det vil gjøre et allerede dyrt boligmarked enda dyrere, noe som særlig vil ramme førstegangsetablerere. Det er likevel det prinsipielle her som er det viktigste, og det er skremmende at dette knapt har vært diskutert.

Hensikten med de nye kravene er at det skal «sikre likestilt deltakelse for alle», men når i all verden ble deltakelse i folks private hjem en rettighet for alle? De nye boligreguleringene legger altså det grunnleggende premisset for samfunnet, at alle skal ha mulighet til å ferdes fritt i et hvilket som helst hjem i Norge.

Flere påbud
Og handicaptolaett er ikke det eneste påbudet. Fra om med 1. juli er bl.a. følgende påbudt ved bygging av nytt bad:

– Rommet skal ha plass til en hinderfri snusirkel, som har en diameter på 1,5 meter utenfor møbleringssonen

– Dusjhodet skal kunne høydereguleres mellom ca 900 millimeter og 2,1 meter over gulvnivå.

– Gulvet skal være sklisikkert

Til og med fargene og belysningen på badet er regulert:

– Dersom det leveres belysning, skal den være avblendet

– Kontrastfarger mellom flater og inventar skal forenkle orienteringen

Vil dette altså bety at det nå er forbudt å ha samme farge på badekaret og gulvet?

Det er så dumt at jeg ikke kunne ha funnet på det i min villeste fantasi.

Farlig vei
Her begir man seg ut på en svært farlig vei:
– Skal ikke også hundeallergikere ha lik rett til deltakelse overalt? Burde ikke da hundehold forbys? Eller man burde i hvert fall påby alle hundekjære mennesker å ha hunder som ikke røyter, slik at hundeallergikere skal ha mulighet til å ferdes fritt i folks hjem.
– Likeledes burde vel sentralstøvsuger være påbudt, for å sikre astmatikeres rett til lik deltakelse overalt.
– Kjøkkenutstyr, bad, osv… bør jo også være tilpasset veldig kortvokste mennesker, slik at vi ikke hindrer deres rett til deltakelse overalt.
– Eller hva med rullestolbrukerne som ikke har noen til å hjelpe seg i hjemmet? Burde vi ikke for deres skyld forby hus med flere etasjer, eller i det minste innføre et påbud om heis i alle nye bygg?

Det åpenbare her er selvsagt at det er den enkelte som best vet hvordan den ønsker å tilpasse sitt hjem etter eget behov. Det er ingen andre enn den enkelte som har noen rett til å ferdes i noens eget private hjem, og det er ingen andre enn den enkelte som burde ha noe å si for hvordan noen skal innrette hjemmet sitt, annet enn helt grunnleggende sikkerhetshensyn.

Min eiendom er min eiendom. Jeg er veldig for universell tilrettelegging i det offentlige rom, men en det bryter jo ikke med noens bevegelsesfrihet, eller muligheter, at jeg ikke har handicap-toalett på badet mitt. Det er ingen som har rett til å få ting tilrettelagt for seg i mitt private hjem. Om jeg vil ha et trangt, glatt, upraktisk bad, med helt ensidige farger og blendende belysning, så bør det være mitt valg og ingen annens.

Read Full Post »