Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for februar, 2010

Neida, du ser ikke syner. Jeg skal faktisk argumentere sterkt FOR en avgift i dette blogginnlegget.

Debatten raser i Bergen om dagen, etter at Bergens Unge Høyre gikk imot sin lokale Høyre-forening, og vedtok et ja til køprising. Jeg har forståelse for at Monica Mæland og Bergen Høyre er intuitivt skeptisk til å innføre nye avgifter for å løse et problem, det er jeg også, men Mælands alternativ; partalls- og oddetallskjøring, er en betraktelig større inngripen i folks hverdag, og mye mer usosialt.

Bergen Høyres årsmøte, brukte Mæland talerstolen til å belære Unge Høyre, og deres forslag om køprising: «Er det noen som tror at luften i Bergen hadde vært mindre giftig om vi hadde en køprisavgift på 20 kroner? Hvis Unge Høyre vil belære oss om at Arbeiderpartiets avgiftspolitikk virker, så er det lov å reise en finger i været», sa Mæland med henvisning til Bergens Unge Høyres leder, Peter Christian Frølich (som overbeviste både leder i Hordaland Høyre, Martin Smith-Sivertsen, tidligere kommunalråd Inger Margrethe Presterud, og stortingsrepresentant Henning Warloe, på årsmøtet).

Jeg kjenner ikke de indre forholdene lokalt i Bergen Høyre, men jeg har tidligere hatt et inntrykk av Monica Mæland som en fornuftig og dyktig dame. I lys av hennes uttalelser i denne saken begynner jeg imidlertid å lure litt. Hennes argumenter er lite treffende, og den ideologiske ryggraden virker litt fraværende.

Alternativer
Luftforurensingen og bilkøene i Bergen sentrum er i ferd med å bli et stort problem. Det er i praksis to sannsynlige alternativer til løsning på dette problemet:

1) Partalls- og oddetallskjøring

Partalls- og oddetallskjøring er en drastisk direkte restriksjon på bilføreres rett til å kjøre bil på bestemte dager. Ordningen går ganske enkelt ut på at registreringsnummeret på bilen din avgjør hvorvidt du har lov til å kjøre på bestemte dager. Slutter registreringsnummeret på bilen din på et oddetall har du kun lov til å kjøre på datoer med oddetall. Brudd på reglene straffes med kraftige bøter.

Dette er  begrensning av bilkjøring, helt uavhengig av pris og nødvendighet, og det vil ramme mye mer usosialt enn køprising. Det vil ramme alle dem som virkelig har et behov for å komme seg frem med bil, enten det er snakk om en vareleveranse, eller en mor som må kjøre ungene sine til barnehagen. Dette er en form for planstyring som ikke henger sammen med markedsprinsipper eller konservativ tenkning på noen måte.

2) Køprising

Køprising er derimot en markedsorientert ordning, som baserer seg på et ganske enkelt prinsipp; når det er knapphet på en gode, blir den også dyrere. Plassen i Bergen sentrum er begrenset, og for mye trafikk går utover miljøet i byen. Kulden gjør at lufta over bakken kjøles ned og presser den varme lufta oppover. Dette fører til et kuldelokk, som stenger røyk, støv og eksos inne. Bergen har derfor i perioder vært den mest forurensede byen i Europa, de siste månedene.

Køprising er en måte å redusere forurensingen og køene på som ikke hindrer folk i kjøre bil basert på et tilfeldig registreringsnummer, men på nødvendighet. Ved køprising er det først og fremst dem som har minst behov for å kjøre bil som vil la bilen stå. Den negative konsekvensen er naturligvis at det vil koste mer for dem som har behov for å kjøre bil, men slik er det også overalt ellers i samfunnet. Hvis det er stor etterspørsel og begrenset tilbud går prisen opp. Da går tilbudet til dem som har mest behov for det.

Hvis det er forventet stor etterspørsel etter konsertbilletter, vil som regel prisen settes deretter. Skulle man fulgt Mælands eksempel, burde man kanskje også luket ut alle med et personnummer som slutter på partall eller oddetall på festivaler med offentlige tilskudd i sommer, for å hindre «usosiale» elementer. Det blir rett og slett for dumt. Hadde veiene i Bergen vært private, ville køprising antakelig vært innført for lenge siden. Når markedet styrer, ordner forholdet mellom tilbud og etterspørsel problemet. Når det offentlige ser bort ifra markedsmekanismene blir det i stedet kø og kaos. Bergen er et godt eksempel på det.

Forslag
Jeg skal likevel komme med et forslag til et slags «kompromiss» som vil gjøre at både Mæland og Unge Høyre kan gå ut av denne saken med hevet hode, og resultater å vise til. I stede for å innføre håpløs detaljregulering av den enkeltes bilkjøring burde Mæland, i tillegg til køprising, sørge for at det er et tilstrekkelig busstilbud, slik at folk med dårlig økonomi har et alternativ til å betale ekstra for å kjøre bil i sentrum.

Avslutningsvis legger jeg ved en video fra LA som eksemplifiserer problemstillingen ganske greit:

Reklamer

Read Full Post »

(LES HELE INNLEGGET PÅ MINERVA.AS)

Vi er i ferd med å få en utvikling der prinsippet om at «vi alle lever på hverandres arbeid» erstattes med: «vi snylter mange på noens arbeid». Det er på tide å ta sykelønnskutt på alvor.

Rettigheter er essensielt for ethvert fungerende samfunn. Retten til liv, eiendom og søken etter lykke er, etter mitt syn, de mest fundamentale verdiene i et liberalt demokrati, men rettighetsbegrepet har via norsk venstreside begynt å få en merkelig allmenn betydning. For rettigheter som tidligere innebar at staten skulle sikre din frihet fra maktmisbruk og hindringer, er nå blitt til en omfattende rett til å kreve at staten legger alt til rette for deg, uten ekstra kostnader.

Enkelte ser ut til å tro at retten til liv innebærer at staten skal puste liv i lungene dine, at retten til eiendom betyr at staten skal putte eiendeler i fanget på deg, og at det av en rett til søken etter lykke følger at staten skal servere deg lykke på et fat. Mange nordmenns, og særlig norske politikeres, holdninger til velferdssamfunnet er i ferd med å ligne en aksjespekulant som vil ha lavest mulig risiko og høyest mulig avkastning, samtidig som eventuelle tap dekkes av det store fellesskapet. Det er et regnestykke som ikke går opp i lengden.

LES HELE INNLEGGET PÅ MINERVA.AS

Avislenker: Dagbladet, VG, Nettavisen, VG

Read Full Post »

Mohyeldeen Mohammad er Norges mest omtalte mann de siste dagene etter hans uttalelse om at homofile bør drepes, fulgt opp av utsagn om bl.a. hyllester til Bin Laden, at Norge er i krig med muslimer, at det vil komme terrorangrep og at vi er et skittent folk.

Mohammads uttalelser er egentlig ikke verdig stort mer omtale enn man ville gitt en hvilken som helst annen tulling. Han representerer ikke muslimer. Den klare majoriteten av muslimer er naturligvis ikke ekstremister. Prominente talspersoner for muslimske miljøer i Norge, som f.eks. tidligere leder i muslimsk studentsamfunn, Usman Rana, har tatt fullstendig avstand fra uttalelsene og kalt dem en trussel mot tradisjonell islam. Jeg skal derfor ikke vie noe mer tid til indirekte diskurs med Mohyeldeen Mohammad – en person som er fullstendig blottet for enhver form for fornuft.

Jeg skal bare komme med en liten oppfordring:

Dersom du skulle gå lei Sharia-studiene dine, og finne ut at du har behov for å kanalisere ditt hig etter oppmerksomhet på en annen måte, foreslår jeg at du stiller opp slik i neste Gay parade (i vårt vestlige samfunn som er totalt overlegent ditt forskrudde livssyn har vi nemlig aksept for, og ser på slikt med et humoristisk blikk):

(ideen til bildet er undertegnedes ansvar, mens selve bildet krediteres en kompis som foretrekker å være anonym)

og vifter med dette flagget:

(Avislenker: VG, VG2, VG3, VG4, VG5, VG6, VG7, VG8, VG9

Oppdatert: VG: Henlegger trusselanmeldelse mot Mohammad )

Read Full Post »

Jeg skal ærlig innrømme at demonstrasjonsånden ikke akkurat er det som står sterkest blant Unge Høyre folk. Vi som tror at samfunnet forandrer seg gradvis, og som ser samfunnets institusjoner som et resultat av lange tradisjoner, sprunget ut av en rekke forskjellig politiske, kulturelle og sosiale omstendigheter. For oss som har en intuitiv frykt for store abstrakte planer for radikale politiske, økonomiske og sosiale reorganiseringer av samfunnet, er ikke protestrop utenfor Stortinget det som faller mest naturlig.

Men, det gjør også budskapet desto sterkere når vi konservative får demonstrasjonsånden i oss. For er det en ting som trekker Unge Høyre folk ut i kulden (i hvert fall undertegnede og et par til), i demonstrasjon forann Stortinget, så er det når ytringsfrihet, og grunnleggende demokratiske rettigheter brytes på det groveste. Nå er jeg helt forfrossen på tærne etter å stått utenfor Stortinget i nesten 2 timer, i altfor tynne sokker, sammen med iranere som viser sin avsky mot prestestyrets totalitære maktbruk.

Leder i Unge Høyre, Henrik Asheim var en av dem som holdt apell under dagens demonstrasjon. Unge Høyres budskap var klart og tydelig:  Norge må bryte all diplomatisk kontakt med det iranske regimet, og kalle ambassadøren hjem. Dette støtter jeg 100%. Diplomatiske virkemidler må alltid være første skritt, men diplomatiske virkemidlers legitimitet avhenger av at det følges opp med konsekvenser dersom forhandlingene ikke fører frem. Det er nå tilfellet med Iran. Dialog med Iran har ikke ført til noenting, det har bare gitt det sittende fascist-regimet mer tid til å fullføre sine atomplaner. Nå må krafitge sanksjoner, og full isolering av det iranske prestestyret, være neste skritt.

I August i fjor kunne mediene melde om over 100 kvinner og menn som var gruppevoldtatt av fangevoktere i Iran. De siste månedene har over 1000 mennesker blitt arrestert, og i løpet av de siste dagene bare har en rekke aktivister, bloggere og journalister blitt arrestert av iranske myndigheter som ønsker å kneble informasjonsflyten utover Irans grenser. Flere av disse risikerer nå dødsstraff.

Samtidig med demonstrasjonen i Oslo i dag, har det vært demonstrasjoner i Iran. Bare i løpet av den tiden jeg sto ute forann Stortinget kom det beskjeder om iranske demonstranter som var drept. Dette motet disse menneskene viser er helt ubeskrivelig. Befolkningen i Iran risikerer nå livet sitt for å kreve grunnleggende rettigheter som burde være en selvfølge for alle mennesker. Flere har nå gitt sitt liv i kampen for ytringsfrihet og demokrati. Deres eneste forbrytelse er å bruke sin rett til å demonstrere mot dem som styrer. Det er på tide at de får vår fulle anerkjennelse. Det får de kun ved at vi fordømmer Iran med de sterkeste virkemidlene vi har.

Obamas tilnærming til saken er i ferd med å endre seg kraftig. I mai 2008 snakket Obama stort sett om dialog. Fokuset har nå gått fra dialog til sanksjoner.

Obama i mai, 2008:


Obama i februar 2010:


Obama trenger nå verdensopinionens fulle støtte. Obama kan true Iran militært. Norge kan det ikke. Men Norge kan gå frem med et eksempel som i beste fall vil gi ringvirkninger i våre naboland og hos våre ølvrige vestlige allierte. Dette regimet har ikke diplomatiske interesser. Iran styres av et maktsykt vokterråd uten andre interesser enn sin egen trang til å kue befolkningen. Iran, et av verdens grusomste regimer, er nå i ferd med å anrike uran på et nivå som KUN kan brukes til produksjon av atomvåpen. «Iran er nå en atommakt», sa president Mahmoud Ahmadinejad i sin tale til folket i dag. Det er ikke lenger noen tvil om Irans intensjoner.

Militær styrke og diplomatisk innflytelse henger uløselig sammen enten man liker det eller ei.  Atomvåpen vil gi Iran enda et maktmiddel som kan føre til en forlengelse av deres mulighet til å fortsette undertrykkingen og mishandlingen av befolkningen sin. Dette kan ikke Norge eller noe demokraitsk land sitte stille å se på. Det må fordømmes på det kraftigste.

Norge må nå bruke det sterkeste virkemiddelet et lite land som oss kan ta i bruk. Vi må stoppe alle diplomatiske forbindelser med Iran, trekke ambassadøren vår tilbake, og gi Obama beskjed om at Norge vil gi sin fulle støtte, også økonomisk, til alle mulige sanksjoner mot Iran.

Demonstrantene i dag ropte slagord som: «Ned med diktatoren», «Khamenei er terrorist, ned med terroristen» og «Ned med fascist-regimet i Iran».

Norge må gi sin fulle støtte til disse menneskene. 

Read Full Post »

Aftenposten i dag melder at Oslo kommune vil gjøre Majorstuen skole til landets fremste eliteskole innen musikk. Kunnskapsdepartementet mener imidlertid at tilbudet kan være lovstridig.

Jeg mener dette er et flott tiltak. Barn med et ekstra talent for musikk vil få tilbud om ekstraundervisning, eller rettere sagt eliteundervisning, der de kan utvikle sitt talent videre. «Endelig var det noen som våget å ta ordet elitesatsing i sin munn», sier Oslos byråd for kultur og utdanning, Torger Ødegaard til Aftenposten. Jeg kunne ikke vært mer enig. Det er ikke noe galt med å dyrke frem særegne talenter. Jeg skjønner imidlertid ikke hvorfor man skulle stoppe med musikk. Det burde innføres eliteklasser i matte, norsk, engelsk og andre fag også. Det burde opprettes eliteskoler og eliteuniversiteter.

Barn spesielt har et enormt læringspotensiale, og det er direkte usosialt å ikke la dem med spesielle talenter få lov til å utvikle seg videre. Det går også utover de svake elevene. Tilpasset opplæring bør selvfølgelig gjelde for alle. De som sliter mer vil også ha større utbytte av å få undervisning tilrettelagt sitt nivå.

Jeg blir direkte opprørt av å tenke på alle de elevene som sitter i klasserommet hver dag og konsekvent henger etter fordi det aldri er noen som har tid til å sette seg ned med dem og lære dem de grunnleggende tingene de trenger for å gå videre. For mange er det ikke så mye som skal til heller, men med dette sosialdemokratiske enhetsperspektivet som forpester den norske skolen blir både flinke elever og elever som trenger litt ekstra hjelp i noen fag oversett.

Jeg kjenner lærere som må stå i klasserommet og undervise to ulike typer pensum i matte i en og samme time fordi nivået er så forskjellig. Tenk om denne læreren kunne få lov til å fokusere på en ting av gangen og lære alle elevene i klasserommet det de trengte.

Jeg har snakket med lærere som forteller meg hvor håpløst det er å skulle undervise engelsk i 7. klasse, når du på den ene siden har elever som ikke har lært seg fargene enda, og andre elever som allerede leser Harry Potter bøkene på engelsk, i samme klasse. Resultatet av denne enhetstankegangen er selvfølgelig at ingen av disse elevene får den undervisningen de trenger.

Mange skoler har også direkte nivåinndelt tilpasset opplæring, men de skjuler det så godt de kan fordi de er redd for at fylkesmannen skal få greie på det og tvinge dem til å legge om undervisningen sin selv om de oppnår resultater. Det er lærere som direkte har bedt meg om ikke å nevne deres skole ved navn i mine innlegg, fordi de er redd for at rødgrønne politikere skal stoppe praksisen. Vi har en situasjon der lærere bevisst skjuler sine gode eksempler fordi de er redd for at rødgrønne politikere skal gjøre situasjonen enda verre for elevene.

Dette må det bli en slutt på. Det er på tide at vi får en politikk som fokuserer på eleven. Det er INGEN som tjener på at skolen er tilpasset en gjennomsnittselev som ikke finnes.

Er det noen som kan forklare meg hvorfor det er sosialt å putte en gjeng elever med vidt forskjellig utgangspunkt inn i samme klasserom, med samme undervisning, og innbille seg at de skal lære seg like mye?

Er det noen som kan forklare hvorfor det er sosialt å holde mennesker tilbake, og hindre dem i å utvikle sine talenter og interesser?

Det er ikke noe som er mer usosialt enn å behandle ulike mennesker likt.

Jeg håper opplegget på Majorstuen skole gjennomføres, og at dette er starten på enhetsskolens gravferd.

Read Full Post »